3.1 Planarbeid

Kommuneplan 2019-2035 har vært på høring/offentlig ettersyn. Det forventes at den blir godkjent første halvår 2019. Samskaping blir det overordnede begrepet i planen, og det arbeides med å forankre denne måten å jobbe på både internt, politisk og blant innbyggerne. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.5.

3.2 Visjon, verdier og nye strategiske mål

Ansvar for hverandre har vært kommunens visjon de siste 20 årene. Den handler om å ta ansvar for de ulike mulighetene regionen og kommunen byr på. Den innebærer å ta ansvar for seg selv, andre og fellesskapet. Den henvender seg til det felles ansvaret samfunnet i kommunen har for å tilrettelegge for også de kommende generasjoner.

Kommunens verdier er raushet, mestring og mot. Sammen skal disse verdiene danne grunnlaget for god tjenesteyting, forvaltning, lederskap og medarbeiderskap, samtidig som de skal være en god drivkraft i organisasjonen. Verdiene skal være et redskap for å ta avgjørelser i hverdagen, når vi sitter med krevende oppgaver, i møtet med innbyggere og samarbeidspartnere.

I kommuneplan 2019-2035 presenteres det fire nye strategiske mål som kommunen vil jobbe mot, basert på bærebjelkene samskaping, folkehelse, bærekraftig samfunnsutvikling, solid økonomi og innovasjon. De fire nye strategiske målene, vedtatt i KPU 12. juni 2018 sak 15/18, er;

1. I Sola skaper vi tilhørighet gjennom deltakelse
2. I Sola bygger vi et bærekraftig samfunn
3. I Sola gir en solid økonomi oss handlekraft
4. I Sola er vi kreative og tar i bruk nye løsninger

3.3 Solabuen

Per 31. juli 2018 var det 26.392 Solabuer. Dette tilsvarer en økning på 127 personer første kvartal 2018. Det ser ut til at den positive befolkningsveksten fra 2017 på én prosent fortsetter.

Kommunen oppdaterer sine befolkningsframskrivinger en gang i året. Befolkningsframskrivingene viser hvor mange mennesker vi forventer skal bo i kommunen vår i årene fremover. Dette er prognoser, som ikke må forveksles med ønsket befolkningsvekst.

Fremtiden er usikker, og det utarbeides derfor tre alternative prognoser, basert på ulike antagelser om utviklingen fremover. De ulike alternativene, samt prognosene til Statens sentralbyrå, er presentert i grafen under.

Usikkerheten i framskrivningene øker jo lenger inn i fremtiden vi ønsker å se. Dette ser vi igjen ved at forskjellen mellom de ulike alternativene øker med tiden. Usikkerheten øker også ved analyser på mindre grupper. Det betyr at tallene for en aldersgruppe eller skolekrets er mer usikre enn tall på kommunenivå.

Rådmannen anbefaler at mellomalternativet, vist som Sola Medium i grafen, legges til grunn for videre planlegging og økonomiske beregninger i Sola kommune. I mellomalternativet forventes en moderat befolkningsvekst. Veksten de to neste årene ventes å ligge på dagens nivå, 1,0 prosent. Videre forventes det en svak økning til 1,1 prosent i 2020 og 2021, for å deretter stabilisere seg på 1,2 prosent fra 2022 og ut analyseperioden.

For ytterligere informasjon, se kapittel 3.3.1.

Arbeidsledighet

Ved årsskiftet 2017/2018 var arbeidsledigheten i kommunen på 3,9 prosent, en markant nedgang fra 6,0 prosent året før. NAV melder samtidig om flere ledige stillinger og færre permitterte i Rogaland. Ved utgangen av september var ledigheten på 3,2 prosent i Sola, 2,6 prosent i Rogaland og 2,3 prosent på landsbasis. Selv om dette er en gledelig utvikling vil rådmannen presisere at Sola fortsatt er den kommunen med høyest ledighet i fylket.

