I Sola tar vi utgangspunkt i at barn utvikler seg best i trygge, kjente omgivelser og legger ressurser tett på barnet i deres hverdag. Denne måten å arbeide på kaller vi Føniks-modellen.
For barna betyr dette
- hjelpen skjer i lek og rutiner, sammen med andre barn
- kjente voksne jobber med å støtte utviklingen
- mindre ventetid – mer tid til læring og trygghet
For foreldrene:
- når de som kjenner barnet best gir støtte, blir tilretteleggingen mer helhetlig og naturlig del av barnehagehverdagen.
- tett dialog og felles forståelse mellom foreldre og barnehagen fører til sammenhengende og forutsigbar oppfølging av barnet.
For ansatte:
- økt kompetanse og felles ansvar i personalgruppa
- mer veiledning og refleksjon i hverdagen
- struktur for samarbeid med PPT og andre fagpersoner
Trenger barnet ditt litt ekstra støtte i en periode?
Noen ganger trenger barn litt ekstra oppfølging for å komme godt videre i utviklingen sin. Det kan handle om språk, lek, trivsel eller andre forhold – uten at det er snakk om diagnose eller behov for spesialpedagogisk hjelp.
Da kan barnehagen, sammen med deg som foresatt, få støtte fra andre fagpersoner for en periode. Dette er en lavterskel måte å sikre tidlig og helhetlig oppfølging rundt barnet.
For å kunne samarbeide med andre tjenester, trenger vi ditt samtykke.
Du kan når som helst trekke samtykket tilbake.
Samtykke til tverrfaglig samarbeid og systematisk oppfølging
Har barnet ditt behov for spesialpedagogisk hjelp og støtte?
Barnehagelovens § 31 slår fast at barn som trenger det, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Det gjelder både for barn som går i barnehage, og for barn som ikke gjør det. Hjelpen skal støtte barnets utvikling og læring, og tilpasses barnets behov. Den skal, så langt det er mulig, skje i samarbeid med barnehagen og i barnets naturlige miljø. Les om spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring med mer i barnehageloven (Lovdata)
Slik søker du
Dersom barnet går i barnehage, søker du i samarbeid med barnehagen.
Bruk dette henvisningsskjemaet når du søker om spesialpedagogisk hjelp og støtte
Fra bekymring til støtte - steg for steg
Under finner du en oversikt over hvordan barnehagen, foreldrene, PPT og kommunen samarbeider når et barn trenger støtte og tilrettelegging.
Her får du svar på hva barnehagen gjør, hva en sakkyndig vurdering betyr, hvordan IUP brukes og hvordan samarbeidet med foreldre foregår.
Barnehagen har kompetanse og verktøy til å handle raskt og systematisk – allerede ved første tegn til bekymring. Når barnehagen eller du som foresatt, er bekymret for et barns utvikling, starter vi med en samtale. Dine observasjoner og perspektiver er alltid viktige.
Barnehagen kan:
- observere barnet i ulike situasjoner
- analysere hva barnet strever med og i hvilke situasjoner
- tilpasse miljøet og samspillet rundt barnet
- sette inn målrettede tiltak – og evaluere disse sammen med foresatte
All støtte og innsats skjer der barnet er, og så tidlig som mulig.
Samarbeid med PPT – også før henvisning
Barnehagen kan drøfte saker anonymt eller med PPT, forutsatt at samtykke er på plass, også før det sendes en henvisning. Dette gir barnehagen og du som foresatt tilgang på faglig støtte og veiledning, uten at det krever formell sakkyndig vurdering.
Dersom bekymringen vedvarer til tross for tiltak, og barnet fortsatt ser ut til å ha behov for mer tilrettelagt hjelp, vil barnehagen, sammen med foresatte, sende en henvisning til PPT. En slik henvisning skjer alltid:
- i tett dialog og samarbeid med foresatte
- med samtykke
- på bakgrunn av observasjoner, tiltak og evaluering
Spesialpedagogisk hjelp kan bli satt i gang på ulike måter:
- Barnehagen ser et behov og tar det opp med foresatte
- Foresatte tar kontakt med barnehagen eller PPT
- Helsestasjon eller lege kan også henvise i samarbeid med foresatte
PPT lager en sakkyndig vurdering som beskriver:
- barnets behov
- hvilken hjelp som trengs
- hvordan hjelpen bør organiseres
Når denne er klar, fatter kommunen et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Hjelpen settes så i gang i barnehagen, med støtte fra inkluderingspedagoger og PPT.
