Kjære alle sammen!

Det er alltid en spesiell følelse å gå inn i et nytt år. 2022 har blitt til 2023. Overgangen til et nytt år får oss alltid til å stoppe opp og tenke både bakover, men også framover. Hvordan var 2022? Ble det sånn som vi trodde? Fikk vi gjort alt vi planla å gjøre? Sannsynligvis ikke, er nok svaret for de aller fleste av oss.

Hva vil 2023 gi oss av muligheter og utfordringer? Hva vil vi om ett år fra nå tenke om det året som akkurat nå i dag ligger blankt og ubrukt foran oss?

De siste årene har minnet oss om at påvirkningskrefter, kriser og hendelser i verden, Norge og Sola kan komme fort og overraskende. Det føles egentlig lenge siden verden var slik den pleide å være, før korona, krig i Ukraina og økonomisk usikkerhet.

For det gikk ikke mange dagene i februar i fjor, etter at pandemien endelig slapp taket og vi var på full fart tilbake til det normale, før vi om morgenen 24. februar våknet opp til den uvirkelige nyheten om Russlands invasjon av nabolandet Ukraina.

I 17. mai-talene våre har vi alltid sagt at fred og frihet ikke er noe vi kan ta for gitt. Likevel har krigens redsler, frykt og lidelser ofte virket fjernt. I året vi nå har lagt bak oss fikk vi dessverre kjenne på usikkerhet, krig og uro i vår egen bakgård, i Europa. Og at fred og frihet er noe vi virkelig ikke bare kan ta for gitt. Krigen i Ukraina er en rystende påminnelse om at respekt for menneskeliv og fred over landegrensene dessverre ikke er en selvfølge.  
 

Rørende engasjement for flyktninger

Kort tid etter at krigen brøt ut måtte 10 millioner ukrainere flykte fra sine hus og kjære. Kvinner, barn og eldre ble drevet på flukt, enten internt i Ukraina eller til andre land, i det som er den største flyktningkrisen i Europa siden 2. verdenskrig.

Midt oppi denne krisen og usikkerheten var det enormt godt å oppleve den fantastiske hjertevarmen og det ekte engasjementet i Sola rundt det å ta imot flyktninger fra krigen i Ukraina. Vi i Sola var blant de første til å rekke opp hånden for å få på plass et akuttmottak og ta vår del av nasjonens ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Vi visste ikke hvor mange flyktninger som ville komme, eller hvor mye hjelp vi kom til å trenge. På tvers av lokalpolitiske skillelinjer var vi helt enige om at kommunen skulle bidra med mye.

Flere enn meg hadde en rørende opplevelse på Sola kulturhus 22. mars, på et fullstappet dialogmøte om den kommende flyktningsituasjonen. Én etter én reiste representanter seg opp fra lag, foreninger, klubber, organisasjoner, bedrifter og frivillige. Alle fortalte om hva de kunne og ville bidra med.

Mange har meldt seg til tjeneste og bidratt med hjelp og utstyr. Jeg er stolt og glad for at vi her Sola i april åpnet et akuttmottak med plass til 150 flyktninger på Sola sjø. Over 400 flyktninger har så langt opplevd trygghet og hjertevarme de månedene mottaket har vært i drift. Vi sa også ja til å bosette 110 flyktninger i kommunen vår i 2022. På den måten er vi med å være medmennesker i barn og voksnes enormt vanskelig situasjon. Og vi tar et felles og viktig ansvar for de brutale konsekvensene av krigens herjinger. Den frivillige innsatsen og engasjementet gjør meg veldig stolt! 123 flyktninger ble bosatt i Sola kommune i fjor. Takk til alle som jobbet for å få til dette, og til innbyggere som har hatt hus og leiligheter tilgjengelige for bosetting.

Noen av de som kom til oss var hockeylaget Sdyshor 2007 fra millionbyen Kharkiv. 19 gutter i alderen 14-15 år og trenere var på vei til en ishockeyturnering i Ungarn da Russland invaderte hjemlandet deres morgenen 24. februar. De ble vekket av telefoner om at hjembyen deres ble bombet. Tilbake satt en redd guttegjeng som ikke ante hva framtiden ville bringe. Takket være Oilers og Tore Christiansen kom laget etter hvert seg til Norge og Sola. Snart kom også mange søsken og mødre til akuttmottaket vårt på Sola sjø.