Næringslivet i regionen uttrykker en forsiktig optimisme. Oljeprisen har steget, og kostnadsreduksjonen i oljenæringen gjør at prosjekter er lønnsomme ved en oljepris på 30-40 kroner fatet, mot 60-70 kroner tidligere. Videre viser undersøkelser Næringsforeningen i Stavanger har foretatt at 78 prosent av medlemsbedriftene tror at lønnsomheten vil være bedre eller uforandret i år. SR-bank uttaler i sitt konjunkturbarometer i mai at et flertall av bedriftene i Rogaland nå signaliserer langt mer positive prognoser for antall ansatte, omsetning, lønnsomhet og ordrereserver.

Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet kombinert med en generell optimisme i næringslivet forventer å gi en fortsatt positiv vekst i årene fremover. Bedre jobbmuligheter vil trolig bidra til en økt og positiv netto innflytning til kommunen.

Boligbygging

Etter to år med lavere aktivitet ble det ferdigstilt 258 boenheter og gitt 301 igangsettelsestillatelser i 2017. Dette er på høyde med nivået i 2014. Den høye byggeaktiviteten ser ut til å fortsette i 2018, hvor det i første halvår ble ferdigstilt 144 boenheter.

Kartlegging av potensialet for bygging av nye boliger, eller hvor mange boenheter byggebransjen melder inn at de kan bygge de kommende årene, viser i gjennomsnittlig potensiale på 190 boenheter. Ser vi på befolkningsprognosene regner vi at det vil være et gjennomsnittlig behov for 140 boenheter årlig i analyseperioden. Differansen mellom boligbyggepotensialet og –behovet gir mulighet for å oppnå ønsket geografisk prioritet av boligbyggingen. Fortetting langs hovedaksene for kollektivtransport og i sentrumsområdene er eksempel på ønsket utbyggingsrekkefølge. Denne prioriteringen er i tråd med både nasjonale og regionale styringssignaler og i henhold til gjeldende kommuneplan for Sola 2015-2026. Utnytting av ledig skole- og barnehagekapasitet er en annen viktig målsetning ved prioritet av utbyggingsrekkefølge.

3.3.1 Befolkningsframskrivninger

Befolkningsframskrivingen gir et anslag på hvor mange mennesker det vil bo i Sola i årene framover, fordelt på aldersgrupper og geografisk bosted. Befolkningsframskrivingene gir grunnlag for dimensjonering og lokalisering av kommunens tjenestetilbud, eksempelvis barnehager og skoler, og gir viktig informasjon til kommunens planarbeid.

Framtiden vil by på overraskelser og alle framskrivingene er usikre. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser og jo mindre grupper vi framskriver. Framskrivingene tar utgangspunkt i dagens trender og fanger ikke opp trendbrudd og uventede hendelser. Eksempel på dette er konjunkturnedgangen (oljekrisen).

Fordi framtiden er usikker, utarbeider vi tre alternative befolkningsframskriving. Rådmannen tilråder at mellomalternativet, med moderat befolkningsvekst, legges til grunn for videre planlegging i kommunen.

Forholdet mellom SSB og Sola sine framskrivninger

SSB utarbeider befolkningsframskrivinger annen hvert år, siste prognose (2018-2060) ble offentliggjort 22. august 2018. SSB vurdere ikke lokale forhold, som for eksempel endret boligmarked eller lokal/regional utvikling i arbeidsmarkedet. SSB anbefaler derfor at den enkelte kommune selv tar høyde for lokale forhold, noe Sola kommune gjør ved å utarbeide egne befolkningsprognoser.

Framskrivingsalternativene

Befolkningsutviklingen påvirkes av flere faktorer. De antatt to viktigste er årlig netto innflytting og fødselsoverskudd.

