Handlings- og økonomiplan 2019 - 2022

  1. 1 Innledning og innstilling til vedtak
    1. 1.1 Grep for morgendagen
    2. 1.2 Innstilling til vedtak
  2. 2 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer
    1. 2.1 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)
      1. 2.1.1 Nasjonale forutsetninger
      2. 2.1.2 Lokale forutsetninger
    2. 2.2 Andre inntekter
      1. 2.2.1 Overføringer fra Lyse
      2. 2.2.2 Avgifter, gebyrer og egenbetalinger
    3. 2.3 Utgiftsforutsetninger
      1. 2.3.1 Lønnsvekst
      2. 2.3.2 Prisvekst
      3. 2.3.3 Renteforutsetninger
      4. 2.3.4 Pensjonskostnader
    4. 2.4 Netto driftsresultat
    5. 2.5 Omstilling
      1. 2.5.1 Bakgrunn
      2. 2.5.2 Tall fra KOSTRA
        1. 2.5.2.1 Grunnskole
        2. 2.5.2.2 Barnehage
        3. 2.5.2.3 Barn, ungdom og familietjenesten
        4. 2.5.2.4 Barnevern
        5. 2.5.2.5 Kultur
        6. 2.5.2.6 Levekår - pleie og omsorg
        7. 2.5.2.7 Levekår - NAV Sosiale tjenester
        8. 2.5.2.8 Eiendom
        9. 2.5.2.9 Kommunalteknikk
      3. 2.5.3 Hvordan gjennomføre omstilling?
    6. 2.6 Rådmannens forslag til investeringer 2019-2022
      1. 2.6.1 Hovedprioriteringer investeringer
      2. 2.6.2 Investeringstabell
      3. 2.6.3 Investeringer - beskrivelse
        1. 2.6.3.1 Felles, inklusive administrasjonsbygg
        2. 2.6.3.2 Samfunnsutvikling - Turveg
        3. 2.6.3.3 Samfunnsutvikling - Kirke
        4. 2.6.3.4 Samfunnsutvikling - Diverse
        5. 2.6.3.5 Samfunnsutvikling - Idrett
        6. 2.6.3.6 Samfunnsutvikling - Vann, avløp og renovasjon
        7. 2.6.3.7 Samfunnsutvikling - Kommunale veger
        8. 2.6.3.8 Kultur
        9. 2.6.3.9 Levekår
        10. 2.6.3.10 Oppvekst - Skole og SFO
        11. 2.6.3.11 Oppvekst - Barnehage
        12. 2.6.3.12 Sola sentrumsplan - Rekkefølgekrav
        13. 2.6.3.13 Sola sentrumsplan - Parkeringsanlegg
        14. 2.6.3.14 Sola sentrumsplan - Vann- og avløpsanlegg
        15. 2.6.3.15 Finansiering
        16. 2.6.3.16 Startlån
        17. 2.6.3.17 Sola tomteselskap KF
        18. 2.6.3.18 Sola Parkeringsselskap KF
      4. 2.6.4 Finansiering av investeringer
      5. 2.6.5 Utvikling i lånegjeld
      6. 2.6.6 Gjeldsgrad
    7. 2.7 Rådmannens forslag til endringer i drift 2019-2022
      1. 2.7.1 Hovedprioriteringer - drift
      2. 2.7.2 Driftsrammetabell
      3. 2.7.3 Nye tiltak i drift - beskrivelse
        1. 2.7.3.1 Frie inntekter
        2. 2.7.3.2 Sentrale inntekter
        3. 2.7.3.3 Sentrale utgifter
        4. 2.7.3.4 Tilskudd regionale prosjekt
        5. 2.7.3.5 Rådmann med sentrale staber inkl. omstiling
        6. 2.7.3.6 Oppvekst og kultur - Omstilling
        7. 2.7.3.7 Oppvekst og kultur - Grunnskole og SFO
        8. 2.7.3.8 Oppvekst og kultur - Sola PPT
        9. 2.7.3.9 Oppvekst og kultur - Barnehage
        10. 2.7.3.10 Oppvekst og kultur - Barnevern
        11. 2.7.3.11 Oppvekst og kultur - Barn, ungdom og familietjenesten
        12. 2.7.3.12 Oppvekst og kultur - Fagstab kultur
        13. 2.7.3.13 Oppvekst og kultur - Fritid
        14. 2.7.3.14 Oppvekst og kultur - Sola bibliotek
        15. 2.7.3.15 Oppvekst og kultur - Sola kulturskole
        16. 2.7.3.16 Levekår - Omstilling
        17. 2.7.3.17 Levekår - Fagstab
        18. 2.7.3.18 Levekår - Tjeneste og koordineringskontoret
        19. 2.7.3.19 Levekår - Sola bo- og hjemmetjenester
        20. 2.7.3.20 Levekår - Tananger bo- og hjemmetjenester
        21. 2.7.3.21 Levekår - Miljøtjenesten
        22. 2.7.3.22 Levekår - Psykisk helsearbeid og rus
        23. 2.7.3.23 Levekår - NAV Sosiale tjenester
        24. 2.7.3.24 Levekår - Fysio- og ergoterapitjenesten
        25. 2.7.3.25 Samfunnsutvikling - Omstilling
        26. 2.7.3.26 Samfunnsutvikling - Fagstab
        27. 2.7.3.27 Samfunnsutvikling - Eiendom
        28. 2.7.3.28 Samfunnsutvikling - Kommunalteknikk
        29. 2.7.3.29 Samfunnsutvikling - Areal
  3. 3 Samfunn og bærekraft
    1. 3.1 Planarbeid
    2. 3.2 Visjon, verdier og nye strategiske mål
    3. 3.3 Solabuen
      1. 3.3.1 Befolkningsframskrivninger
    4. 3.4 Folkehelse
    5. 3.5 Samskaping
    6. 3.6 Infrastruktur og transport
    7. 3.7 Sentrumsstruktur
    8. 3.8 Næringsstruktur
    9. 3.9 Samfunnssikkerhet og beredskap
  4. 4 Tjenesteområdene og rådmann med sentrale staber
    1. 4.1 Tjenesteområde Oppvekst og kultur
      1. 4.1.1 Fagstab oppvekst
      2. 4.1.2 Skole, SFO og Voksenopplæring
      3. 4.1.3 Barnehage
      4. 4.1.4 Barnevern
      5. 4.1.5 Barn, ungdom og familietjenesten
      6. 4.1.6 PPT - Pedagogisk psykologisk tjeneste
      7. 4.1.7 Kultur
        1. 4.1.7.1 Sola kulturskole
        2. 4.1.7.2 Sola bibloteket
        3. 4.1.7.3 Fritid
        4. 4.1.7.4 Fagstab med kulturhuset
    2. 4.2 Tjenesteområde Levekår
      1. 4.2.1 Fagstab Levekår
      2. 4.2.2 Institusjoner, hjemmetjenester og fysio- og ergoterapi
      3. 4.2.3 NAV Sosiale tjenester
    3. 4.3 Tjenesteområde Samfunnsutvikling
      1. 4.3.1 Fagstab Samfunnsutvikling
      2. 4.3.2 Eiendom
      3. 4.3.3 Kommunalteknikk
      4. 4.3.4 Areal
    4. 4.4 Rådmannsnivå med sentrale staber
      1. 4.4.1 Politisk nivå med sekretariat
      2. 4.4.2 Rådmannsgruppen
      3. 4.4.3 Organisasjonsavdeling
      4. 4.4.4 Økonomiavdeling
  5. 5 Kommunale foretak og Sola kirkelige fellesråd
    1. 5.1 Sola tomteselskap KF
    2. 5.2 Sola Parkeringsselskap KF
    3. 5.3 Sola kirkelige fellesråd
  6. 6 Rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger
    1. 6.1 Oppvekst og kultur
      1. 6.1.1 Barnehage
      2. 6.1.2 Skolefritidsordning - SFO
      3. 6.1.3 Kulturskole
    2. 6.2 Levekår
      1. 6.2.1 Betaling for langtidsopphold
        1. 6.2.1.1 Fradrag for boutgifter
      2. 6.2.2 Betaling for korttidsopphold
      3. 6.2.3 Betaling for dagsenteropphold
        1. 6.2.3.1 Aktivitetssenter for psykisk utviklingshemmede
        2. 6.2.3.2 Dagsenter for eldre og funksjonshemmede
      4. 6.2.4 Betaling for trygghetsalarm
      5. 6.2.5 Betaling for praktisk bistand i hjemmet
      6. 6.2.6 Betaling Frisklivssentralen
      7. 6.2.7 Betaling fysioterapi
    3. 6.3 Samfunnsutvikling
      1. 6.3.1 Eiendom
        1. 6.3.1.1 Idrettslag og gymsaler
      2. 6.3.2 Kommunalteknikk
        1. 6.3.2.1 Gebyrutvikling innenfor VAR-området 2019-2022 (årsgebyrer)
        2. 6.3.2.2 Gebyrberegning vann og avløp
        3. 6.3.2.3 Årsgebyr
          1. 6.3.2.3.1 Årsgebyr vann
          2. 6.3.2.3.2 Årsgebyr avløp
          3. 6.3.2.3.3 Årsgebyr slamtømming
          4. 6.3.2.3.4 Renovasjonsgebyr, hyttekunder
          5. 6.3.2.3.5 Renovasjonsgebyr, husholdningskunder
      3. 6.3.3 Arealbruk
        1. 6.3.3.1 Gebyrer Arealplan
        2. 6.3.3.2 Gebyrer Seksjon Kart og oppmåling
        3. 6.3.3.3 Gebyrer Byggesak
    4. 6.4 Årsavgift for feiing og tilsyn per pipeløp
  7. 7 Forskriftsregulerte skjema
    1. 7.1 Økonomisk oversikt - Drift
    2. 7.2 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet
    3. 7.3 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet per virksomhet/virksomhetsområde
    4. 7.4 Driftsbudsjettet fordelt per KOSTRA funksjon
    5. 7.5 Økonomisk oversikt - Investering
    6. 7.6 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet
    7. 7.7 Budsjettskjema 2B - Investeringer per prosjekt

4 Tjenesteområdene og rådmann med sentrale staber

Gode og tilpassende kommunale tjenester er viktige for innbyggernes livskvalitet, velferd og folkehelse. Redusert økonomisk handlingsrom stiller store krav til oss og skaper behov for nye løsninger og nye måter å jobbe på. Samarbeidet mellom kommunen og innbyggerne er sentralt for å skape et godt lokalsamfunn for alle. Kommunens mål er fortsatt å levere gode tjenester til innbyggere i framtiden.

4.1 Tjenesteområde Oppvekst og kultur

Tjenestene våre skal bidra til en god oppvekst for alle barn og unge. Vi skal ha inkluderende arenaer for utvikling og læring, helsefremmende tiltak, og tjenester som gir hjelp og støtte til barn, ungdom og familier ved behov. Sola kommunes fire nye strategiske overordnende mål samt fokusområder som samskaping, folkehelse, bærekraftig samfunnsutvikling, solid økonomi og innovasjon gjenspeiles i målene til Oppvekst og kultur.

Tilhørighet gjennom deltakelse

Opplevelse av tilhørighet er av vesentlig betydning for barns utvikling. Vi skal også i kommende periode satse på inkluderingsarbeid og helsefremmende tiltak. Styrking av det tverrfaglige samarbeidet og større grad av brukermedvirkning vil være prioriterte oppgaver.