Det var en helt spesiell opplevelse å ta imot bussen med hockeyfølget og se de flytte inn på akuttmottaket og opplegget som ventet dem der og i resten av kommunen. Det har vært flott å følge dem videre her i trygge Norge og Sola, bli taklet av dem på landhockeybanen og bli med på sykkeltur ut i kommunen. Takk til alle dere som har bidratt til å gi flyktninger fra Ukraina et godt og trygt sted å være.

Konge-skolestart

En flott sensommermorgen i august fikk jeg sammen med varaordfører Siv-Len Strandskog bli med da årets førsteklassinger på Dysjaland skule hadde sin aller første skoledag.

21 forventningsfulle jenter og gutter, med spente og rørte foreldre, ble jublet inn i skolegården av de litt større elevene. Ute i skolegården sto «Kong rektor», Atle Tanum, i kongekappe og ventet sammen med lærerne.

De neste årene skal våre yngste innbyggere og elever, både på Dysjaland og i resten av kommunen vår vokse på alle måter. De skal lære, respektere hverandre og våre forskjeller, De skal oppleve både mestring og suksess, men også merke motgang og frustrasjon, skuffelse. De skal bli utsatt for gruppepress og urealistiske krav til prestasjoner og utseende. Samtidig skal de kjenne på både kjærlighet og kjærlighetssorg.

Alle vi som var der i skolegården på Dysjaland denne august-morgenen husker de fine ordene og budskapet «kongerektor» Tanum hadde til førsteklassingene: At de alle er en unik puslespillbrikke, som sammen og i fellesskap lager det hele bildet i puslespillet. Og nødvendigheten av at alle brikkene må med for at bildet skal være komplett.

Atle Tanum brenner både for Sørabygdå og ikke minst et trygt og godt barne- og ungdomsmiljø. Personer som Atle vokser ikke på trær, til og med ikke i Sørabygdå. Gjennom MOT-programmet, som Atle fronter, settes forebygging av mobbing, utenforskap og psykiske vansker på kartet.

For det er ikke bare, bare å vokse opp i dag. Påvirkningskreftene er mange, både de positive og de negative. Idealene kan være uoppnåelig for mange. Det er lett å føle seg utenfor og annerledes, særlig når kanalene og arenaene det skal presteres på er så mange.   

Barn og ungdom trenger voksne som setter rammer og grenser, men som også gir muligheter for at de som vokser opp kan være seg selv. Det skal være lov også for de som vokser opp nå, å prøve og feile litt underveis. Men vi må være med å trygge dem på å være seg selv, være den unike puslespillbrikken, som sammen med andre trengs for å lage det hele bildet i samfunnet. Vi trenger å utvikle robuste barn og ungdom, som inkluderer de rundt seg. Det styrker mental helse og forebygger ekskludering, mobbing, vold, rusmisbruk, psykiske vansker og kriminalitet.

Jeg ønsker å rette en spesiell takk til alle dere som jobber for at barn og ungdom skal ha en så god barndom og ungdomstid som mulig. Dere skal vite at dere gjør en kjempejobb innenfor hele spekteret fra omsorg og kjærlighet, til grensesetting og tydelighet. Dere skal vite at vite at vi setter stor pris på den utrolig viktige jobben som gjøres.

Sett pris på de rundt deg, både kjente og ukjente

De siste årene har vist oss at det er vanskelig, for ikke si umulig, å si hva som kan komme av negative overraskelser og kriser. Vi opplevde en energikrise som få eller ingen trodde var mulig. Og vi fikk et skremmende eksempel på de storpolitiske konsekvensene av kamp om energi. De norske leveransene av gass økte med 8 prosent i 2022, og bidro til å erstatte russisk gass i den europeiske energimiksen. Med Ekofisk klargjort av ConocoPhillips til 2048 og olje- og energiselskapenes rekordmange nye planer for utvikling og drift, ruster vi samfunnet for framtiden. Samtidig som fornybare energiressurser får vokse fram.