Netto innflytting

Netto innflytting er sterkt knyttet til arbeidsmarkedet og muligheter for å få jobb. Ulike scenario for hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg i årene framover gjenspeiles i de tre alternative befolkningsframskrivingene, slik det er beskrevet under:

• I lavalternativet legges det til grunn at arbeidsmarkedet i regionen vil ha en svak utvikling. Resultatet er at få flytter til kommunen og like mange flytter fra kommunen (null netto tilflytning). Dette betyr at befolkningsveksten bestemmes av fødselsoverskudd alene, såkalt naturlig vekst.
• I mellomalternativet forutsettes det en positiv arbeidsmarkedsutvikling i regionen. Gode jobbmuligheter fører til at flere flytter til kommunen og flere blir værende, og gir en forventet moderat netto innflytting de neste årene. I dette alternativet vil dermed moderat innflytting sammen med fødselsoverskuddet bidra til forventet befolkningsvekst.
• I høyalternativet antas det at regionen raskt kommer tilbake til situasjonen før nedgangen (oljekrisen) i 2014-2015, og nettoinnflyttingen som ble lagt til grunn i gjeldende Kommuneplan 2015-2026 videreføres.

Fødselsoverskudd

Fødselsoverskuddet, summen av fødte og døde, bestemmes først og fremst av hvor mange barn hver kvinner kommer til å føde og gjennomsnittlig levealder. Forventet fødselsoverskudd er derfor vurdert likt for alle de tre framskrivingsalternativene.

I Sola kommune har fruktbarheten historisk ligget vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Vi forventer at denne trenden fortsetter, og har beholdt fruktbarheten på dagens nivå ut analyseperioden.

Forventet antall døde henger blant annet sammen med aldersfordelingen i befolkningen. I dag er det de små fødselskullene fra mellomkrigsårene som er blitt de eldste i befolkningen. Antallet dødsfall forventes derfor å holde seg stabilt på dagens nivå ut analyseperioden.

Boligbyggeprognose

For å kunne anslå hvordan befolkningsveksten vil fordele seg internt i kommunen utarbeider vi boligbyggerprognose. Boligbyggeprognose gir et anslag på hvor og hvor mange nye boenheter som vil bli bygd i Sola, og dermed hvor i kommunen nye innbyggere vil bosette seg. Dette er et viktig verktøy for å kunne beregne for eksempel nødvendig barnehage- og skolekapasitet. Prognosen er basert på informasjon fra utbyggere og gjennomgang av blant annet igangsettingstillatelser, reguleringsplaner og utbyggingsområder frigitt i kommuneplanen 2015-2016.

Områder med mye boligbygging vil trolig oppleve sterkest vekst, mens man kan forvente nedgang i antall innbyggere i områder som domineres av jordbruksareal

Boligbyggeprognosen benyttes kun til geografisk fordeling av forventet befolkningsveksten. Prognosen er ikke et mål eller en retningslinje for hvor eller hvor mye det skal bygges i kommunen. 

3.4 Folkehelse

Folkehelsestrategi for Sola kommune er ferdigstilt og vedtatt i kommunestyret, K-sak 50/18, møte 20. september 2018. Strategien danner en felles overordnet strategisk plattform for folkehelsearbeidet i kommunen, samtidig som rutiner knyttet til det løpende- og det fireårige oversiktsarbeidet er skissert. I Kommuneplan for Sola 2019-2035 blir folkehelse løftet frem som en av fem bærebjelker som kommunens nye strategiske mål hviler på. Dette er et viktig grep for at hele kommuneorganisasjonen skal tenke helse i alt vi gjør.

Arbeid med rullering av det fireårige oversiktsdokumentet over helsetilstanden er startet. Her har kommunen deltatt i et læringsnettverk i regi av KS, som har gitt gode innspill til medvirkningsprosesser i det videre arbeidet. Oversiktsdokumentet vil ferdigstilles i løpet av 2018.

De fleste innbyggerne i Sola har god helse og gode forutsetninger for å leve et godt liv. Folkehelsestrategien vår identifiserer to hovedutfordringer.

1. Frafall fra videregående skole. Frafall i videregående skole for Solaelever ligger under landsgjennomsnittet. Likevel vet vi at en del ikke fullfører. Utdanningsnivå henger tett sammen med forventet levealder og risiko for levekårs- og helseutfordringer. Frafall fra videregående skole kan derfor få store omkostninger både for den enkelte og for samfunnet. Frafall er et symptom på sammensatte problemstillinger. Dette krever tidlig innsats rettet mot barn og unge, og god samordning mellom ulike tjenester.
2. Sosial tillit og tilhørighet. Kommunen har over tid vært preget av rask vekst og høy inn-, ut- og intern flytting. Mange pendler mellom arbeidssted og bosted i andre kommuner, og benytter kultur- og fritidstilbud utenfor Sola. Dette kan få konsekvenser for den sosiale støtten og tilhørigheten den enkelte opplever.