Barn og ungdommer skal høres og gis anledning til å delta i saker som angår dem. Flere virksomheter har i dag rutiner for å sikre at barn og ungdom blir gitt god informasjon, og for å få fram deres oppfatning av egen situasjon. Vi ser likevel behov for større grad av deltakelse fra barn, ungdom og foresatte.

Ved at virksomhetene implementerer felles rutiner og strukturer for samarbeid og dialog med barn og familie, skal tjenestene i Oppvekst sikre sterkere brukerinvolvering og bedre tverrfaglig samarbeid. Dialog og godt samarbeid med barn og foresatte er en forutsetning for å sette barnet i sentrum og fremme deltakelse og samskaping.  

Bærekraftig samfunn

En god barndom er det beste grunnlag for mestring av små og store utfordringer også seinere i livet. Innsats på oppvekstområdet vil få betydning for den enkeltes framtidige helse, sosiale liv, utdanning og arbeidssituasjon. Mange av dem som er barn og unge i dag, vil selv bli foreldre.

For å legge til rette for et utviklende, helsefremmende og inkluderende oppvekstmiljø, også for dem som er barn og unge om noen år, må vi ha et langsiktig perspektiv. Det er nødvendig at alle bidrar og medvirker. Her må vi invitere til dialog og samarbeid med barn og ungdom, foreldre, lag og organisasjoner.

Tiltak og innsats skal være målrettet og møte behov. For å få god kunnskap om hva som er utfordringene framover, trenger vi informasjon fra dem som selv er barn og unge. Ungdata-undersøkelsen gir oss informasjon om hvordan ungdom i Sola, og i landet forøvrig, opplever sin situasjon. Våren 2019 skal vi gjennomføre en ny undersøkelse.

Tjenesteområdet vil i kommende periode ha særlig oppmerksomhet på barn og unges psykiske helse, inkludering og tilhørighet, og vi viderefører satsningene VI i Sola og Inkluderende barnehage- og skolemiljø.  

Solid økonomi gir handlekraft

I tjenesteområdet er det stor oppmerksomhet på kostnader og ressursbruk. Vi vil framover ha særlig fokus på at ressursene anvendes på tiltak og innsats som treffer behovene og gir ønsket effekt. Vi vet at tidlig innsats lønner seg. Hva som er riktig hjelp og virkningsfulle tiltak må vurderes ut fra den aktuelle situasjonen. En tverrfaglig vurdering tidlig, sammen med familien, vil kunne være besparende på sikt. Systematisk bruk av tilbakemeldinger og evalueringer av tiltak og arbeidsformer vil gi oss informasjon om det vi gjør virker og er nyttig for innbyggerne.

Kreativitet og nye løsninger

Tjenestene må tilpasse seg utfordringer og behov. Dette vil kreve at vi er endringsvillige, vurderer nye arbeidsformer, og at vi samarbeider med kompetansesentre for å kunne nyttiggjøre oss oppdatert fagkunnskap. Virksomhetene i Oppvekst og kultur vil også fortsette arbeidet for mer helhetlige tjenester og strukturer for samarbeid på tvers.

4.1.1 Fagstab oppvekst

Tjenesteområdet Oppvekst og kultur spenner over et bredt felt og omfatter mange virksomheter. Noen virksomheter gir tjenester til alle barn og unge i kommunen, andre virksomheter gir tjenester etter behov.

Tjenestene er regulert av ulike lovverk og virksomhetene forholder seg til ulike departement.

Fagstaben har en koordinerende funksjon og skal bidra til helhet og fagutvikling i tråd med nasjonale føringer. Fagstaben ivaretar kommunens myndighetsoppgaver, formidler kommunale midler og utøver kommunens tilsynsplikt overfor barnehager, skoler og skolefritidsordninger. På det administrative området utføres støtte- og samordningsfunksjoner, herunder rapportering, kompetanseheving, veiledning og lederstøtte.

I tråd med tjenesteområdets mål for kommende periode, vil det i fagstaben være en oppgavefordeling tilpasset mer helhetlige tjenester, styrking av det tverrfaglige samarbeidet og større grad av brukermedvirkning. Fagstab Oppvekst vil ha koordinerende oppgaver med implementering av samarbeidsstrukturer.

Ordinært budsjettforslag:

Budsjett for 2019 videreføres på om lag samme reelle nivå som i 2018.

4.1.2 Skole, SFO og Voksenopplæring

Solaskolen består av 11 grunnskoler og Sola voksenopplæring. Det gis tilbud om SFO ved alle barneskoler. I tillegg er Læringssenteret og et forsterket skoletilbud ved Grannes skole en del av skoletilbudet i kommunen. Det er egne innføringsgrupper for minoritetsspråklige elever ved Sola ungdomsskole og Sande skole.

Mål og satsingsområder i planperioden

Opplæringsloven med forskrifter, læreplanen Kunnskapsløftet med reviderte fagplaner samt statlige og kommunale vedtak og føringer gir føringer  for skolenes hovedoppdrag:

  • Ordinær tilpasset opplæring med Kunnskapsløftets kompetansemål som læringsmål
  • Spesialundervisning for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen
  • Særskilt språkopplæring for elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å følge den vanlige opplæringen i skolen
  • Skolefritidsordning som gir omsorg og tilsyn før og etter skoletid.
  • Voksenopplæring: Grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne, og norskundervisning for innvandrere i og utenfor det kommunale introduksjonsprogrammet.

Skolen skal bidra aktivt til samhandling internt i sektoren og på tvers av sektorer og tjenester for å utvikle helhetlige og gode oppvekst - og opplæringsvilkår for barn og unge i Sola. Det skal legges til rette for et sosialt, kulturelt og inkluderende læringsmiljø hvor mangfold og forskjellighet verdsettes.

Inkluderende læringsmiljø er et felles satsingsområde i Solaskolen og vil prege arbeidet de kommende årene. Målet er at alle elever skal oppleve seg inkludert faglig, sosialt og kulturelt.

Elever skal oppleve tilhørighet, trygghet og inkludering
Skolenes arbeid med god klasseledelse og god underveisvurdering bli tett fulgt opp. God klasseledelse med tydelige voksne som har høy relasjonskompetanse er av stor betydning for elevenes trivsel og læring. Underveisvurdering skal sørge for at elevene opplever mestring og progresjon ut fra egne forutsetninger og evner. Det blir en viktig oppgave å gjennomgå og vurdere om skolenes spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter bidrar til at elevene som får dette, opplever sosial tillit og tilhørighet og mestring. Skolen skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et skolesamfunn som er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Alle elever skal kjenne og oppleve tilhørighet, trygghet og inkludering i skole og i SFO. I løpet av 2018 har alle skolene blitt innlemmet i satsingen Vi i Sola - en varig innsats for verdighet og inkludering for alle. Målet nå er å få samlet erfaringene fra de ulike tjenesteområdene og få til samskaping og samhandling i det videre Vi i Sola-arbeidet.

Folkehelse og livsmestring
I arbeidet med nye læreplaner er det besluttet at folkehelse og livsmestring skal være et tverrfaglig tema i de nye læreplanene. Folkehelse og livsmestring i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. For skole og SFO må det jobbes aktivt med elevenes sosiale og kulturelle læringsmiljø for å bidra til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Skoleeier vil fortsatt kvalitetssikre arbeidet med elevenes skolemiljø etter endring i Opplæringslovens § 9A. 

Oppfølging og kvalitet
Kommunen skal også gjennomgå skolens rutiner for systematisk oppfølging av alle elevers framgang. Her vil en ha fokus på elever som skårer lavt på kartleggingsprøver og nasjonale prøver i tillegg til elever som trenger større faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Arbeidet med å utarbeide plan for barn med stort læringspotensialet er i gang. Det er nå en lovfestet plikt for skolene å gi intensiv opplæring til elever på 1.- 4.trinn som strever i norsk, matematikk og engelsk.

Kvalitetsplan for SFO 2017-2020 er utarbeidet og implementeres i kommunale og private SFO.

En bærekraftig kommune rigger seg for dagens og morgendagens utfordringer. Dette handler blant annet om å ha gode skoler i lokal- og nærmiljøet, kvalitet på læring og kompetanse i personalet og i ledelsen. Det vil fortsatt være en viktig oppgave i perioden å sikre god tilgang av ansatte i skolen med godkjent og relevant kompetanse. Fra og med skoleåret 2018/19 ble det innført norm for lærertetthet i ordinær undervisning. Sammen med de statlige kravene om faglig fordypning, som betyr flere lærere ut i videreutdanning, et stort antall lærere over 60 år og flere elever indikerer at behovet for godt kvalifiserte lærere vil være stort i årene som kommer. Kommunen legger dessuten vekt på å ha utdannede veiledere for studenter i praksis og for nyutdannede lærere, slik at disse tiltakene har høy kvalitet og bidrar til at lærere ønsker å arbeide i Sola kommune. 

Etterutdanning og kompetansedeling
Sola kommune deltar i ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling av lærere som ble iverksatt høsten 2017. Først pulje er startet opp sammen med skoler fra Stavanger og Sandnes. Ordningen legger til rette for etterutdanning for lærere, samt å fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling for å nå skolens overordnede sektormål. Skolelederne er aktivt deltakende som lærende ledelse i denne ordningen. Oppfølging og deling av kompetanse innen skoleledelse blir lagt til rette for i nettverk på tvers av skoler, fagsamlinger og rektormøter. 

Ordinært budsjettforslag

Budsjett for 2019 videreføres mest mulig på samme reelle nivå som i 2018. Demografikostnader dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene til skolene. Lærernormen er innført fra høst 2018 og vil bli ytterligere skjerpet fra høst 2019. Viser til omtale i avsnitt 2.7.3.7.

Videre foreslår rådmannen å bevilge midler til styrking av særskilt norsk, tidlig innsats, styrkingstiltak SFO og oppstart kostnader på Kjerrberget skole. Det vises til nærmere omtale om disse tiltak under avsnitt 2.7.3.7. 

4.1.3 Barnehage

Mål og satsingsområder i planperioden

Barnehageområdet består av 30 barnehager med 12 kommunale og 18 private, inkludert tre åpne barnehager. I tillegg er et senter for styrket barnehage som bistår alle barnehagene i forhold hvor barn som er flerspråklige og som har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Nedgang i behov
Sola kommune skal ha barnehager av høy kvalitet.  Dette innebærer god økonomistyring, gode funksjonelle bygg og uteområder, kvalifisert personal og god pedagogisk praksis i tråd med lover, samfunnsutviklingen og ny forskning på området. Barnehagebruksplanen 2017-2027 (k-sak  43/17 av 15.06.17) er et nyttig verktøy for å dimensjonere nok plasser til de som har rett på barnehageplass. Dette blir utfordret i tider med svingende konjunkturer og usikre framskrivingstall for befolkningsvekst. Antall søknader er påvirket av dette, og kommunen har opplevd nedgang i behov for plasser. Styring for å tilpasse tilbudet kan kommunen i hovedsak gjøre i de kommunale barnehagene (UOK 42/82 av 30.08.18). Planen revideres annenhver år med tall fra SSB i juni.

Flere pedagoger
Barnehagesektoren styres av både nasjonale og lokale krav. På nasjonale nivå ble det endringer i barnehageloven med virkning fra 01.08.18 med skjerpet pedagogbemanning til 44 prosent (tidligere 33 prosent), og veiledende bemanningsnorm med grunnbemanning på 1 voksen per 3 barn i alderen 0-3 år, og 1 voksen pr 6 barn i alder over 3 år. Videre er det ny Rammeplan (2017) og ny revidert strategi «Kompetanse for fremtiden 2018-22» som angir retningen. Nytt grep som gjøres fra 01.01.19 er å samle hele regionen med kompetanseløft i partnerskap med Fylkesmannen, interesseorganisasjoner, KS og Universitetene. De tematiske satsingsområdene en skal utvikle kompetanse i, er;  Barnehagen som pedagogisk virksomhet, inkluderende miljø, språk og kommunikasjon og barnehagens verdigrunnlag. Metodikken i partnerskapet skal være barnehagebasert, det vil si at kompetansetiltakene skal nå alle ansatte.