Pandemien og krigen i Ukraina har kanskje lært oss at også den økonomiske utviklingen er uforutsigbar? I løpet av fjoråret fikk vi alle merke at prisene steg: Dyr strøm, matvarer og energi, at renteutgiftene gjør et større innhogg på bankkontoene enn før.

Ifølge en den siste rapporten til forbruksforskningsinstituttet SIFO, var det i fjor en markant nedgang i den økonomiske tryggheten, langt større enn under koronapandemien. Mange står i vanskelige valg for kunne betale alle regninger, og samtidig ha råd til nødvendigheter som mat og strøm. Enda flere må prioritere og kanskje kutte forbruk for å leve det livet vi aller mest ønsker oss. Kanskje er det på tide å kjøpe varer som holder litt lenger? Ikke bry seg for mye om at naboen har fått seg ny bil? Ikke tro at lykke kan kjøpes for penger, slik enkelte betalte influenser skal ha oss til å tro. Min oppfordring ved inngangen til et nytt år er å sette enda mer pris på, og investere i det som ikke koster noe: Vennskap og familie og de du er glad i. Og de du kan bety noe for. 

Attraktive Sola

I fjor høst fikk jeg en fantastisk nabo på rådhuset. Utenfor vinduene på ordførerkontoret ser, og ikke minst hører jeg liv, røre og barnerop i den nye, flotte aktivitetsparken.

Rådhusparken og aktivitetsparken er en fortsettelse på den etterlengtede transformasjonen av Sola sentrum, i retning av mer aktivitet og flere folk i gatene, butikkene og serveringsstedene. Vi startet med kirken og rådhuset og jobber oss nå på mange måter nedover Solakrossen. Sola Smaksfest var i september endelig tilbake og viste hvilket potensiale som ligger i Sola sentrum. Vi trenger mer folkeliv og aktivitet. Det skal sentrumsplanen for Sola sentrum være med å legge til rette for.

Også i Tananger og på Tananger-halvøya skjer det mye innen handel. Med åpningen av Sentrumsgården i desember har vi opplevd en tredobling av handelsarealet i Tananger på kort tid.

For oss i Sola kommune er det en strategisk beslutning at Tananger sentrum skal være det naturlige sentrum og aktivitetssted for den store Jåsund-utbyggingen som pågår og skal fortsette de neste årene, med 5 del-felt, til sammen 3.500 nye boliger og 10.000 flere små og store innbyggere de neste årene. Fra vi startet utbyggingen her for 10 år siden er allerede ca. 1.000 boliger bygget og tatt i bruk.  

Endelig er vi også i gang med byggingen av mer firefeltsvei på Rv. 509 Transportkorridor Vest. Første spadestikk på strekningen mellom Sør-Tjora og Kontinentalvegen er tatt, åpningen skal skje i 2024.
 
Hele Sola kommune skal være en god kommune å bo i, jobbe i og drive næring i. Da trenger vi gode boområder, bra infrastruktur, mange fritidsaktiviteter og et godt utvalg butikker og tjenester.

På Tananger-halvøya har vi også landet bygging av Jåsund skole og en etterlengtet utbygging på Storevarden skole. Jeg legger ikke skjul på at det har vært en krevende prosess, der vi måtte se på hvordan vi kunne få mest skole igjen for pengene, både på kort og litt lengre sikt. Prisstigning og verdenssituasjonen gjorde at prislappen på oppgradert Storevarden skole ble høy, men vi bygger.

De neste årene skal vi bruke 1,2 milliarder kroner på investeringer til nytte og glede for innbyggerne våre: Jåsund skole til 350 millioner. Nye barnehager på Røyneberg og Myklebust til rundt 150 millioner hver. Kultur- og aktivitetssenter i Tananger med prislapp 100 millioner kroner og ikke minst nye Sola svømmehall, med varmtvannsbasseng, til 400 millioner. Salg av aksjene i Sola Bredbånd for over en halv milliard kroner gjør det mulig å ta disse løftene innen kommunens primærtjenester til deg som er innbygger, uten at gjeldsgraden til kommunen blir for høy.