Samtidig er barn og unge valgt ut som prioritert målgruppe. Disse utfordringene og prioriterte målgruppene henger godt sammen med regjeringens ønske om å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. I regjeringens tiårige folkehelseprogram for kommunene er målsettingen å fremme barn og unges psykisk helse og livskvalitet.

3.5 Samskaping

Kommunen skal bruke samskaping i utvikling, endring og forbedring av tjenestetilbudet. Arbeidet skal bygge på samskapingsplatformen 2017-2035. Å bygge på samskaping er erkjennelsen av at kommunen som ensidig servicekommune er lite bærekraftig og at lokalsamfunnet må engasjeres i større grad når den framtidige samskapingskommunen skal realiseres. Lokalsamfunnet består av innbyggere, næringsliv, lag og foreninger, og kommune, ja kort sagt alle som er med i prosessen med å løse de framtidige oppgavene i kommunen. Viktige spørsmål er hvem som skal gjennomføre oppgavene, hvordan og hvilke oppgaver vi skal løse. Noen ganger vil kommunen være ansvarlig for både utfordring og løsning, mens innbyggere deltar i utføringen.  Andre ganger definerer kommunen utfordringen, mens lokalsamfunnet finner løsningen til tillegg til at de er sentrale i utførelsen.

Samskaping vil kreve nye måter å tilnærme seg både oppgaven, løsningen og ikke minst lokalsamfunnet. Dette vil gjelde både administrasjon og politikk. Det er ikke ett definert verktøy eller en bestemt metode som skal brukes. Derfor må vi erkjenne at dette vil ta tid. Åpne prosesser med rom for prøving og feiling vil være helt essensielt for å lykkes. Det vil derfor være viktig å knytte dette opp mot kommunens andre satsingsområder som FFF – forenkling, forbedring og fornying, på lederutvikling og på medarbeiderdag. Slik kan kommunen utnytte et bredt spekter av interne krefter når samskaping skjer mellom kommune og lokalsamfunnet.

3.6 Infrastruktur og transport

Infrastruktur og transportsystemene i kommunen er omfattende for å dekke et stort behov. Dette har direkte sammenheng med plassering av nasjonale og regionale logistikkpunkt som for eksempel flyplassen med tilhørende næringsklynger. I tillegg er Sola en av tre vertskommuner for næringsområdet på Forus, i tillegg til å inngå som en del av universitetsområdet på Ullandhaug.

Deler av regionen, og også, Sola er preget av spredt bebyggelse som genererer stor grad av pendling mellom bosted og arbeid. Det regionale kollektivsystemet som Sola er en del av, er under utvikling.  Men det er ennå ikke tilfredsstillende til å være et naturlig førstevalg for arbeidstakere som i dag pendler inn til Sola.  

Det er av mange grunner vanskelig å se for seg at man ensidig kan bygge seg ut av kø- og rushtidsproblematikk, både for person- og varetransport. Det må tas flere grep på en gang, og man kan ikke vente på et optimalt kollektivtilbud før man iverksetter tiltak på andre områder.

Kommunens fremtidige behov for transport vil med all sannsynlighet øke de kommende årene, dette på tross av tiltak for å redusere bruken av privatbilen. Det er særlig planer for fortetting i Forus-området, utbygging av næringsområder i forbindelse med flyplassen og Risavika og nytt sykehus på Ullandhaug som vil skape behov for både vare- og privattransport. I tillegg vil gjennomføringen av Transportkorridor Vest trolig øke gjennomgangstrafikken.Til sist vil en økning i antallet bo- og arbeidsplasser i kommunen virke inn på transportsektoren.