Første del i utdanningsløpet
Nasjonal politikk har ført til full barnehagedekning, og gitt forventinger om at en skal være en nyttig samfunnsaktør. Barnehage ligger under Kunnskapsdepartementet og er definert som første del av utdanningsløpet. Videre skal en i henhold til lovverket arbeide tverrfaglig slik at det skapes gode og trygge oppvekstmiljø for barna og at familier får riktig hjelp. Rammeplan (KD:2017) har som utgangspunkt barns interesse og motivasjon ut fra alder, forutsetninger og modning ved at en skal ta utgangspunkt i deres undring, kreativitet, lek og læring.

Lokalt er det kommuneplanen som viser retning for alle virksomheter. Der er det skissert fire bærebjelker. Barnehagen er starten på utdanningsløpet, og en skal være med å danne et godt livsgrunnlag og kunne forme neste generasjon. Kommunemålet om bærekraftig utvikling viser seg blant annet gjennom satsingen fra 2015 om VI i Sola der en starter arbeidet for at alle barn skal føle tilhørighet og oppleve seg betydningsfull i fellesskapet. Videre erfarer barn i barnehagen en god start på læring som grunnlag for videre skolegang. Barnehagen som arena er grobunn for god læring ved at en bygger på barns interesser og har anledning til å gå i dybden av ulike emner. Videre skal barnehagen gi barna en grunnleggende forståelse og kjennskap til områdene som blir fag i skolen.

Nåtidens barnehage for fremtidens folk
Visjonen for barnehagen er «Nåtidens barnehage for fremtidens folk» noe som viser bærekraft i det en gjør. Området barnehage er opptatt av deltakelse og medvirkning, og dette er nedfelt i Barnehageloven § 3 og 4 for både barn og foresatte. I satsingen VI i Sola har en konsekvent hatt forankring og opplæringen for foresatte før ansatte i barnehagene. Dette for å arbeide inn en metodikk om at foresatte er de som hovedansvarlig for barna mens institusjonen vil bistå slik at barna skal få tilpasset opplæring og bli selvstendige nok til å klare seg videre i livet. Barnehage som utdanningsinstitusjon skal se fagområdene i sammenheng, og formålet er å gi barn allsidig og variert samt at barn skal få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Dette harmonerer godt med kommunemålet om vekt på kreativitet og innovasjon.

Ansatte tar utdanning
Sak 55/16 i UOK av 20.10.16 omtaler Sola kommune sin kompetansebygging mot 2020. Per nå vil alle kommunale styrere samt fire private styrere sluttføre eksamen på styrerskolen. En motiverer egne ansatte til å ta barnehagelærerutdanning samtidig som en har en rekrutteringsoffensiv. Per 15.8.18 er pedagogdekning i kommunale barnehager på ca 36 prosent. Det er 8 pedagoger som er i gang med videreutdanning via Utdanningsdirektoratet, og det er 24 pedagoger som tar småbarnspedagogikk på UiS. En fortsetter å anmode assistenter til å ta fagbrev. Årsmelding 2017 viser at en er kommet til ca 25 prosent BUA. En vil fortsette å jobbe mot 50 prosent pedagoger og 50 prosent barne- og ungdomsarbeidere i samråd med fagforeningene.

Kvalitetsplanen «Den gode Solabarnehagen 2017-2021» (UOK sak 4/17 av 02.02.17) viser tiltakene i Sola. Fordypningen Entusiasme for endring videreføres nå som arbeidsmåte, og en holder trykk på pedagogisk ledelse. Dette skal være barnehagebasert der medarbeiderskap og samskaping er vesentlige faktorer. Arbeidet med VI i Sola går inn i sluttfasen angående opplæring, men videreføres med to-årig prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet; Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Det settes også inn ressurser på at alle nå skal implementere og bruke kunnskapen de har fått om å forebygge, avdekke og håndtere mobbing i samskaping med foresatte. Tidlig innsats-modell av Kvello har avsluttet den rullerende opplæringen, og en er i startfasen for å implementere kunnskapen inn i systemarbeidet som har arbeidstittel Bedre sammen.

Ordinært budsjettforslag

I Rådmannens forslag til HØP 2019-2022 er det innarbeidet merutgifter knyttet til økt tilskuddssats for 2019 til de private barnehagene. Tilskuddssatsen for 2019 skal vedtas innen utgangen av oktober og foreløpig beregninger viser en økning i satsen på omlag ni prosent i forhold til tilskuddssatsen for 2018. Rådmannen viser videre til kapittel 2.7.3.9 Oppvekst og kultur - Barnehage for nærmere forklaring til den økte tilskuddssatsen og merutgiftene.

Videre er det foreslått en styrking i budsjettet til Senter for styrket barnehagetilbud slik at den reflekterer den faktiske ressursbruken på spesialpedagogiske tjenester i de kommunale og private barnehagene.

Det er innarbeidet budsjettmidler til helårsvirkning av den nye bemanningsnormen som trådte i kraft 1. august 2018, samt midler knyttet til økt pedagogisk bemanning og ressursbehov i pedagogens planleggingstid. I forslag til statsbudsjett 2019 har regjeringen lagt inn kr 102 mill. i øremerket tilskudd for å bedre finansieringen av bemanningsnormen i private og kommunale barnehager. Dette gjelder imidlertid kun de kommunene som hadde mer enn 6,0 barn per voksen i de kommunale barnehagene per desember 2017. Sola kommune hadde per desember 2017 5,9 barn per voksen i de kommunale barnehagene, og vil dermed ikke få tildelt øremerket midler knyttet til bemanningsnormen.

Som følge av redusert antall barn i kommunale barnehager og nedleggelse av Skjalgstova barnehage foreslås det å redusere budsjettet med kr 3,59 mill. Videre er det fokus på å redusere sykefraværet i de kommunale barnehagene, og det er innarbeidet en reduksjon i budsjettet på kr 0,37 mill. som reflekterer den forventede effekten av redusert sykefravær.

4.1.4 Barnevern

Barneverntjenesten sine oppgaver er definert i Lov om barneverntjenester. Barneverntjenesten mottar bekymringsmeldinger, gjennomfører undersøkelse og kartlegger barn,unge og familienes behov og anbefaler tiltak. Barneverntjenesten iverksetter og evaluerer hjelpetiltak og omsorgstiltak. Hjelpetiltak iverksettes hovedsakelig i hjemmet, da i samarbeid med barn og familie. Tiltakene kan være kompenserende og/eller bidra til endring og utvikling. Noen ganger kan hjelpetiltak gis utenfor familien. Omsorgstiltak er tiltak som plassering i fosterhjem og institusjon. Barneverntjenesten har også tilsynsansvar i fosterhjem og på samvær, både for barn under omsorg og barn med krav om beskyttet tilsyn etter Lov om barn og foreldre.

Barneverntjenesten i Sola skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. (jfr. Lov om barneverntjenester).

Mål og satsningsområder i planperioden

Barnevernloven har blitt en rettighetslov for barn. Rettighetsfestingen fremhever at det er barnet som er hovedpersonen i barnevernssaker.

  • Barnets stemme; Barneverntjenesten skal styrke barns medvirkning

Medvirkning innebærer blant annet at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og ha rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barneverntjenesten jobber mot stadig bedre dokumentasjon av hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt dette er tillagt og hvordan barnets beste er vurdert.

Kjærlighet har kommet inn i loven, barneverntjenesten jobber for at barna skal bli møtt med varme, oppleve å bli sett og ha gode møter med våre ansatte.

  • Tiltak som nytter; oppfølgning av barn og foreldre

Barneverntjenesten skal følge opp barn og foreldre på en god måte. Det skal utarbeides konkrete planer i samarbeid med barn og foreldre som jevnlig evalueres og justeres ut i fra behov.

Familien skal involveres og slekt/nettverk skal kartlegges for å se hvordan disse kan bidra både ved behov for hjelp i hjemmet og ved omsorgsovertakelse.

  • Samarbeid

Barneverntjenestens visjon er Sammen om barnets beste. Saker i barneverntjenesten er ofte komplekse. Det er viktig å samarbeide med flere instanser for å kunne møte barn og familiers behov og gi nødvendig og riktig hjelp. Barneverntjenesten jobber målrettet med å være en aktiv part i samarbeid med andre, både internt og eksternt.

  • Felles kompetanseheving for ansatte

Barneverntjenesten deltar i en to-årig kompetanseheving med RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) knyttet til vold, seksuelle overgrep, selvmordsforebygging og traumeforståelse. Programmet inneholder felles fagdager, veiledning i grupper og lesning av pensum.

Ordinært budsjettforslag

Budsjettrammen økes med 4,2 mill. i 2019 til et enetiltak i samarbeid med Bufetat. Ansvaret for tiltaket overføres til Levekår fra år 2020. 

Budsjettrammen for øvrig for 2019 er videreført på om lag samme nivå som i 2018.

Ansvaret for EMA (enslige mindreårige flyktninger) som bor i egne enheter ble overført til Levekår i 2018. Budsjettet justeres for dette, jamfør omtale av tiltak i avsnitt 2.7.3.10 og 2.7.3.23.

4.1.5 Barn, ungdom og familietjenesten

Mål- og satsingsområder i planperioden

Barn, ungdom og foreldre inviteres rutinemessig til likeverdig samarbeid i all hjelp som gis. Det skal samhandles med viktige voksne rundt barnet. Hjelpen skal bidra til at familien i størst mulig grad selv håndterer sine opplevde utfordringer. Lav terskel for å ta kontakt er sentralt for å nå målet om likeverdig samarbeid. Det skal arbeides med tilgjengelighet gjennom brukervennlig informasjon og tilstedeværelse på arenaer der barn, unge og foreldre oppholder seg. For å være nyttig i samarbeidet med familier og samarbeidspartnere kreves solid og oppdatert fagkunnskap hos alle ansatte. Hovedstrategien er å løfte hele grupper som arbeider i samme fagområde.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Gjennom ny retningslinje for tjenesten konkretiseres forskrifter, og forventningene til tjenestens innhold og organisering tydeliggjøres. Å endre praksis i tråd med føringene vil være hovedsatsingsområde fremover. Retningslinjen støtter opp under samarbeidslinjen med familiene og de faste konsultasjonene skal derfor rutinemessig innledes med spørsmål om hva foreldre og barn/unge ønsker å snakke om.  

Opplæringen gjennom 2018 i NBO (Newborn Behavioral Observation) for helsesøstre og jordmødre på helsestasjonen, for å øke kvaliteten på veiledningen til foreldre i hvordan de kan lese og tolke babyens signaler, skal omsettes til praksis. Kompetansen kommer særlig til nytte i jordmors og helsesøsters hjemmebesøk rett etter fødsel og i de første konsultasjonene på helsestasjonen. Tilbudet i skolehelsetjenesten blir likere og forhåpentlig enda bedre ved at sentrale føringer i ny retningslinje sammenfattes til et program for helsesøstre i skolen. I tillegg til samarbeidet med barn/unge og foresatte fremheves samarbeid med barnets andre viktige arena, skolen. Tilbudet til ungdomsgruppen (ungdom,- og videregående skole og Helsestasjon for ungdom) revideres.

