Helt siden vikingtiden har vi vist at vi ønsker å klare oss selv, vi liker å lykkes, og vi bygger stein på stein for å oppnå målene.

Å drive næring, passer godt for oss. Solabuen gjør skikkelig arbeid, tør å tenke nytt og satse.

Ca halvparten av arealet er jordbruksjord -så vi er fremdeles en stor og viktig landbrukskommune. Solabøndene produserer et rikt utvalg – og de tør stadig prøve nye ting. Vi er heldige som kan kjøpe kortreist mat av høy kvalitet. Til alle tider har solabuen verdsatt det jorda kan gi, og vi er rike på kunnskap og erfaring fra generasjonene før oss.

De fantastisk dedikerte folka i Sola historielag setter sin ære i å finne ut hvordan Sola ble Sola – og hvordan solabuen har utviklet seg.

Kommunen har en rik historie og jeg er glad for jobben historielaget gjør for å ta vare på denne. Folk flest er travle – men jeg mener vi må ta oss tid til å sette oss inn i hva vi en gang var og hvor vi kommer fra. Når vi er unge, har vi ikke alltid den største interessen for historie. Av erfaring, kommer dette ofte med alderen 😉

For det er faktisk sånn; Skal vi forstå framtida, må vi òg kjenne historien vår.

Ordfører Janne Stangeland Rege

Som ordfører er det naturlig for meg å være der for alle innbyggere – uansett hvem de stemte på.  Jeg har hatt mange hundre gode, sterke, inspirerende og givende stunder. Der du og jeg har blitt vi.

I møte med andre har jeg fått kjenne på vi-følelsen. At vi SAMMEN bygger Sola. Skulder til skulder jobber vi hver dag på våre felt for en god hverdag - og noen festdager.

Jeg visste kommunen hadde mange gode folk, men det er først som ordfører at jeg virkelig har fått oppleve og bli kjent med de utrolig dedikerte ansatte.

Tenk at Nina-Lisette Eklund Prøsch har stått på i kommunens svømmehaller i 50 år! Til glede for tusenvis av solabuer som har hoppet i bassenget og til slutt knekt koden og lært seg å svømme.

 Smail Lapo   - tidligere ungdomsskolelærer og ansatt på boligkontoret – nå pensjonist - fikk i år gave etter 25 år i kommunen. Han svarte på gratulasjonen med å takke: «Takk for at jeg kunne bidra!»

De ordene forteller mye om holdningen. Jeg er takknemlig for at vi har ansatte som Nina-Lisette og Smail som har betydd så mye for mange solabuer gjennom årene! Og Sola kommune har mange dyktige ansatte som går ekstra mil for at innbyggerne skal få så gode tjenester som mulig, gjennom alle livsfaser.

 Også ute på oppdrag som ordfører, er det ikke sjelden at jeg blir sprekkeferdig av stolthet over å få være ordfører for solabuen.

Forventningsfulle og spente blikk på første skoledag, vi-følelsen når vi heiser flagget på Rådhusplassen på nasjonaldagen eller tenner julegranen 1. søndag i advent. Samholdet når vi heier på Sola håndball-jentene, eller den helt eventyrlige arbeidsgleden når jeg besøker noen med tilrettelagt arbeid.

Å være ordfører innebærer også å stå stødig når det stormer. Kommunestyret i Sola vedtok i desember å legge ned Håland skole og Sola skole. Det er selvsagt både tungt og skuffende for de små lokalsamfunnene - og bortimot det tøffeste vi folkevalgte må ta stilling til.

Når beslutningen nå er tatt, må vi jobbe sammen for at sammenslåingen med de andre skolene blir best mulig for alle parter. Ta hensyn til hverandre og dra i samme retning.

Jeg kjenner meg trygg på at både elever, lærere og foresatte vil bli fornøyde med skolehverdagen når alt er på plass. 

