Andersen er fagleder for vann, avløp og renovasjon i driftsavdelingen i Kommunalteknikk i Sola kommune. 

– Hva innebærer jobben din?
– Jeg har ansvar for vann, avløp og renovasjon i driftsavdelingen i kommunen. Jobben handler rett og slett om å jobbe langsiktig og planmessig med å holde vann og avløpssystemer ved like, slik at vi støter på så få uplanlagte hendelser som mulig. Det beste er når alt fungerer, sånn at innbyggerne ikke tenker over det. Og når vi bygger nytt, bygger vi for at det skal vare i 100 år.

Et godt eksempel er spylingen av vannledningsnettet som kommunen begynte med rett etter 17. mai. Da skal totalt 218.629 meter vannledninger spyles i hele kommunen. Arbeidet pågår om natta. Dersom alt går etter planen, vil innbyggerne kun merke at de får litt brunt vann i kranen om morgenen. Det er fort å bli kvitt ved å la kaldtvannet renne litt fra en kran på det laveste punktet i boligen din. Til gjengjeld får innbyggerne et renere og mer velfungerende ledningsnett med lenger levetid.

Driftstekniker Jürgen Wolfgang Jochem, fagleder Ketil Skår Andersen og driftstekniker Ove Skråmestø jobber med vedlikehold av Sola kommunes vann- og avløpsnett. De er tre av tannhjulene som får Sola-maskineriet til å snurre.

I tillegg til å spyle vannledninger, jobber driftsavdelingen i Kommunalteknikk med å rense sand- og steinfangere, søke etter lekkasjer og reparere både vann- og avløpsrør. De har også jevn kontakt med både innbyggere og fagfolk som trenger informasjon om tilknytningspunkter og annet. De interkommunale samarbeidene - med IVAR som det største - er en viktig del av jobben. IVAR leverer drikkevann til flere punkter i kommunen, og derfra tar Sola kommune over distribusjonen til deg som innbygger.

– Hva er de viktigste verktøyene dere bruker?
– Driftskontrollen er på en måte hjertet i systemet vårt. Det er et dataprogram som overvåker vann- og avløpssystemene kontinuerlig, og gir oss veldig god oversikt over trykkforhold og forbruk. Vi har sentrale data på en storskjerm i avdelingen hvor vi kan følge med på alt. Vi er også veldig avhengige av digitale loggsystemer som kan lytte til vannledningene. Dette er mobilt lytteutstyr som kan finne lekkasjer både ut av ledningene og inn i ledningene ved å lytte gjennom bakken. I tillegg kommer selvsagt innbyggerne. De er flinke til å melde fra når de ser eller merker noe. Lekkasjer gir økt vannforbruk og kostnad for kommunen. Det vil vi jo forhindre så godt vi kan.

– Er det noen fordeler med å jobbe i en mindre og godt utbygd kommune?
– Absolutt. Sola har tettbygde områder, noe som gjør det lettere å rute om vannforsyningen ved brudd eller vedlikehold. Det er mye mer effektivt enn å jobbe i spredtbygde strøk.

Driftstekniker Jürgen Wolfgang Jochem (t.h.) lytter etter lekkasjer med en mikrofon som fanger opp lyder under bakken, mens fagleder Ketil Skår Andersen bistår med feilsøking.

– Hva er de største utfordringene dere står overfor i Sola?
Ketil nevner de eldre boligfeltene som fremdeles har felles overvann- og avløpsledninger.
– Disse er sårbare, og vi jobber med å sanere og separere systemene. Kloakk skal til kloakk, og overvann skal til sjøen.
Han trekker frem en spesifikk hendelse som eksempel på sårbarhetene i eldre deler av ledningsnettet:
– I slutten av april sprakk en hovedledning over Grannessletta. Vi fikk alarm på driftskontrollen klokka fire om natta. Vakthavende og sekundærvakten rykket ut for å finne feilen. Det var en vannledning fra 1964 som hadde sprukket og måtte repareres. En ganske typisk hendelse på så gamle ledninger.

– Hva er det som motiverer deg mest i jobben?
– Det er nok det at vi gjør hverdagen lettere for folk uten at de merker det. Når alt fungerer og ingen tenker over at de har rent vann i springen, da har vi gjort jobben vår.

– Hva kan solabuen gjøre for å hjelpe til?
– Der har vi en enkel, men viktig oppfordring: Husk at det bare skal tre ting i do. Tiss, bæsj og dopapir, ingenting annet. Og i hvert fall ikke våtservietter!

Meld feil til kommunen