Familiesenteret

Arbeidet med å implementere FIT (feedback informerte tjenester) videreføres slik at barn/unge og foreldre medvirker aktivt i hjelpen som gis. Implementeringsarbeidet inkluderer å ta i bruk elektroniske løsninger til registrering av tilbakemeldinger, og hvordan en kan nytte den store databasen med registreringer fra andre til hjelp i den enkelte sak og som indikator på om hjelpen som gis på senteret er effektiv. Gjennom samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress prøves Trinnvis traumefokusert kognitiv atferdsterapi for kartlegging og tidlig hjelp til barn 7-12 år utsatt for traumer.

Ungdomsteamet

Skifte i personalet gjør det naturlig å gjøre opp status og revidere arbeidsmetoder. Å innrette arbeidet mot hva som oppleves som nyttig for unge og foresatte blir sentralt. Hvordan en kan skaffe seg denne kunnskapen blir derfor et satsingsområde. ”Tett på” arbeid synes uansett å være et suksesskriterium. Erfaringer fra tett på- samarbeidsprosjektet på Skadberg skole tas med videre og Glidelåsen (forebygge drop-out  på vgs), samarbeid med Konfliktrådet, politi og andre videreføres.

Ordinært budsjettforslag

Budsjettrammen til Barn, ungdom og familietjenesten videreføres på om lag samme nivå som år 2018. Som følge av budsjettavtalen for Statsbudsjett 2018 ble bevilgningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten økt med 100 mill. kr. Denne bevilgningen er nå videreført i regjeringens forslag til Statsbudsjett 2019 og prisjustert til 2019-nivå. Rådmannen tilrår bevilge kr 0,7 mill. til finansiering av ett årsverk ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

4.1.6 PPT - Pedagogisk psykologisk tjeneste

PPT sine arbeidsoppgaver har sitt nedslagsfelt hos barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov. PPT sine mål og satsingsområder i planperioden 2019-2022 er nært knyttet til de nye strategiske målene lagt til i samfunnsdel av kommuneplanen. PPT jobber aktivt og systematisk for at alle brukere i kommunen skal ha tilhørighet i sine sosiale fellesskap enten de går i barnehage eller skole. Alle skal ha en deltakerrolle og ikke en gjesterolle.

Nært samarbeid med andre virksomheter
Inkludering og deltakelse for alle underbygger målet om et bærekraftig samfunn. Vi legger gjennom våre satsingsområder stor vekt på å bistå skoler og barnehager til å møte det mangfoldet av brukere som en kommune til enhver tid har. Ved å ha fokus på det allmennpedagogiske tilbudet og den ordinære opplæringen vil barnehager og skoler i større grad oppleve et økt handlingsrom til å møte variasjonene i barnepopulasjonen. PPT erkjenner at vi i større grad enn tidligere er avhengig av et nært samarbeid med andre virksomheter i kommunen for å ivareta de brukerne med størst hjelpebehov. Vi ønsker av den grunn å ta i bruk nye tilnærminger for å bistå målgruppen, jamfør PPT sitt mål om å bidra til helhet og sammenheng for brukere med særlige behov.

Mål og satsingsområder i planperioden:

4.1.6.  - Klikk for stort bilde

Ordinært budsjettforslag

Budsjettrammen til PPT for 2019 er videreført på om lag samme nivå som i 2018. Ett årsverk opprettet i 2018 som følge av demografi og aktivitetsøkning videreføres med helårsvirkning for årene 2019-2022.

4.1.7 Kultur

Kultur

Kultursektoren i Sola omfatter virksomhetene fritid, kulturskole og bibliotek i tillegg fagstab for kultur.

Mål og visjon for kultursektoren er Kultur for alle!

Kommunedelplan for kultur beskriver i korte trekk hovedmålsettingene for driften innen de ulike områdene i kultursektoren. Planen gir en beskrivelse av aktivitet og innhold på området, og planen setter ikke minst fokus på de utfordringer feltet står ovenfor i tiden som kommer. Hovedmålet med kommunedelplanen er å synligjøre alt det positive som skjer innen kulturfeltet, og samtidig fremme tiltak som bygger videre på dette.

Kultursektoren vil i perioden som kommer jobbe målrettet og systematisk for å følge opp kommunens nye overordnede og strategiske mål:

  • I Sola skaper vi tilhørighet gjennom deltakelse
  • I Sola bygger vi et bærekraftig samfunn
  • I Sola gir en solid økonomi oss handlekraft
  • I Sola er vi kreative og tar i bruk nye løsninger

Kulturområdet har aktivt jobbet etter disse målene gjennom mange år, da dette er i tråd med den måten sektoren driver samhandling med det frivillige feltet allerede.

Kommunedelplanen for kultur «Kultur for alle» ble vedtatt i 2015 og vil bli rullert i 2019, da med et mål om å samordne overordnede og strategiske mål med den nye kommuneplanen.

Kultursektoren har som overordnet strategisk mål:

  • Fokus på verdiimplementering på tvers i kultursektoren med fokus på raushet, mot, mestring, definert som utvikle en helhetlig, sektorovergripende hjelpsomhetskultur
  • Arbeide målrettet med samhandling på tvers i kultursektoren for å optimalisere tjenestetilbudet i tråd med nasjonale og lokale føringer og behov
  • Drive med samskaping med det frivillige kulturlivet og med brukerne av våre tjenester for å utvikle nye, innovative løsninger og tilbud
  • Fokusere på at et godt kulturtilbud vil gi god folkehelse
  • Å gjennomføre en rullering av kommunedelplan for kultur i 2019 
  • Legge til rette for gode møteplasser, både digitale og analoge
4.1.7.1 Sola kulturskole

Sola kulturskole; en inkluderende skole for alle barn og unge

Kulturskolen skal bidra til å utvikle barn og unges kreativitet og kunstneriske evner etter den enkeltes forutsetninger. Dette gjøre gjennom undervisningstilbud i musikk, dans, teater og visuell kunst for barn og unge fra 6 -18 år. I tillegg kommer kulturarrangementer som følger av undervisning/prosjekter.

I tillegg er det et utstrakt samarbeid med skolekorpsene gjennom tilbud om dirigenttjenester.

Gjennom samskaping med våre brukere, og samhandling mellom kulturskolen, det lokale barne- og ungdomskulturfeltet, grunnskolen, barnehagene, SFO og nabokulturskoler skal vi utvikle nye og innovative tjenesteløsninger i tråd med ulike behov og krav til kvalitet.

Kulturskole for alle med rett kvalitet i alle ledd

Søkes oppnådd gjennom systematisk arbeid med:

  • lokal tilpasning og implementering av ny nasjonal rammeplan (satsingsområde fra 2017 planen)
  • samskaping med brukere av våre tjenester
  • deltakelse i Norsk kulturskoleråds veiledningsprogram
  • samhandling mellom kulturskolen, det lokale barne- og ungdomskulturfeltet, kulturhuset, grunnskolen, barnehagene, SFO og nabokulturskoler.

Kulturskolen bygger kapasitet gjennom systematisk endringsarbeid

Søkes oppnådd gjennom:

  • en organisasjonsmodell som er fleksibel nok til at ressurser blir brukt der behov og etterspørsel er størst til enhver tid
  • samordning av administrative/merkantile oppgaver gjennom bedre utnyttelse av administrative ressurser på tvers av virksomhetene i kultursektor for å frigi tid til strategisk ledelse
  • kontinuitet i kulturskolens ledergruppe for å sikre effektiv drift og langsiktighet i utviklingsarbeidet
  • i rekrutteringsarbeidet vektlegges undervisningskompetanse innenfor flere kunstfag/disipliner, og muligheten til å kombinere stillinger for å få flere i større stillinger. Det bidrar både til kontinuitet og minsker sårbarhet når det gjelder svingninger i kundegrunnlaget
  • videre utprøving av nye og flere opplæringstilbud: Visuell kunst og ulike tilbud tilpasset de yngste elevene fortsettes
  • fornying og forbedring av digital kommunikasjon (ny hjemmeside) og digital innholdsproduksjon på sosiale medier.      

Ordinært budsjettforslag

Budsjett for 2019 videreføres på omlag samme nivå som i 2018. Rådmannen foreslår å opprette 0,5 årsverk som administrasjonskonsulent som dekkes innenfor eksisterende rammer. Dette begrunnes med at kulturskoler på størrelse med Sola kulturskole har jevnt over større stillingsressurser avsatt til administrasjon samt at ledere ved kulturskolen i dag må bidra i merkantilt arbeid i stedet for å arbeide med utvikling og strategi. 

4.1.7.2 Sola bibloteket

Satsingsområder for Sola bibliotek er i samsvar med kommunens nye overordnende mål.

Sola bibliotek skal gi en lett tilgjengelig bibliotek- og informasjonstjeneste - tilpasset den enkelte brukers nivå og behov. Biblioteket skal videreutvikle sin rolle som uformell møteplass, som senter for kultur- og kunnskapsutvikling og som formidler og arena for samfunnsdebatt i lokalsamfunnet. Biblioteket satser mye på tiltak rettet mot barn og unge gjennom lesestunder for barnehager, klassebesøk og et nyopprettet makerspace tilbud.

Meråpent bibliotek i Tananger?
Bibliotekets tjenester retter seg mot alle innbyggere, det er et lavterskeltilbud der vi tilbyr gratis tjenester. Biblioteket har og ønsker å utvikle en mediesamling som til enhver tid er aktuell, mangfoldig og av høy kvalitet. Det er et ønske å utvide tilbudet om meråpent bibliotek til også å gjelde Tananger, det vil gi publikum et bedre tilbud med utvidet ubetjent åpningstid i tillegg til den betjente.

Det satses på digital utvikling og formidling, herunder e-bøker og andre e-media som tidsskrift og aviser. Makerspace-rommet brukes også i samarbeid med virksomheter i kultur, samt av publikum for øvrig. Rogaland fylkesbibliotek har tatt initiativ til utvikling av nytt biblioteksystem og invitert alle bibliotek i fylket til deltagelse, noe også Sola bibliotek ønsker å være en del av.

Ordinært budsjettforslag

Budsjettrammen for 2019 er videreført på om lag samme nivå som i 2018. Bevilgning gitt i vedtatt budsjett 2018 på kr 0,1 mill. til utvidet åpningstid reverseres fra 2019 i tråd med vedtatt HØP 2018-2021. 

4.1.7.3 Fritid

Alle barn og unge skal gis mulighet til å få en aktiv fritid med positive opplevelser.

Virksomheten har i alle sine tjenester som mål å tilby god kvalitet.

Virksomheten har i alle sine ikke-lovregulerte tjenester fokus på at alle barn som ønsker å delta, skal få den hjelpen de trenger for å kunne være aktive og deltagende.

I Fritidskontakttjenesten, er det TKK (tjeneste- og koordinasjonskontoret) eller barnevernet som bestiller tjenesten i form av et vedtak), mens fritidskontakttjenesten er det utøvende ledd (drifter tjenesten).  Her vil innbyggere i alle aldre fra skolealder kunne få tjenesten.

Fritid har som mål:

  • å veilede barn og unge i skolealder til en aktiv fritid, og være en brobygger til allerede eksisterende fritidstilbud.
  • etablere arbeidsmodeller i Ungdomshuset FeelGood som motiverer og gir ungdom kompetanse til å drive egne grupper framfor voksenstyrte aktiviteter.
  • å synliggjøre og arbeide for å styrke frivilligheten i lokalmiljøene.
  • å ha en organisasjonsmodell som er fleksibel nok til å kunne bruke ressursene der behovet og etterspørselen er størst til enhver tid.
  • å etablere driftsmodeller i virksomhetens fritidsarbeid som ivaretar ungdomsinitiativ i nærmiljøene.
  • å videreutvikle et 3-delt tilbud (individuell fritidskontakt/aktivitetstilbud i gruppe/Fritid med Bistand) i driften av den lovpålagte Fritidskontakttjenesten.