Sola skal være en kommune hvor folk ønsker å bo, jobbe, drive næring og besøke. En kommune hvor innbyggerne våre opplever trygghet og får gode tjenester hele livet – fra første jordmorkontroll til siste omsorgsdag. For å lykkes, må vi prioritere ressursene klokt. Det betyr mange vanskelige valg.

Framover vil befolkningen i Sola – og resten av landet – bli endret.  Det fødes færre barn, og vi lever lenger. Dette utfordrer både velferdssystemet og hvordan arbeidskraften bør brukes. Vi må se framover, og vi folkevalgte må møte disse utfordringene med et varmt hjerte og et klokt hode. Vi må tenke på innbyggernes beste og gi gode tjenester -  samtidig som vi har en bærekraftig økonomi i kommunen.

For å møte fremtidens omsorgsutfordringer, bygger vi blant annet et nytt helsekvartal – en plass som skal være et hjem for beboere, og en trygg og attraktiv arbeidsplass for ansatte.

Roy Ove Wiik er arbeidsleder for B-gjengen på Soma. Gjennom praktisk arbeid og kjekke aktiviteter, er rusen mindre fristende. Ingen får være på jobb hvis de er rusa, men alle får en ny sjanse neste dag. Gjennom årene har Roy hjulpet flere til å bli rusfrie.

Det er viktig å gi alle mennesker sjansen til et godt liv. Hva som er et godt liv, er det selvfølgelig ingen fasitsvar. For meg handler det om å gi folk muligheter. Vi må inkludere, og invitere andre inn i varmen.

Noen føler seg mindre verdt dersom de ikke strekker til eller lever opp til egne eller andres standarder. Noen ganger går ikke ting slik en vil, og mange er for strenge med å felle dom over seg selv. Jeg møter mange ulike folk som ordfører – alle med sine unike historier – og jeg har stor forståelse for at det ikke alltid går «beine veien».

Jeg skulle ønske alle kunne se sin egen verdi utenifra og klare å sette pris på stort og smått en kan bidra med i samfunnet. I Sola skal det være plass til alle. Vi skal glede oss over mangfoldet og hverandres ulikheter. Ikke be andre om å endre seg, men heller se verdien av at ingen er helt like.

Noe av det verste en kan oppleve, er å bli holdt utenfor, ikke få ta del og ikke være en del av gjengen. Vi må ha omsorg for hverandre og dette gjelder både privat, på jobb og i samfunnet generelt.

Inviter folk med, oppmuntre de til å bidra og opplev gleden ved å inkludere for alle parter.

Amanda på Ranso ble spurt om hva hun liker aller best med å jobbe nettopp der. Hun tenkte seg litt om. Svarte at det beste var å lage stearinlys. Men Amanda hadde mer på hjertet: «Og så e det litt kjekt å ha pause. Og feri’…»

For det er jo sånn. Skal vi sette pris på ferie, må vi ha noe meningsfullt å gå til. Derfor er jeg utrolig glad for at vi har plasser med varig tilrettelagt arbeid. Går jeg innom på Sande Aktivitet og avlastning eller Ranso, går jeg enda gladere og rikere ut igjen.

I juni utfordret vi flere av disse til fotballkamp. Sola kommune trommet sammen et fotballag og utfordret Sola-Malaga.  De tok utfordringen på strak arm og både de og vi så fram til kampen i ukesvis.

Dagen kom, og kommunen stilte med nytrykte lagtrøyer. Sola-Malaga hadde heiagjeng.

Det fineste var at jeg opplevde at vi var på likefot. Jeg som aldri har spilt fotball, ble tatt på alvor som fotballspiller. Jeg opplevde i praksis vi-følelsen i laget mens vi spilte og at vi SAMMEN hadde det gøy— på tvers av lagene. Kampen ble en av de fineste dagene i ordførerjobben.  En dag jeg vil ta med meg resten av livet.

Det var Terese Selvig og Svein Erik Joa som fant ut at de ville starte et tilrettelagt fotballag. De hadde fulgt opp egne barn gjennom fotballen og da ungene ble store, ville de bruke noe av fritiden sin til glede for andre.   

