Når du er bekymret for et barn

Når du er bekymret for et barn

Hva kan barn og ungdom gjøre?

Hvis du ikke trives på skolen eller hjemme, eller det har skjedd noe dumt eller vanskelig, kan det være godt å snakke med noen om det. Mange barn og ungdommer snakker med en venn eller foreldre eller andre de stoler på kan lytte og hjelpe. Du kan også snakke med en lærer eller helsesøster på skolen. De vil lytte til deg og hjelpe deg med å finne ut hva som er lurt å gjøre for at du skal få det bedre.

Hva kan foreldre gjøre?

Det er mye som kan gjøre det krevende å være foreldre. Det kan være ditt barn eller ungdom strever eller mistrives, eller du selv som strever med sykdom eller er i en vanskelig situasjon. Krevende foreldrerolle, konflikter i parforholdet eller etter samlivsbrudd er andre belastninger som kan være vanskelige både for voksne og barn. Da er støtte og hjelp fra andre viktig. Familie og nettverk kan gi god hjelp. Andre ganger trenger man som foreldre mer eller annen hjelp enn nettverket kan gi. Det er flere tjenester i kommunen som kan hjelpe i en vanskelig situasjon, enten det er du selv, barnet eller ungdommen eller familien din som har det vanskelig. Ta gjerne kontakt for hjelp eller råd selv om problemene ikke er store.

For mer informasjon om hvem du kan kontakte i kommunen, se her under fanen Kommunens tjenester. Du kan også kontakte familiesenteret hvis du lurer på hva slags hjelp dere trenger.

Det kan være vanskelig å be om hjelp eller vite når eller hvem man skal spørre. Vi har derfor lagt inn som fast rutine, at ansatte skal spørre alle foreldre om hvordan barnet og familien har det på ulike områder. Dette blir gjort når barnet ditt begynner i barnehagen for første gang, på helsestasjonen, og dersom du trenger hjelp fra NAV eller helsetjenester for voksne eller familier i kommunen.

Hva kan venner, naboer, nettverk, lag og organisasjoner gjøre?

Foreldre, voksenledere og trenere kan oppdage at barn eller ungdom de møter har det vanskelig. Da kan de snakke med barnet/ungdommen selv, trekke inn foreldrene eller andre voksne som kan hjelpe. Trenere og frivillige ledere er også viktige samarbeidspartnere for foreldre og ansatte når et barn har kjente utfordringer.

Hva skal ansatte gjøre?

Alle ansatte har plikt til å fange opp og følge opp hjelpebehov.

Dette omfatter situasjoner der barn og unge gir uttrykk for at de ønsker hjelp, situasjoner der foresatte ber hjelp, situasjoner der andre sier fra om at det kan foreligge hjelpebehov eller der du som ansatt selv har en uro eller bekymring.

Du som ansatt skal ta imot informasjon fra andre. Dersom det ikke er noe du selv kan følge opp, skal du sette vedkommende i kontakt med andre som kan hjelpe.

Har du som ansatt selv en bekymring, har du også plikt til å følge opp. Drøft med din leder. Snakk med barnet og/eller foresatte. Ta kontakt med andre tjenester. Ikke vent - det er viktig å få en rask avklaring på hvorvidt det foreligger hjelpebehov.

Rutine ved bekymring for et barn

Rutine ved bekymring for et barn

 

(Gjelder ikke ved mistanke om vold og eller seksuelle overgrep - Se Rutine ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep).