- En individuell utviklingsplan beskriver hva barnet skal få hjelp med og hvordan hjelpen skal gis i barnehagen. Planen skal følges opp og evalueres.
- Planen lages i samarbeid med foresatte, og evalueres minst én gang i året. Du som forelder får kopi av planen og er med på å følge den opp.
- IUP erstatter tidligere «periodeplaner» – alt samles nå i én oversiktlig plan.
Du som forelder er en viktig del av laget rundt barnet. Barnehagen inviterer til:
- samtaler om barnets utvikling og behov
- gjennomgang av IUP og evaluering
- tett kontakt underveis
Som forelder har du rett til å:
- bli hørt
- få informasjon om vurderinger og vedtak
- klage dersom du er uenig
Se også veileder til foresatte om spesialpedagogisk hjelp (udir.no)
Har barnet ditt behov for fysisk tilrettelegging?
Kommunen og den enkelte barnehage skal legge til rette for barn med nedsatt funksjonsevne.
Noen barn trenger ekstra fysisk eller organisatorisk tilrettelegging for å kunne delta trygt og aktivt i barnehagehverdagen. Når barnets behov går utover det som kan ivaretas gjennom barnehagens ordinære tilbud og generelle tilrettelegging, kan barnet ha rett til individuell tilrettelegging etter barnehageloven §37.
Etter barnehageloven §37 har barn med nedsatt funksjonsevne rett til et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.
Formålet med tilretteleggingen er å sikre at barnet kan delta i lek, aktiviteter og fellesskap på lik linje med andre barn.
Tilrettelegging kan for eksempel gjelde:
– behov for hjelp til forflytning eller praktiske aktiviteter
– medisinske behov eller sikkerhetsoppfølging
– tilrettelegging i måltider, overgangssituasjoner eller turer
– behov for særlig struktur eller fysisk tilrettelegging av miljøet
Vurderingen tar utgangspunkt i barnets faktiske funksjon i barnehagehverdagen, ikke i diagnose.
Behov for tilrettelegging oppdages ofte i samarbeid mellom:
– foresatte
– barnehagen
– kommunens fagpersoner
Kommunen har ansvar for å vurdere barnets behov og fatte vedtak dersom vilkårene i barnehageloven §37 er oppfylt.
I mange saker skjer dette i dialog mellom barnehage, foresatte og relevante fagpersoner.
1. Behov oppdages
Barnehagen eller foresatte opplever at barnet kan ha behov for tilrettelegging utover det barnehagen normalt kan gi gjennom ordinær praksis.
Som regel starter prosessen med dialog mellom foresatte og barnehagen for å beskrive barnets behov og hvordan dette viser seg i barnehagehverdagen.
2. Foresatte melder behov
Dersom det fortsatt er behov for å vurdere individuell tilrettelegging, fyller foresatte ut skjemaet for individuell tilrettelegging etter barnehageloven §37 på denne nettsiden.
Dette gir kommunen nødvendig informasjon for å starte vurderingen.
3. Dialogmøte for å opplyse saken
Kommunen inviterer deretter til et opplysningsmøte. Her deltar vanligvis foresatte, barnehagen og kommunen, og eventuelt andre fagpersoner dersom det er relevant.
Formålet med møtet er å:
– få en felles forståelse av barnets behov
– avklare hvilke utfordringer barnet møter i barnehagehverdagen
– vurdere hvilke tiltak som kan bygge ned funksjonsbarrierer
– sikre at saken er godt opplyst før kommunen gjør sin vurdering
4. Kommunen vurderer behovet
Kommunen vurderer barnets funksjon i barnehagehverdagen og om behovet går utover det som kan ivaretas gjennom ordinær tilrettelegging i barnehagen.
5. Vedtak
Når saken er tilstrekkelig opplyst, fatter kommunen et enkeltvedtak.
Vedtaket avgjør om barnet har rett til individuell tilrettelegging etter barnehageloven §37, og beskriver eventuelle tiltak, omfang og organisering av tilretteleggingen.
Individuell tilrettelegging etter barnehageloven §37 handler om fysisk og praktisk tilrettelegging i barnehagehverdagen, slik at barnet kan delta trygt og aktivt i aktiviteter sammen med andre barn.
