Saksgang

Her kan du lese litt om saksgang i barnevernssaker.

Bekymringsmelding
En barnevernssak starter med en bekymringsmelding. Denne kan komme fra privat melder, eller offentlig melder. Anonyme meldinger skal behandles på vanlig måte.

En bekymringsmelding skal vurderes senest innen en uke etter at den er mottatt. Vurderingen er hvorvidt det er grunnlag for å starte opp undersøkelsessak.

§ 4-2. Meldinger til barneverntjenesten.

Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.

Barneverntjenestens beslutning om hvordan meldingen skal behandles, kan ikke påklages.

Undersøkelsessak

Dersom det vurderes at det er rimelig grunn til å anta at det foreligger en situasjon som kan føre til behov for tiltak etter barnevernloven, skal saken undersøkes.

Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Kunnskap om undersøkelsen skal ikke spres unødig.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige til å gjennomføre hele, eller deler av undersøkelsen.

Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen 3 måneder. I særlige tilfeller kan fristen utvides til 6 måneder.

En undersøkelse kan bl.a gjennomføres ved samtaler på barneverntjenestens kontor, besøk i hjemmet, og innhenting av informasjon fra instanser som kan belyse saken. Undersøkelsen skjer i nært samarbeid med foreldre.

Når det foreligger alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon, plikter offentlige myndigheter etter pålegg fra barneverntjenesten, å gi informasjon. Foreldre eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse gjennomføres ved besøk i hjemmet. Om nødvendig kan barneverntjenesten få bistand fra politi for å gjennomføre en undersøkelse.

Undersøkelsen regnes som avsluttet når barneverntjenesten har konkludert, enten med henleggelse eller med behov for tiltak fra barneverntjenesten. Dette kan enten være frivillige hjelpetiltak eller tvangsvedtak. Barneverntjenesten kan ikke sette i verk tvangsvedtak uten at det foreligger vedtak fra Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

§ 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-6, 4-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

§ 6-9. Frister og ileggelse av mulkt.

En undersøkelse etter § 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder.

En undersøkelse er gjennomført når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er besluttet henlagt. I de tilfeller tiltaket hører under fylkesnemndas myndighetsområde, regnes undersøkelsen som gjennomført når barneverntjenesten har framlagt begjæring om tiltak for fylkesnemnda i henhold til § 7-11.

Ved oversittelse av fristene kan fylkesmannen ilegge kommunen mulkt. Det samme gjelder ved oversittelse av fristen nevnt i § 4-2. Departementet kan giforskrifter om gjennomføringen av ordningen og om mulktens størrelse.