Ordinært budsjettforslag

Budsjettet for 2018 videreføres på om lag samme nivå som i 2019. I tillegg foreslår rådmannen en økning på kr 1,0 mill. for tilrettelagt fritid for år 2019 med en liten økning i planperioden. I tillegg foreslås det å øke utgiftsdekning fra kr 250 til kr 400 samt innføre passasjertillegg på km godsgjørelse. Det vises til nærmere omtale under avsnitt 2.7.3.13. 

4.1.7.4 Fagstab med kulturhuset

Fagstab står for arbeidet med allmenkultur i kommunen. Kulturhuset gir innbyggerne i kommunen og regionen for øvrig et kvalitativt og bredt kulturtilbud gjennom hele året.

Kulturhuset er kommunens kulturelle kraftsenter. Her er samlet bibliotek, kulturskole, FeelGood ungdomshus, fritidsklubb for funksjonshemmede, kulturkontor og kafé i tillegg til de scenene som kulturhuset bruker til egne produksjoner og utleie. På kulturhuset er alle de administrative funksjonene i kultursektor samlet. Kulturhuset administrer også bruken av Sola ruinkyrkje, seremonirommet på Sola og Befalsmessen på Sola sjø.

Kulturhuset er kommunens fremste arena for å kunne lykkes med det overordnede målet om å skape tilhørighet gjennom deltagelse. Kommunens frivillige lag og foreninger benytter ukentlig huset til sine aktiviteter, og føler en sterkt tilhørighet til stedet og kommunen.

Ordinært budsjettforslag

Budsjett for 2019 videreføres på noenlunde samme nivå som i 2018, med oppdaterte justeringer av driftstilskuddene til museer som Flyhistorisk museum, Krigshistorisk museum og Jærmuseet. Rådmannen foreslår å opprette et årsverk som tekniker. Stillingen finansieres fullt ut ved reduserte utgifter til kjøp av tjenester og økte billettinntekter.

Rådmannen har i forslaget ikke funnet dekning for opprustning av Sola sjø, kulturminnepris, økt driftstilskudd til organisasjonseide bygg, samt årbevilgning for vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

4.2 Tjenesteområde Levekår

Mål og satsingsområder i planperioden på overordnet nivå

Kommuneplan 2019-2035 har fire strategiske mål som skal legges til grunn i arbeidet med handlings og økonomiplan.

I Sola skaper vi tilhørighet gjennom deltakelse

Gode tilpassede tjenester skapes i samspill mellom innbyggere, familie, ansatte og samarbeidspartnere. Utfordringen i dag er samhandlingen mellom tjenestene, både innenfor sykehus, fastleger, hjemmetjenester og institusjon. Vi vil fortsette arbeidet med å sikre god informasjonsflyt og gode samhandlingsrutiner mellom kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere.

I fremtidens helse og omsorgstjenester har pårørende og frivillige en viktig rolle i samspill med kommunens tjenester. Frivillige skal ikke erstatte eller ta over kommunale tjenester, men et forpliktende samarbeid med frivillige kan utfylle kommunens tilbud.

I Sola bygger vi et bærekraftig samfunn

Tjenesteutvikling handler om å bygge videre på det som virker og har fokus på at nye metoder kan utvikles. Levekår skal være med å tilrettelegge for at innbyggerne får mulighet til å foreta egne valg og påvirke behandlingsforløpet. Å benytte innbyggerens kompetanse er en forutsetning for å utvikle gode, helhetlige og koordinerte tjenester. For at innbyggere skal oppleve sykdomsmestring, må de ha kunnskap om sykdomsbildet og praktiske ferdigheter. Vi vil gå fra individbasert oppfølging til mer gruppebasert oppfølging. Det må legges til rette for at innbyggerne kan ta større ansvar for egen livssituasjon.

Vi skal bistå innbyggerne i å sette mål for egen utvikling, og flere av tjenestene vil foregå i innbyggernes egne hjem. For at innbyggerne skal kunne bo hjemme må institusjonsplasser i større grad brukes til korttid, avlastning og rehabilitering.  

I Sola gir en solid økonomi oss handlingskraft

Sola kommune har en kommunedelplan for tjenesteutvikling i helse- og velferdstjenesten. Denne beskriver tiltak og mål som skal bidra til ressurseffektive tjenester med utgangspunkt i laveste nivå i omsorgstrappen.

I Sola er vi kreative og tar i bruk nye løsninger

Sola kommune vil fortsette å ta i bruk teknologiske løsninger, for å fremme selvstendighet og mestring hos innbyggerne. Vi skal bistå innbyggerne å sette mål for egen utvikling, og flere av tjenestene vil foregå i innbyggernes egne hjem. Vi vil se på nye måter å organisere kompetansen og medarbeidere våre på og ha en mer aktiv samhandling med innbyggerne.

Kommunedelplan for tjenesteutvikling i helse og velferdstjenesten 2017-2029 danner grunnlag for delmålene i levekår.

4.2.1 Fagstab Levekår

Staben skal bistå både på strategisk nivå og tjenestenivå i oppgaver som går på tvers av virksomheter. På denne måten får vi en helhetlig oversikt over overordnede oppgaver innen tjenesteområdet og en effektiv koordinering av disse.

Fagstabens hovedoppgaver er plan- og utviklingsarbeid samt saksutredning til politiske utvalg. Fagstaben skal ha oversikt over overordnede planer og styringsdata, øremerkede tilskudd og koordinering av disse. Staben administrerer også interkommunalt samarbeid om legevakt og krisesenter, miljørettet helsevern og søknader om tilskudd. Videre har staben en rådgivende funksjon i faglige spørsmål, samt virksomhetsoppfølging.

Legetjenester

Yter akutt og kurativ behandling og sikrer en lett tilgjengelig og best mulig primærhelsetjeneste til Solas befolkning. Per 1.9.2018 har kommunen 21 fastlegehjemler og to turnusleger som dekker befolkningens behov for legetjenester på dagtid. Fastlegene driver privatpraksis og mottar tilskudd fra kommunen etter gitte satser per innbygger. Legevakttjenester gis ved Stavanger legevakt.

Virksomhetene

Arbeidsoppgavene er regulert gjennom helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og ulike forskrifter.

Tjenesteområdet er organisert i åtte virksomheter

  • Tjeneste og koordineringskontoret: Ansvar for å saksbehandle alle søknader om institusjonsplasser, ulike hjemmetjenester, omsorgslønn, omsorgsboliger, parkeringsplasser, avlastning m.m. Tjeneste og koordineringskontoret kartlegger behov og fatter vedtak om tjenester.
  • Sola sjukeheim: institusjon med 70 døgnplasser og dagsenter for eldre.
  • Sola bo- og hjemmetjenester: institusjon med 35 døgnplasser, hjemmetjenester, vaskeri. Det er i 2019 planlagt å redusere med 4 plasser.
  • Tananger bo- og hjemmetjenester: institusjon med 42 døgnplasser, omsorgsboliger for eldre og yngre funksjonshemmede, hjemmetjenester, dagsenter for demente og aktivitetssenter.
  • Miljøtjenesten: botilbud, hjemmetjenester og dagtilbud til personer med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser, samt avlastningsbolig og bolig for barn.
  • Psykisk helse og rus: botilbud, hjemmetjenester og dagtilbud for mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Drifter livskrisehjelpen, og fra juli 2018 blir Frisklivssentralen driftet av psykisk helse og rus.
  • Fysio- og ergoterapi: rehabilitering, behandling, forebyggende tiltak og praktisk tilrettelegging, - til alle aldersgrupper i og utenfor institusjon, hjemme rehabilitering og hjelpemiddellager.
  • NAV (Sosiale tjenester): økonomisk hjelp, rådgivning, skaffe boliger og bidra til sysselsetting/integrering av vanskeligstilte/flyktninger.

Ordinært budsjettforslag fagstab

Budsjettet for 2018 videreføres, men med et økt nivå i forhold til i 2018.

De fleste nye tiltakene det er funnet rom for er økte kostnader som vil komme uten at kommunen har mulighet til å påvirke dette.

I 2020 vil det nye sykehjemmet i Sola sentrum stå ferdig. Sykehjemmet vil ha åtte rom i hver avdeling. For å optimalisere bruken foreslår rådmannen å åpne 32 plasser ved det nye sykehjemmet i 2020 hvorav 31 plasser vil erstatte eksisterende plasser ved Soltun alderspensjonat. Det ble i k-sak 19/17 Beregning av behov for institusjonsplasser vedtatt å redusere dekningsgraden av sykehjemsplasser til 18 prosent. Oppdaterte befolkningsprognoser viser at det vil være behov for å åpne ytterligere sju plasser i 2021 og ytterligere ni plasser i 2022 for å nå dette målet. For å utnytte bruken av avdelingene optimalt anbefaler rådmannen at det åpnes åtte nye plasser både i 2021 og i 2022 og man vil da oppnå 18 prosent dekningsgrad i 2022.

Ved åpning av nytt sykehjem vil det bli flere korttidsplasser og færre langtidsplasser noe som vil føre til redusert vederlagsbetaling per plass. Dette vil være en kalkulert konsekvens, men vil være et viktig virkemiddel for at våre innbyggere med større bistandsbehov skal kunne bo lengre i eget hjem.

I FS-sak 41/18 Kjøp av middagsmat til institusjon og hjemmeboende, møte 15. mai 2018 ble det vedtatt at Sola kommune skal etablere institusjonskjøkken i hver av de tre institusjonene. Videre ble det vedtatt at kommune skal vente til 2020 da det i henhold til Stortingsmelding 15 Leve hele livet vil være mulig å søke om tilskudd til rehabilitering og gjenåpning av kjøkken på institusjon. I Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2019 er det ikke satt av midler til et slikt tilskudd. Rådmannen vil derfor komme tilbake til dette ved en senere anledning.

For mer detaljer om budsjettforslag henvises til kapittel 2.7.3.17.

4.2.2 Institusjoner, hjemmetjenester og fysio- og ergoterapi

Mål og satsningsområder i planperioden

 

Mål 2019: 

  • Legge til rette for at innbyggerne deltar aktivt i utforming av tjenestene og tar medansvar
  • Videreutvikle samarbeidet med innbyggere og pårørende
  • Styrke tilbudet til innbyggerne gjennom å utvide samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner
  • Helhetlige, samordnede og koordinerte tjenester, til rett tid og på rett sted
  • Bistå innbyggerne med behov for tjenester med å utvikle ferdigheter for å mestre utfordringer
  • Recovery- og rehabiliteringstankesett implementeres i alle tjenester
  • Velferdsteknologi skal bidra til at innbyggere mestrer oppgaver selv

Virksomhetene skal i 2019 ha økt fokus på samhandling på tvers av virksomhetene og tjenesteområdene. Miljøtjenesten skal ha et økt samarbeid med arbeidstreningsseksjonen og tjenesteområdet for oppvekst og kultur. Fysio- og ergoterapi skal blant annet opprette en kontaktperson-ordning med 10 barnehager som skal bidra til å styrke samarbeidet med tjenesteområdet oppvekst. Virksomhetene skal gjennomføre hospitering på tvers i Levekår.

