Solasangen

Tekst: Ole Haga.

Hvor havet på en solskinnsdag går brusende mot land,
der ligger Solagårdene med skumsprøyt om sin strand.
Du sagnomsuste Sola, ved gamle Hafersfjord,
jeg ser deg i en solgangsbris så feiende fra nord.
Det var da Erling Skjalgsson, en høvding av en mann,
som gav oss ry og ære utover Norges land.
Hvor før en blomsterslette av lyng og mose lå,
det spirer frem i solgangsbris små gyldne aker strå.

I trelldom slet så mange, til frihet vokste frem,
da diktet trellen sange og bygde seg et hjem.
De risset inn i rune, sin tanke og sin tro,
i kjærlighet de slet seg ut for evig her å bo.
Du sagnomsuste Sola ved gamle Hafrsfjord,
jeg ser deg i en solgangsbris, så feiende fra nord.
Vår arv fra Sagatiden, vi holder trofast ved,
og hegner om vårt akerland, i tro og kjærlighet.