Mange i kommunen har også i 2022 strukket seg ekstra langt for at kommunen fortsatt skulle levere gode tjenester. Året vi nettopp har lagt bak oss skulle bli året vi la bort munnbindene og fikk fart på samfunnet igjen. Det klarte vi, men det ble mer humpete enn vi trodde tidlig på året. Jeg er imponert over kommunedirektøren og de kommuneansatte som hver eneste dag står på og leverer gode tjenester og tilbud til innbyggerne i kommunen vår.

Mye har skjedd. Mye skal skje

På en 1. nyttårsdag ser vi oss litt i bakspeilet, selv om blikket er rettet framover mot det som kommer. Jeg husker med glede tilbake på det flotte rikssamlingsjubileet i sommer, der vi markerte at det var 1150 år siden slaget i historiske Hafrsfjord, der seierherren Harald Hårfagre befestet sin maktposisjon.

I Sola kommune befestet vi i fjor vår posisjon som Norges beste kommune på økonomisk bærekraft og attraktivitet, da vi igjen inntok førsteplassen i NHOs kommune-NM. Vi rangeres øverst på arbeidsmarkedsområdet, med Norges høyeste sysselsettingsandel, få uføre og lavt sykefravær. Denne prisen tilhører ikke minst våre bedrifter og næringsliv som til tross for krevende rammevilkår og økonomiske svingninger leverer arbeidsplasser, skatteinntekter og kompetanse.

Det var også en glede for meg på sensommeren å ta imot prisen som Norges beste kommune på elektrifisering. Vi i Sola er lagt merke til for solid økning i elektrifiseringsgrad og betydelig reduksjon i utslippet av klimagasser. Igjen et godt eksempel på hva vi sammen kan få til, når vårt innovative næringsliv som flyplassen, Risavika havn, Forus Næringspark og kommunen sammen finner løsninger og nye måter å gjøre ting på. 

Risavikaprisen ble i 2022 delt ut for tiende gang. Jeg som prisutdeler ble ganske så satt ut og overrasket da kommunen selv endte opp som prisvinner, på grunn av våre initiativ, visjonære tenking og samarbeid for å utvikle Risavika som et spennende område og klynge for næringslivet.

Av større ting som er på blokka dette året vil jeg allerede nå trekke fram finalen i Det Norske Måltid, som i begynnelsen av februar arrangeres her i Sola. Frodige og fruktbare Sola er en stor og viktig landbrukskommune. Ute i Nordsjøen finnes havets delikatesser. Vi er derfor glade og stolte over at finalen i Det Norske Måltid skjer hos oss. Her kåres vinnere i de 13 kategoriene og Det Norske Måltids hederspris deles ut på en festkveld der det ypperste av norsk mat og drikke er på menyen!

Bruk stemmeretten!

Snart fire år etter forrige kommune- og fylkestingsvalg skal vi til høsten igjen stemme fram de politikerne som skal bestemme hvordan kommunen vår skal styres de neste årene. Vi har en jobb å gjøre med å få opp valgdeltakelsen. For mange lar være å bruke stemmeretten, særlig ved lokalvalget. Men det er de som da blir valgt inn som bestemmer når og hvor det skal bygges barnehager og skoler, om vi trenger flere sykehjemsplasser. Og om det er satt av nok penger til brøyting og tidlig innsats i skolene. Derfor: Uansett hva du stemmer – bruk stemmeretten din til høsten!

Helt i starten av et flunkende nytt år, ser nok mange av oss tilbake på 2022 som et humpete år på mange måter. Verden er liksom ennå ikke helt som før. Og som for ett år siden vet vi ikke helt hva som venter oss.

Det vi vet og kjenner, er styrken i fellesskapet og alle de gode kreftene som jobber i riktig retning.

Måtte 2023 bli et år med fred, optimisme og framtidstro. For alle.

Riktig godt nytt år!