Virksomhetene skal fortsette arbeidet med å dreie fokuset fra hva er galt med deg til hva er viktig for deg. Sola kommune skal ikke lenger gjøre for innbyggerne, men gjøre sammen med. Sammen med innbyggeren skal vi planlegge hva som er viktig for å gi støtte til for at den enkelte skal klare seg mest mulig selvstendig, og hva pårørende kan bidra med.

Bruk av velferdsteknologi skal bidra til at Sola kommune fremover evner å møte behovene etter tjenester innenfor rammene. I løpet av 2019 skal digitalt tilsyn innføres i hjemmetjenester og institusjon, og eRom skal tas i bruk på Sola sjukeheim og TABO. eRom prosjektet har som mål å digitalisere og forenkle arbeidsprosesser i sykehjemmene.

Ordinært budsjettforslag virksomhetene

Innføring av fritt brukervalg og BPA har ført til økte kostnader uten at behovet for kommunale tjenester har blitt redusert. For å dekke inn denne økningen anbefaler rådmannen en økning i rammen til Tjeneste- og koordineringskontoret.

Tjeneste- og koordineringskontoret har meldt om behov for et årsverk til saksbehandling innen psykisk helse og rus. De siste årene har det vært en stor økning i saksbehandlingsmengden innen psykisk helse og rus, samtidig som det brukes det mye tid på oppfølging av private leverandører. Rådmannen har ikke funnet rom til å bevilge midler til dette formålet.

Flere av virksomhetene innen levekår har meldt behov for økt bemanning. Sola kommune har flere pågående velferdsteknologiprosjekter som skal tas i bruk i 2019. Det er forventet at dette vil kunne bidra til å frigjøre en del ressurser og dermed dekke deler av bemanningsbehovet som er meldt inn. Rådmannen anbefaler å bevilge midler til å dekke innbyggeres behov for tjenester, hvor det ikke er forventet at velferdsteknologi vil utgjøre forskjeller.

I Statsbudsjett 2019 fortsetter regjeringen å prioritere rus og psykisk helse. Som oppfølging av dette har rådmannen valgt å prioritere midler til prosjektstillinger etter hvert som den statlige finansieringen reduseres og utgår.

I forslag til Statsbudsjett 2019 opplyser regjeringen at kommunene fra 2020 skal få plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Per oktober 2018 dekker kommunen behovet for dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Rådmannen vil følge med på behovet fremover og komme tilbake til dette ved rullering av neste Handlings- og økonomiplan.

For mer detaljer om budsjettforslag henvises til kapitler 2.7.3.18 - 2.7.3.24.

4.2.3 NAV Sosiale tjenester

Mål og satsingsområder i planperioden

NAV Sola får styringssignal fra Arbeids- og velferdsetaten, samt kommunebrevet. De langsiktige føringene er:

  • Flere i arbeid
  • Bedre brukermøter
  • Økt kompetanse

For å nå målene har NAV Sola som hovedprioritering å få økt inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet. Dette gjelder i hovedsak de som står langt fra arbeidslivet og personer som står i fare for varig utstøting, noe som inkluderer innbyggere under 30 år, innvandrere/flyktninger fra land utenfor EØS, langtidsledige og personer med nedsatt funksjonsevne.

For å øke inkluderingen skal NAV arbeide med å etablere gode relasjoner til arbeidsgivere og sikre samarbeid mellom enheter både i og utenfor NAV.

Gjennom brukerstyrt oppfølging skal innbyggerne som mottar stønad aktivt delta i utformingen av egen aktivitetsplan og ha et eierforhold til denne.

DIGISOS er en ny digital løsning for økonomisk sosialhjelp som skal tas i bruk i 2019. Løsningen vil gjøre det enklere for innbyggerne å søke om økonomisk sosialhjelp, ha dialog med NAV og få innsyn i egne saker.

Ordinært budsjettforslag NAV Sosiale tjenester

Det er i dag flere som deltar i introduksjonsprogrammet enn det som er budsjettert. Programmet går over to til tre år, og det er ikke forventet en reduksjon i antall deltakere før i 2020. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen å øke rammen for introduksjonsstønad i 2019.

4.3 Tjenesteområde Samfunnsutvikling

Hovedmål - god planlegging gir god styring

Tjenesteområdet består av virksomhetene Arealbruk, Eiendom og Kommunalteknikk, og skal bidra til at kommunal infrastruktur, inklusiv bygg og anlegg, fungerer optimalt for den offentlige og private tjenesteproduksjon. I tillegg har Samfunnsutvikling et særlig ansvar for planlegging og regulering for framtidig utbygging, og slik at god tilrettelegging for vekst balanseres mot god husholdering av knappe ressurser. Også i 2018 ligger Sola kommune på topp i NHOs rangering i kommune-Norge, og det er en sterk indikator på at kommunens politikk og prioriteringer samsvarer godt med næringslivets behov for forutsigbarhet og gode rammebetingelser.

Kommunestyret ønsker å styrke kommunen som samfunnsutvikler, og har blant annet sett det som nødvendig å styrke kommuneplanen som overordnet styrings- og utviklingsdokument, og å gjøre dette gjennom en tettere kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og handlings- og økonomiplan.

Kommunens grunnpilarer i utviklingsarbeidet er samskaping, folkehelse, en bærekraftig samfunns­utvikling og solid økonomi, og innovasjon og nyskaping. Sammen med de fire nye strategiske målene for kommunen, er det nå stort overlapp mellom kommunens strategiske mål og samfunnsutviklings mål for tjenesteområdet, som er:

  1. Samfunnsutvikling skal være en aktiv eiendomsforvalter som ivaretar egne og næringslivets interesser i et langsiktig perspektiv.
  2. Samfunnsutvikling skal sørge for at kommunens eiendommer, bebygde og ubebygde, er en aktiv innsatsfaktor i kommunal tjenesteyting.
  3. Det skal tilrettelegges for et mangfoldig næringsliv i henhold til lokale, regionale, og nasjonale føringer, og det skal settes krav til estetikk, robusthet og bærekraftig utvikling.
  4. Samfunnsutvikling skal bidra til at kommunen har et effektivt transportnett for næringsliv, et robust kollektivnett inkludert bussvei, og for et attraktivt, sikkert og foretrukket gang- og sykkelveinett.

Samfunnsutvikling vil bidra til at kommunen når målet om bli en 3.0 kommune, og der samhandling og samskaping med berørte parter blir en innarbeidet metodikk både i tilnærming og til løsning av utfordringer.

4.3.1 Fagstab Samfunnsutvikling

Mål og satsningsområder i planperioden

Fagstabens hovedansvar er god koordinering i plan- og utredningsarbeid innad i tjenesteområdet, mellom tjenesteområdene, og i tilrettelegging for politiske beslutninger. Fagstaben bidrar til og har hovedansvaret for kommuneplanen, og en rekke andre overordnede planer på tvers i organisasjonen. Fagstaben har videre et spesielt ansvar for interkommunalt og regionalt planarbeid, og som gjennom dette gir beslutningsgrunnlag både lokalt, regionalt og nasjonalt. For 2019 blir særlig gjennomføring av bymiljøpakke og byvekstavtale viktig, og arbeidet med areal- og transportplanlegging, IKDP Forus og nasjonale jordvernmål vil legge føringer for Sola kommunens utvikling i de kommende årene.

Ordinært budsjettforslag

Ordinært budsjettforslag for fagstab Samfunnsutvikling for planperioden er en videreføring av vedtatt budsjett 2018, samt en identifisering av nye behov for midler til Smartby i 2019. Fra 2020 faller behovet for midler til IKDP Forus bort ved at planen ferdigstilles, og i 2021 vil det ikke lengre være behov for midler til samskaping i kommuneplanen.

I 2019 skal fagstaben omstille ved å se på bruken av interne ressurser.

4.3.2 Eiendom

Mål og satsningsområder i planperioden


Virksomhetens overordnede virksomhetsmål er:

  • Gi og samskape med innbyggere: parker, friluftsområder og idrettsanlegg som fremmer rekreasjon, opplevelser og aktivitet som i sum gir god folkehelse. Sørge for offentlige bygg som innbyggerne og ansatte trives i.
  • Bygge kommunens nye bygg i et livsløpsperspektiv som gir optimale energiløsninger. Sørge for godt vedlikehold ved å ta i bruk og utvikle IKT/digitalisering.
  • Benytte statlige tilskuddsordninger maksimalt ved oppføring av nye boliger og anlegg.
  • Sørge for kompetanseheving blant ansatte i virksomhet Eiendom ved deltakelse på kurs og interne seminarer. Reflektere over hvordan ny kompetanse kan brukes hos oss, blant annet ved nye arbeidsmåter, digitalisering og IKT.

Virksomheten skal: 

  • Gjennomføre alle bygge- og vedlikeholdsprosjekter uten skade på person og miljø.
  • Verdibevarende (og bærekraftig) forvaltning av kommunens eiendom, bygg og anlegg.
  • Gjennomføring av byggeprosjekter i henhold til gjeldende retningslinjer for kommunale byggeprosjekter.
  • Klimasatsing ved effektivisering av drift, samt innkjøp av maskiner og utstyr.
  • Etterleve kommunens energi- og miljøplan, bl.a. ved å intensivere arbeidet med ENØK-tiltak og -kartlegging for å redusere energiforbruket.
  • Styrke arbeidet med å forhindre avvik på offentlige anskaffelser i ansvarsområdet.
  • Styrke et godt tilbud til kandidater i arbeidstrening (ATS), samt, praksisplasser, ved behov.
  • Virksomheten skal arbeide for å bli en attraktiv lærlingebedrift, samt satse på videreutvikling av eksisterende personell.
  • Arbeide for et blomstrende sentrum, også ved å tilrettelegge for midlertidige kulturelle tiltak, i kommunens sentra.
  • Innføre gode rutiner for kjemikaliefri ugressbekjempelse med ny teknologi.
  • Tilrettelegge for at forskjellige idrettsformer skal ha et godt tilbud i kommunen.
  • Utfordre mulighetsbildet på nedlagte lekeplasser.

4.3.2.  - Klikk for stort bilde

Ordinært budsjettforslag

Ordinært budsjettforslag for 2019 er en videreføring av budsjettet for 2018, samt nye identifiserte tiltak. Endringene i budsjettforslaget knyttes til forvaltning, drift og vedlikehold, herunder også energikostnader, for den kommunale eiendomsmassen. Videre er det behov for et budsjett for kostnader som påløper på de usolgte selvfinansierte boligene. I k-sak 41/2018 Budsjettoppfølging 2018 - drift per 30.04.2018 vedtok kommunestyret å overføre totalt 1,8 årsverk fra tjenesteområdet Levekår til Arbeidstreningsseksjonen i virksomhet Eiendom. Som videreføring av dette vedtaket foreslår rådmannen å flytte budsjettmidler tilsvarende helårseffekt av vedtaket fra Levekår til Arbeidstreningsseksjonen fra 2019. Virksomheten skal i 2019 omstille varig ved å begynne et arbeid for å optimalisere den kommunale eiendomsmassen. 

4.3.3 Kommunalteknikk

Mål og satsningsområder i planperioden

Kommunalteknikk har forvaltning, drift og vedlikeholdsansvar av de kommunale vann- og avløpsanleggene og renovasjonsordningen. I tillegg har kommunalteknikk drifts- og vedlikeholdsansvar for det kommunale veinettet.