Noen barn kan i tillegg ha behov for spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven §31. Dersom det er aktuelt, vil Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjøre en sakkyndig vurdering. I denne vurderingen ser PPT helhetlig på barnets utvikling og behov for støtte i barnehagen.
På denne måten kan kommunen vurdere både behov for spesialpedagogisk hjelp (§31) og behov for tilrettelegging (§37), slik at barnet får en samlet og helhetlig oppfølging.
Søk om individuell tilrettelegging i barnehagen
Du søker om individuell tilrettelegging etter § 37.
Søk om individuell tilrettelegging i barnehagen
Ofte stilte spørsmål om hjelp og støtte i barnehagen
Du som forelder kjenner barnet best. Vi ønsker at du opplever deg sett, hørt og involvert – hele veien.
Barnehagen vil:
- Ha åpne samtaler om barnets utvikling. Det kan bety å dele bekymringer eller observasjoner vi og du har om barnet ditt.
- Samarbeide om tiltak som fungerer både hjemme og i barnehagen.
- involvere deg slik at du kan komme med innspill til mål og tiltak i utviklingsplanen (IUP)
- invitere deg med på møter og samtaler om barnets utvikling, slik at vi kan evaluere og planlegge videre sammen
Barnehagen ønsker en åpen og trygg dialog med deg. Vi trenger dine erfaringer og innspill for at vi, sammen, skaper det beste tilbudet for barnet ditt.
På lag-møter er faste møtepunkter hvor barnehagen, foresatte og eventuelle andre fagpersoner (som PPT) møtes for å:
- samarbeide om barnets utvikling
- evaluere tiltak og justere hjelpen
- dele informasjon og sikre felles forståelse
Disse møtene bidrar til at alle parter jobber mot samme mål – og at barnet får en trygg og koordinert oppfølging.
Inkluderingspedagog
- en fagperson i barnehagen som har spesialpedagogisk kompetanse og veileder personalet. Inkluderingspedagogen bidrar til at barn med ulike behov får støtte i det daglige – sammen med de andre barna.
Pedagogisk leder
- har ansvar for det pedagogiske tilbudet på avdelingen. Samarbeider tett med inkluderingspedagogen og foresatte, og følger opp at hjelpen blir en del av hverdagen i barnegruppen.
Styrer
- leder hele barnehagen og har ansvar for at barn får det de har rett på, og at samarbeidet fungerer. Har overordnet ansvar for kontakt med kommunen og fordeling av ressurser.
PPT – Pedagogisk-psykologisk tjeneste
- gjør faglige vurderinger og gir anbefalinger om spesialpedagogisk hjelp. PPT følger opp barnehagen og foresatte med veiledning og råd.
Ja. Barn som trenger det, har rettigheter etter barnehageloven. Forskjellen er at hjelpen gis i barnehagen.
Nei. Ressursene er omorganisert og flyttet nærmere barna – ikke fjernet.
De får tilpasset støtte og tiltak i samarbeid med foresatte, barnehage og PPT. Vi har både fleksibilitet og fagpersoner til å gi god hjelp.
Ja, du er en viktig samarbeidspartner i vurderingene og planleggingen av hjelpen barnet får.
Ønsker du hjelp, informasjon eller bare å lufte en bekymring – ta kontakt med barnehagen. Du er alltid en viktig del av arbeidet med å sikre barnet ditt en god og utviklende barnehagehverdag. Barnehagen og foresatte kan henvise direkte til PPT, og gi barnet hjelp så snart som mulig – samtidig som tiltak igangsettes i barnehagen. Barn som har et klart behov, skal få støtte raskt og trygt.
Tabellen viser forskjell på spesialpedagogisk hjelp og generell støtte i barnehagen:
| | Generell støtte (allmennpedagogikk) | Spesialpedagogisk hjelp |
| Gjelder | Alle barn i barnehagen | Barn med enkeltvedtak |
| Mål | Tilrettelegging og utvikling for alle | Tilpasset støtte for enkeltbarn |
| Planverk | Rammeplan og barnehagens årsplan | Individuell utviklingsplan (IUP) |
| Ansvarlig | Barnehagens ansatte | Barnehagens ansatte i samarbeid med støttetjenester |
| Vedtak | Ikke nødvendig | Krever sakkyndig vurdering og vedtak fra kommunen |
Barna vil ofte få støtte fra samme personale, men forskjellen handler om hvordan og hvorfor hjelpen blir organisert.