  1. Når du har en «vond» magefølelse/ uro/bekymring for et barn, ta saken opp på avdelingsmøte.
  2. Ved videre bekymring, ta kontakt med ped. leder/styrer. Fortell om bekymringen og lag sammen en oppfølgingsplan. (Plan på hvordan en skal gå frem ifh informere foreldre om bekymringen). Vær konkret og tydelig. Hva er en bekymret for? Hva ønsker en endring på?
  3. Ta kontakt med familien og avtal møte. Informer familien om bekymringene barnehagen har. Vær konkret og tydelig. (bruk tolk ved behov). Informer om mulige tiltak og forventninger om forbedring barnehagen har og hvilke konsekvenser det kan ha for barnet. Informer foreldrene om ulike hjelpeinstanser/ tiltak i kommunen. Spør foreldrene. Hva tenker de? Hva mener de er utfordrende? Dialog.
  4. Avdelingen har ansvar for å føre logg i denne perioden. Loggen kan inneholde endringer, fungering o.l). (Ped. leder har hovedansvar.)
  5. Ta oppfølgingssamtale med foreldrene etter 4 uker. Vurderer endringer.
  6. Ved fortsatt uro eller bekymring for barnet etter 4 uker: Ta dette opp med styrer som igjen innkaller familien til samtale. Ped. leder fører møte og forteller om barnehagen sine vedvarende bekymringer. Gi familien en måned til for å få til endring, hvis ingen endring må barnehagen melde sak til barneverntjenesten.
  7. Informer foreldre om at det blir sendt bekymringsmelding til barnevernet. Foreldre skal lese/ vite innholdet i denne før den sendes.
  8. Vær konkret i beskrivelsene av bekymringer. (Brukt stikkord i sjekkliste nedenfor som hjelp). Fortell om hva som er forsøkt i forkant av meldingen. Styrer har hovedansvar for denne.

Det er alltid en mulighet for å drøfte saker anonymt med barneverntjenesten, både i forkant av og i løpet av hele denne prosessen. Ta kontakt med barnehagen sin kontaktperson fra barneverntjenesten via mail, telefon.  

  • Hva kan/bør en reagere på?
  • Endringer av barnets atferd
  • Endring i foreldrenes atferd/levering/henting av barnetFerdigheter i lek/samspill med andre
  • Kognitive/språklige utfordringer
  • Dårlig hygiene/ikke klær etter vær/alder
  • Barnets reaksjonsmønstre/tilknytningsstil
  • Oppfatter foreldre barnet realistisk?
  • Foreldrenes omtale og spontan kommentering av barnet
  • Foreldrenes respondering av barnets initiativ, bekrefting, grensesetting, fysisk kontakt, blikkontakt
  • Generell oppfølging hjemmefra
  • Forholder seg til ulikt personell
  • Barnets humør, følelser
  • Barnets evne til å håndtere konflikter og frustrasjoner
  • Barnets fin/grov motorikk
  • Kosthold
Rutine ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep

Barnet forteller eller viser tegn på at det blir slått eller blir utsatt for seksuelle overskridende handlinger.

Still barnet oppfølgingsspørsmål: «Du forteller at ….». Still åpne spørsmål. Si «fortell», ikke «kan du fortelle». Lytt aktivt, gjenta det barnet forteller: «Hvordan var det å være deg da...». Repeter det barna forteller. Gode og vonde hemmeligheter. «Jeg er en voksen som barn kan fortelle hemmeligheter til.»

Ros barnet og si at han/hun er modig. «Barn skal ikke ha det sånn!». Ikke bryt barnets frie fortellinger i samtalen. Ikke vært redd for å spørre om vanskelige tema.

Ta opp det barnet har fortalt med din leder. 

Vurder behov for oppfølgingssamtale med barnet, helst dagen etterpå. Forbered deg godt til samtalen. Fortell hvorfor du ønsker å snakke med barnet igjen: "I dag skal jeg snakke med deg om (det barnet fortalte)".  

Barna må få en indre tillatelse for å fortelle. Hvis barnet er usikkert, spør hva som er det verste som kan skje om barnet forteller. Barn legger ledetråder til vokse de har tillit til. Det er dette vi må bygge videre på for at barna skal få den indre tillatelsen til å fortelle. Ikke begynn på nytt tema når du holder på å avslutte. Ros barnet og takk for samtalen, uavhengig av hvor mye det har fortalt.

Lag sikkerhetsplan med barnet.

Fortell hva du kommer til å gjøre videre. Spør barnet hva han eller hun tenker kommer til å skje hvis foreldrene får vite hva barnet har fortalt. Du kan ikke si at det skal bli bedre hvis barnet forteller, men det kan bli slutt på handlingen.

Hvis innholdet i meldingen er akutt (det blir vurdert at det er fare for barnets liv og helse), ring barneverntjenesten (Barnevernvakten etter klokken 15.15) med en gang.

Skriv ned sammen med din leder hva barnet har fortalt i en bekymringsmelding.

Er dere usikre, drøft eventuelle bekymringer anonymt med kontaktperson fra barneverntjenesten før dere skriver meldingen. 

Har du en «magefølelse» på at barnet blir utsatt for noe, uten at barnet har fortalt om noe bekymringsfullt, ta i bruk konsultasjonsteam i kommunen.