Overordnet virksomhetsmål er å:

  • Drifte- og vedlikeholde kommunens VVAR-tekniske infrastruktur mest mulig effektivt, samt sikre bærekraftig utbygging av den VVAR-tekniske infrastrukturen.
  • Tilegne seg kompetanse og implementere ny teknologi inn i drift og utbygging. 
  • Levere nok vann, og i henhold til drikkevannsforskriftens krav.
  • Ta mot avløpsvann fra husholdning- og næringsvirksomhet, og sørge for forskriftsmessig behandling av det.
  • Samle inn husholdningsavfall og levere det til forskriftsmessig og innovativ behandling.

Kommunalteknikk arbeider for at vi skal levere:

  • VVAR tjenester til lavest mulig kostnad for kommunens innbyggere, uten å gå på bekostning på kvalitet.
  • Bærekraftig utbygging av vann- og avløpsanlegg i takt med veksten i kommunen, samt effektivisere drift og rehabilitering av eksisterende kommunale vann- og avløpsanlegg.
  • VA-anlegg bygges med forventet levetid på 100 år.
  • Økt innsamling og gjenvinning av avfall, og mer fokus på miljø og gjenbruk.
  • Drifte, vedlikeholde og bygge ut kommunale veier i forhold til budsjett.
  • Sikre skoleveger og myke trafikanter etter faglige vurderinger og innspill fra innbyggere.

I planperioden skal virksomhet Kommunalteknikk sørge for utbygging av VA-anlegg i henhold til Hovedplan VA. Videre skal det bygges ut og rehabiliteres vei, vann, avløp og renovasjon i forbindelse med annen utbygging og utvikling i kommunen. I kommende periode vil det forventes stor utbygging i Sola sentrum, med tilsvarende ombygging av veier og VA-anlegg. Lekkasjesøk på VA-ledningsnettet vil prioriteres. På Forus vil det nye sorteringsanlegget starte opp, noe som vil medføre omlegging av kommunens rutiner for innsamling av avfall. Bevilgningene er lave for vedlikehold av vei, noe som gir utfordringer med forsvarlig nivå på drift og vedlikehold på området. Vintervedlikehold er svært uforutsigbart, og vanskelig å budsjettere år for år.

Ordinært budsjettforslag

Ordinært budsjettforslag for 2019 er en videreføring av budsjettet for 2018, samt nye identifiserte tiltak. Det ordinære budsjettforslaget bygger for VAR-området på revidert hovedplan for vann og avløp, samt avfallsplan for Sola kommune.

Drift, vedlikehold og investeringer, samt bruk av selvkostfond, kapitalutgifter og indirekte kostnader, innenfor VAR-sektoren er beregnet for kommende planperiode. Det er i 2019 ikke foreslått en økning i gebyrene for vann og avløp, og en moderat økning på fire prosent i gebyrene for renovasjon. De tre områdene vann, avløp og renovasjon, herunder også slambehandling, er 100 prosent selvkostfinansierte.

Alle foreslåtte investeringstiltak innenfor VAR-området er fullfinansierte med låneopptak. Utgifter til renter og avdrag, samt alle drifts- og vedlikeholdskostnader dekkes i sin helhet av gebyrene og selvkostfondene, og påvirker ikke kommunens øvrige drifts- og investeringsbudsjetter.

I kapitalkostnadsberegningen er regnskapstall for investeringer innenfor VAR-området lagt til grunn for beregningen. Det benyttes lineær avskrivning, der avskrivningstiden vil variere i henhold til fastsatte avskrivningsregler i Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, § 8.

Det legges i planperioden opp til en underdekning i driftsbudsjettet som vil dekkes av selvkostfondene innenfor VAR-området. Dette arbeides for å bygge ned selvkostfondene for vann og avøp på en økonomisk forsvarlig måte i planperioden.

Selvkostfond vann, avløp og renovasjon per 31. desember 2017: 

4.3.3.  - Klikk for stort bilde

Utgifter til kommunale veier dekkes i sin helhet av kommunens ordinære drifts- og investeringsbudsjett. I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble budsjettrammen for asfaltering redusert med kr 0,2 mill. i 2018 og 2019. Tiltaket videreføres i denne handlings- og økonomiplanen og foreslås reversert fra 2020 for å ikke skape et for stort etterslep på asfaltering.

4.3.4 Areal

Mål og satsningsområder i planperioden

Virksomheten skal forvalte arealene i kommunen på en måte som er bærekraftig og framtidsrettet. Vi skal legge til rette for en balansert utvikling som ivaretar de ulike interessene som for eksempel utbygging, bygningsvern, handel, landbruk, kulturmiljø, friområder, bolig, næring. All formell behandling skal skje etter åpne beslutningsprosesser med bred medvirkning, og innenfor rammen av vedtatte kommunale planer, nasjonale og regionale føringer og politiske vedtak.

Mål for seksjon Plan:

  • Øke innbyggernes tilhørighet til plansaker ved å oppfordre tydeligere til innspill i oppstartsvarsel. Invitere til deltakelse gjennom informasjonsmøter, åpen kontordag, workshops o.l.
  • Bruke begrenset høring om spesifikke problemstillinger underveis i planprosesser, for å få en bedre dialog med berørte parter og benytte innbyggernes lokalkunnskap som verktøy i planarbeidet.
  • Øke bruk av prinsippavklaring i politiske saker der kompleksitet tilsier dette.
  • Fremme bærekraftig planlegging ved å forberede oss på økte klimautfordringer i fremtiden. Fokus på holdbare detaljer i bygninger og vurdere strengere krav til lokal fordrøyning av overvann.
  • Yte faglig bistand innen kommuneplanlegging og til annet strategisk planarbeid i regi av kommunen

Mål for seksjon Byggesak, landbruk og miljø:

  • Skape tilhørighet gjennom deltakelse ved å ha personlig kontakt med søker i alle komplekse byggesaker. Gi korrekt faglig veiledning.
  • Ta i bruk nye løsninger ved opprettelse av offentlig tilgjengelig digitalt arkiv og online-bestilling av møter med saksbehandlere.
  • Behandle alle saker innenfor tidsfrister med kvalitetsmessig god behandling, noe som gir seksjonen solid økonomi og handlekraft.
  • Ha fokus på tilsyn i byggesaker som er medvirkende til å redusere bygningsfeil.
  • Drifte den kommunale landbruksforvaltningen, informere landbruket, og gjennomføre den statlige støtte- og finansieringsordningen innenfor lovens krav og veiledninger.
  • Være en ressursbank innen landbruk og miljø og bistå i plan- og prosjektarbeid for både interne og eksterne aktører.
  • Utføre miljø- og viltforvaltning innenfor seksjonens ansvarsområde og lovens avgrensning.
  • Følge opp kommunale forurensnings-oppgaver, tiltaksplaner for gravearbeider i forurenset grunn, vannforskriften. Gi pålegg om tilkopling av boliger i spredt bebyggelse til det kommunale avløpsnettet, samt å behandle søknader om tilskudd til slik tilkopling i henhold til vedtatte tilskuddsordninger.

Mål for seksjon Kart og oppmåling:

  • Legge til rette for samhandling med innbyggere og utbyggere gjennom bærekraftige og intuitive løsninger.
  • Automatisere oppgaver som vil frigi arbeidskraft og midler for en mer effektiv saksbehandling og handlekraftig økonomi.
  • Behandle alle saker innenfor gitte tidsfrister.
  • Ta i bruk og vedlikeholde nye digitale løsninger i tråd med kommunens FFF, digitalisering og samhandling strategi.

4.3.4.  - Klikk for stort bilde

Ordinært budsjettforslag

Ordinært budsjettforslag for 2019 er en videreføring av budsjettet for 2018, samt nye identifiserte tiltak.

Rådmannen viser til f-sak 91/15 Revidering av selvkostprinsippet hos virksomhet Arealbruk. Fordelingen mellom skatte- og gebyrfinansiering er i henhold til dette vurdert og beregnet i arbeidet med denne Handlings- og økonomiplanen, og vil bli etterkalkulert årlig i regnskapsavslutningen. Rådmannen forslår å videreføre fordelingen mellom skatt og gebyr fra 2018 som følge av manglende forventninger om utslagsgivende endringer i markedet i kommende økonomiplanperiode. Dette gjenspeiler også rådmannens forventninger for 2018 etter 2. tertial 2018. Plan vil i 2019 forventes å ha 20 prosent gebyrfinansiert arbeid, Byggesak 90 prosent og seksjon Kart og Oppmåling 50 prosent gebyrfinansiert arbeid.

Det er i de siste årene ført timeregistrering på alle seksjoner. Seksjon Byggesak har i tillegg til å føre en generell over tidsbruk per dag ført en spesifikk per sakstype. Dette har gjort at rådmannen i arbeidet med utarbeidelsen av HØP 2019-2022 har hatt et godt grunnlag for vurdering av gebyrsatsene i seksjonen. I tillegg har gebyrnivået i Sola kommune vært vurdert opp mot nivået i Sandnes og Stavanger kommuner. Disse kommunene har vært valgt spesielt fordi området Forus deles mellom de tre kommunene. Rådmannen henviser til kapittel 6.3.3. Areal for gebyrsatsene for 2019.

Selvkostfond Areal per 31. desember 2017: 

4.3.4.  - Klikk for stort bilde

Akkumulert fremførbart underskudd hos seksjon Byggesak utgjorde kr 6,6 mill. per 31. desember 2017.

4.4 Rådmannsnivå med sentrale staber

4.4.1 Politisk nivå med sekretariat

Hovedmål - kobling mot kommuneplanen 

Kommunens innbyggere, politikere og administrasjon skal være sikret tilstrekkelig informasjon til at forvaltningen kan skje på et faglig godt grunnlag, og at den enkeltes rettssikkerhet og mulighet til innflytelse sikres.

Mål og satsningsområder i planperioden

Politisk sekretariat skal legge forholdene best mulig til rette for arbeidet i kommunens politiske organer når det gjelder forberedelse og gjennomføring av møtestruktur.

I 2019 skal det gjennomføres kommune- og fylkestingsvalg. I tillegg er det i planperioden tatt høyde for gjennomføring av stortingsvalg i 2021.

Ordinært budsjettforslag

Budsjett 2019 er videreført på om lag samme reelle nivå som i 2018. Rådmannen har i HØP 2019-2022 innarbeidet bevilgning til gjennomføring av valg i 2019 og 2021. Videre er folkevalgtopplæring i etterkant av kommunestyrevalget 2019 lagt inn samt nytt utstyr til elektronisk lesing av sakspapirer.

Kommunestyret behandlet 9. februar 2017 sak 7/17 Tjenestepensjonsordning for folkevalgte og fattet følgende vedtak; "Tjenestepensjon for folkevalgte endres fra tjenestepensjonsordning etter mønster for stortingsrepresentanter til ordinær tjenestepensjonsordning for ansatte med særskilte bestemmelser for folkevalgte". Endringen har medført lavere kostnader for kommunen, og rådmannen anbefaler at budsjetterte pensjonsutgifter for folkevalgte reduseres med kr 1,6 mill. fra 2019. Rådmannen presiserer at dette har ingen betydning for pensjonsrettigheter for folkevalgte.

 

4.4.2 Rådmannsgruppen

Sola kommune skal ivareta viktige fellesoppgaver i samfunnet gjennom å yte service og tjenester av rett kvalitet til innbyggere og næringsliv. Kommunen skal ha selvstendige virksomheter og medarbeidere som i samarbeid med brukerne og innbyggere tilrettelegger for god tjenesteyting.