Det viste seg at det var minst like gøy for Terese og Svein Erik. I april har de holdt på i ni år! Sola -Malaga er heldige som har trygge, engasjerte frivillige som vil gi av tiden sin. De får holde seg i form – og de har det veldig løye mens de gjør det.

Noen trener så mye at de får reise til OL.

I Paris hadde vi tre solabuer med. Zerei Kbrom Mezngi og Helle Tuxen for første gang, Camilla Herrem for fjerde gang.

Camilla kom hjem med OL-gull – og det er en veldig imponerende prestasjon! Hun er et flott forbilde både som utøver og lagvenninne. Hun setter laget først og hun gleder seg over andres framgang.

Stuperen Helle Tuxen ble nummer 23.  Men hun hang ikke med hodet: «Jeg bryr meg ikke så mye om plasseringa. Jeg er bare veldig stolt og fikk vist noe av det beste jeg kan!» Akkurat slik Camilla Herrem utstråler gleden, ble jeg rørt av Helle. Har en gjort sitt beste, skal en være fornøyd med det!

Jeg vet at Camilla, Helle og Zerei setter stor pris på dugnadsinnsatsen som blir lagt ned i klubbene rundt omkring. Uten den, ville det bortimot være umulig å drive fram verken topp eller bredde.

Frivilligheten står sterkt i kommunen vår og er på mange måter det nødvendige superlimet for et velfungerende samfunn. Frivilligheten står mitt hjerte nær. For meg – og mange andre – er gleden du får i retur, dobbelt så stor som innsatsen. Å få være noe for andre, gir oss glede og energi til å fortsette. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å «melde seg på» og bidra. Følelsen av å tilhøre et fellesskap, får du på kjøpet. Det handler ikke bare om å inkludere andre – er du med i frivillig arbeid, blir du også inkludert.

Levealderen øker, og det skal vi være glade for. Samtidig må vi være så ærlige og si at det viktigste er kvaliteten på livet – ikke lengden. Vi trenger opplevelser og vi trenger gode relasjoner som kan passe på, glede, trøste, kreve og utfordre, slik at vi kan vokse som mennesker. Vi trenger hverandre!

I sommer fikk jeg komme på besøk til Ada Brun i Tananger på hennes 100-årsdag. Hun reiste mer enn 30 ganger til barn og barnebarn i USA. «Var det ikke strevsomt å reise?» lurte mange. «Det var så hyggelig da jeg kom frem!» svarte Ada kontant.

Ada døde i høst. Jeg er glad for det varme møtet med den kloke og herlige 100-åringen! Jeg håper jeg er like oppegående på min 100-årsdag!

Vi må prøve å fylle dagene med liv, engasjere oss og være noe bra for andre.

Ikke alle har så mange folk i livet sitt. Da er det vårt ansvar å være medmennesker. Tørre å bry oss. Det er ikke å trø over grensene - det er omsorg.  Ved markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, ble det lagt fram forskning som viste at det ikke alltid er så mye som skal til for at en utgjør en stor og viktig forskjell for et annet menneske.

Trekk pusten og ta deg tid til å stoppe opp. Ring til noen du tror vil sette pris på det. Vær den som bryr seg. Alle trenger omsorg og det koster så lite å ta seg noen minutter. Så lite som åtte minutter kan være avgjørende for å utgjøre en stor forskjell for en annen.  Ta deg tid! Og gjør ditt beste! Ser du noen som er litt stille eller nedfor, bry deg! Folk trenger folk, og vi kan alle være det mennesket noen trenger.

Kjære innbyggere i lille, store Sola! Vi har vokst mye de siste årene og det har gitt oss enda flere gode folk i kommunen vår.

Nylig rundet vi 29.000 innbyggere og sannsynligvis passerer vi 30.000 innen tre år. Det viktigste er likevel hvordan vi har det – og hvordan vi er med hverandre.

Jeg ønsker dere alle det beste for 2025!