Hovedmål – kobling mot kommuneplanen

Kommunens verdier er raushet, mestring og mot. Disse skal sammen danne grunnlaget for god tjenesteyting, forvaltning, lederskap og medarbeiderskap, samtidig som de skal være en god drivkraft i organisasjonen. Verdiene skal være et redskap for å ta avgjørelser i hverdagen, i møtet med innbyggere og samarbeidspartnere.

I kommuneplan 2019-2035 presenteres det fire nye strategiske mål som kommunen vil jobbe mot, basert på bærebjelkene samskaping, folkehelse, bærekraftig samfunnsutvikling, solid økonomi og innovasjon. De fire nye strategiske målene, vedtatt i KPU 12. juni 2018 sak 15/18, er:

  1. I Sola skaper vi tilhørighet gjennom deltakelse
  2. I Sola bygger vi et bærekraftig samfunn
  3. I Sola gir en solid økonomi oss handlekraft
  4. I Sola er vi kreative og tar i bruk nye løsninger

Rådmannens ledergruppe utgjør kommunens strategiske nivå, og gruppen skal ivareta følgende hovedfunksjoner:

  • Sikre strategisk utviklingsarbeid og utviklingsretning for Sola kommune som samfunn og arbeidsplass.
  • Sikre helhetlig planverk, styring og oppfølging av drift og tjenesteutvikling gjennom å:
    • Bidra til å utvikle og utøve overordnet strategisk ledelse
    • Gjennomføre politiske vedtak
    • Ivareta oppfølging og kontroll med kommunens virksomheter, rådgivning og tilsyn med utøvelse av delegert myndighet
    • Bidra til å bygge opp organisasjonen gjennom planlegging og styring av virksomhetene
    • Bidra til å sikre en god intern og ekstern kommunikasjon, både med innbyggere, folkevalgte og næringslivet.
    • Bidra til å tilrettelegge omstillingsarbeidet i virksomhetene. 

Mål og satsingsområder i planperioden

Sola kommune er i en ny tid hvor vi står overfor store endringer knyttet til befolkningssammensetning og økonomisk utvikling. Kommunen erkjenner at framtidens utfordringer ikke kan løses av kommunen alene. Fremtidens velferd er et felles ansvar der både kommunen og innbyggerne må bidra. Samarbeid mellom kommunen og innbyggerne, og innbyggerne imellom, er sentralt for å skape et godt lokalsamfunn for alle. Sammen med innbyggerne våre må vi finne nye måter å utvikle faglig, økonomisk og sosialt bærekraftige løsninger. Kommunens mål i planperioden og videre vil være Samskaping: Kommunen skal ikke gjøre for innbyggerne, men sammen med innbyggerne.  Kommunen må i større grad og mer systematisk invitere til, og bygge opp under, initiativ som kommer fra innbyggerne. Både med tanke på å utvikle bedre tjenester og løsninger, og med tanke på gjennomføringen av disse.

En slik omstilling er en langsiktig prosess. Rådmannen vil bruke kommuneplanprosessen til å videreutvikle og implementere samskaping i hele kommunen. Dette kombinert med kommunens satsing på forenkling, forbedring og fornying (FFF) vil være ledergruppens viktigste omstillingsstrategi.

Ordinært budsjettforslag 

Budsjettet for 2019 er videreført med om lag samme reelle nivå som i 2018. Budsjettet knyttet til sentrale utgifter og inntekter, herunder blant annet tilskudd til regionale prosjekt framkommer i kapitler 2.7.3.2. og 2.7.3.3.

4.4.3 Organisasjonsavdeling

Organisasjonsavdelingen er en støtte-/stabsfunksjon for ledere, og har ansvar for flere tverrgående satsningsområder i kommunen.

Avdelingen består av dokumentsenteret, kommunikasjon, IKT, personal og lønn, HMS og beredskap, samt rådgivere innen utvikling. Ressursgruppen for FFF er også tilknyttet avdelingen.

Avdelingen har drift- og forvaltningsansvar for kommunens datasystemer, og ansvar for flere internkontroller, administrative systemer og lønnsutbetaling. Avdelingen skal være en pådriver i kommunens FFF-arbeid, og har også et overordnet ansvar for informasjon og dialog med befolkningen. Det er også en sentral del av avdelingens oppgave å bidra til økt bruk av teknologi og IKT for å oppnå en effektiv administrasjon og tjenesteyting.

Hovedmål - kobling til kommuneplan

Organisasjonsavdelingen skal arbeide for at ansatte er i stand til å møte framtidige utfordringer i tjenesteleveransen med innovasjon og nytenkning. Avdelingen skal bidra til samskaping og dialog med lokalsamfunnet, samt bidra til at Sola kommune framstår som en god kommune å både bo og jobbe i. Avdelingen er også en viktig brikke for å få til den økte digitaliseringen som våre omgivelser vil forvente av Sola kommune.

Mål- og satsningsområder i planperioden


1. Kultur- og kompetansebygging

Utviklingsarbeid handler om å bygge en innovativ organisasjonskultur, og organisasjonsavdelingen skal være både en pådriver og en støtte i dette arbeidet. Avdelingen skal samtidig sikre opplæring, forståelse og kompetanse for nye arbeidsformer og arbeidsverktøy for å skape trygge rammer i endringsarbeidet.

Delmål:

  • Videreutvikle en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og tydelig kultur for forbedring, forenkling og fornying.
  • Bidra til å styrke ledere slik at de viser retning, utnytter handlingsrommet, samhandler på tvers og samskaper ut av organisasjonen.
  • Sikre integrasjon av systemer som går på tvers av fagområder for å effektivisere arbeidsprosesser og utvikle flyt mellom fagsystemer og e-arkiv.
  • Tilby kurs som er i tråd med organisasjonens behov.
  • Bidra aktivt til økt digitalisering av kommunen, internt og mot våre omgivelser.
  • Sammen med hele organisasjonen bidra til å forbedre og automatisere prosesser ved hjelp av teknologi.
  • Koble vårt innovasjonsarbeid sammen med forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

2. Arbeidsmiljø og rekruttering

Organisasjonsavdelingen skal arbeide for et godt arbeidsmiljø preget av åpenhet og inkludering som gjør organisasjonen rustet for framtiden.

Delmål:

  • Videreutvikle en god kultur for varsling og avvik, og jobbe systematisk med oppfølgings- og forbedringsarbeid. 
  • Gi ledere støtte og veiledning i personal og rekrutteringssaker.
  • Arbeide for å utvikle en heltidskultur for medarbeidere i organisasjonen.
  • Arbeide systematisk for å redusere sykefravær, og styrke organisasjonens evne til å arbeide forebyggende.
  • Jobbe for at organisasjonen rekrutterer og beholder medarbeidere og ledere som er åpne og involverende, og som har evne til å være med å videreutvikle en innovativ organisasjonskultur.
  • Bygge Sola kommunes omdømme som arbeidsgiver gjennom å løfte fram egne ansatte og styrke tilstedeværelse i sosiale medier.

3. Innbyggerdialog og tillit

Organisasjonsavdelingen jobber for at kommunen skal ha et godt omdømme og nyte tillit i befolkningen, så vel som internt i organisasjonen.

Delmål:

  • Sikre helhet og sammenheng i kommunens informasjons- og kommunikasjonsarbeid. 
  • Tar initiativ til, veilede og bidra til god og oppdatert tjenesteinformasjon og planlagte kommunikasjonstiltak. 
  • Bruke teknologi og språk til å forenkle arbeidsprosesser og forbedre dialogen med innbyggerne og næringsliv.

Ordinært budsjettforslag

Budsjettet for 2019 er videreført på om lag samme reelle nivå som i 2018. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 0,2 mill. til økte lisenskostnader hos avdeling IKT. 

4.4.4 Økonomiavdeling

Økonomiavdeling er en støtte-/stabsfunksjon som består av økonomisjef, budsjettleder samt teamene Regnskap, Skatt og Innkjøp & kontrakt. I tillegg har avdelingen ved økonomisjef fagansvar for fire økonomirådgivere som på organisasjonskartet er  plassert i sine respektive tjenesteområder. Disse rådgivere sammen med budsjettleder og økonomisjef utgjør kommunens samlende ressurser for utarbeidelse og oppfølging av budsjettet, årsrapport og diverse saksutredninger.

Hovedmål – kobling mot kommuneplanen

Økonomiavdelingen skal legge til rette for god økonomistyring i organisasjonen samt bidra til å oppnå kommunens nye strategiske overordnende mål.  Økonomiavdelingen skal arbeide for at ansatte møter framtidige utfordringer med innovasjon og nytekning, samt bidrar til samskaping og økt samhandling internt i kommunen.

Delmål:  

  • Godt arbeidsmiljø
    • Vi skal ha et godt faglig, sosialt og fysisk arbeidsmiljø, og slik beholde og tiltrekke oss kompetent arbeidskraft.
  • Høy kompetanse
    • Vi skal ha høy kompetanse på våre fagområder ved å legge til rette for og søke kompetanseheving.
  • Samhandling og samskaping
    • Vi skal bidra til effektiv samhandling og samskaping ved å kommunisere tydelig med andre i organisasjonen, kommunens innbyggere og næringslivet.
  • Økonomistyring
    • Vi skal bidra til god økonomistyring ved å legge til rette for:
      • internkontroll
      • effektiv ressursbruk
      • sikring av kommunens inntekter
  • Målrettet utvikling
    • Vi skal arbeide målrettet for å utvikle og digitalisere løsninger som muliggjør en effektiv og fremtidsrettet organisasjon.

Mål og satsingsområder i planperioden 

En god og tilrettelagt budsjettprosess forankret i egen organisasjon samt hos folkevalgte vil fortsatt være høyt prioritert.

Skatteoppkreveren vil gjennom mål- og resultatstyring legge til rette for best mulige resultater for skatteoppkreverfunksjonen.

I desember 2017 vedtok Administrasjonsutvalget, sak 14/17, møte 12. desember, en justert innkjøpsstrategi for perioden 2018-2021. Strategidokumentet skal bidra til at Sola kommune skal fremstå som en saklig og profesjonell part, som gjennom solide innkjøps- og oppfølgingsrutiner fremskaper avtaler som er gunstige for både kommunen og for næringslivet. Fokusområder videreføres i hovedsak, men det vil bli mer lagt vekt på sosialt ansvar hvor det spesielt fremheves bruk av seriøsitetsbestemmelsene ved konkurranser i bygg- og anleggsbransjen, utarbeidelse av strategi og handlingsplan for etisk/rettferdig handel, fokus på nyetablerte virksomheter, samt bruk av immateriell kvalitet i evalueringsøyemed. Videre vil det bli lagt vekt på at lokale bedrifter i størst mulig grad gis muligheter til å gi tilbud spesielt i anskaffelse under kr 1,3 mill. For å gjøre dette mulig er et leverandørregister under etablering. Registeret vil være åpent for nyetablerte bedrifter, og vil være tilgjengelig på kommunens nettsider, sannsynligvis fra høst 2018.  Hensikten er at bedriftene skal kunne registrere seg, og oppgi kontaktinformasjon og informasjon om de varer og tjenester som tilbys.

Team regnskap vil jobbe målrettet for å øke antall elektroniske inngående og utgående faktura samt øke andel av innkjøp som vil foregå via e-handel. I samarbeid med avdeling Organisasjon er det startet opp en prosess som har som mål å automatisere og robotisere en del arbeidsprosesser. Det vil bli gjennomført et workshop høsten 2018/våren 2019 som gjennom en potensialanalyse vil gi oss oversikt over prosesser som vil egne seg til robotisering. Dette vil bli satsingsområdene også videre i planperioden.

Ordinært budsjettforslag

Budsjett for 2019 videreføres på om lag samme reelle nivå som i 2018.