Det er derfor gledelig å registrere en markert økning i lengden på gang- og sykkelveinettet, samtidig som detaljreguleringen av øst-vest aksen som går igjennom kommunen er igangsatt. Videre er kollektivtilbud til det nye universitetssykehuset en del i det fremtidige høyverdige regionale kollektivnettet. I årene som kommer er det forventet at dette vil være et sentralt planpolitisk virkemiddel.

Innen andre infrastruktursystemer som vann, avløp og bredbånd har kommunen et meget tilfredsstillende tilbud som stadig er under utvikling.

3.7 Sentrumsstruktur

Sola sentrum er i kommuneplanen definert som kommunesenter, mens Tananger er definert som lokalsenter. Områdeplan for Sola sentrum ble vedtatt i slutten av 2013, samtidig med prinsippene for gjennomføringsmodell. Gjennomføringsmodellen for Sola sentrum ble endelig godkjent i mai 2015. Samlet sett skal dette sikre at utbyggere får realistiske og forutsigbare rammevilkår å forholde seg til. 

Områdeplanen for Tananger sentrum ble i juni 2018 egengodkjent. Det arbeides nå med å få vedtatt en gjennomføringsmodell etter samme modell som Sola sentrum. Ellers er begge sentrene under omfattende offentlig og privat omforming i samsvar med vedtatte rammer i områdeplanene.

3.8 Næringsstruktur

Per fjerde kvartal 2017 har Sola Kommune 21.118 arbeidsplasser. En svært stor andel av disse er tilknyttet olje- og gassektoren. Nedgangen i arbeidsmarkedet, og da spesielt innen olje- og gass førte til en stor nedgang i arbeidsplasser fra årene 2015-2017. Nedgangen i arbeidsledigheten kan tyde på at bransjen nå går lysere tider i møte. Nye kontrakter til næringen gir økt grunn til optimisme på kort sikt. Dersom det ikke gjøres nye funn, vil aktiviteten bli kraftig redusert etter 2024, når alle kjente utbygginger og investeringer er gjennomført.

Det har aldri tidligere vært jobbet så mye med å legge til rette for nye næringer. Det er nødvendig å sikre et mer robust næringsgrunnlag for fremtiden. I 2016 og 2017 utbetalte Forus Næringspark utbytte til Sola kommune på totalt 20 millioner, og det ble vedtatt å etablere et Næringsfond for pengene. Fondet åpner for økonomisk støtte til nyetablering som bidrar til etablering og vekst, samt innovasjon i offentlige tjenester med blant annet digitalisering. Det gjenstår i dag 17,8 millioner i fondet. Nedgangen i arbeidsmarkedet medførte en vekst i antall selskap som jobber for omstilling, og for å gi godt kvalifiserte medarbeidere en ny mulighet. Ikke alle lyktes med dette. Flere av disse selskapene har nå lagt ned sin virksomhet. Det viser kompleksiteten og usikkerheten knyttet til de nye næringene.

Partnerkommunene til Greater Stavanger vedtok ny strategisk næringsplan for 2018-2025 hvor de to delmålene er å videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser og utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur. I tillegg har Greater Stavanger etablert Invest In Stavanger, hvor de legger til rette for at bedrifter og investorer skal etablere seg i vår region.

Også Skape (partnerskap mellom Fylkesmannen og alle 26 kommuner i fylket og Rogaland fylkeskommune som gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland som vil starte egen bedrift) legger i sin strategi opp til å være forberedt på nye næringer.

Kommunen skal være attraktiv og synlig for aktører som ønsker å etablere næringsvirksomhet. Så langt har Sola kommune lyktes med dette. For syvende år på rad er Sola kommune kåret av NHO som landes beste kommune. I Interkommunal kommunedelplan for Forus legges det opp til å sikre nok areal til alle typer næring, både eksisterende og nye næringer.

Når den lokale næringsstrukturen på sikt endres, vil det være en kritisk suksessfaktor at bedriftene og institusjonene sitter igjen med en kompetanseressurs. Derfor er det veldig bra at de som jobber i Sola har høy kompetanse.

I februar 2017 ble det besluttet å lokalisere Fornybarfondet Nysnø til Stavanger. Fondet skal sammen med private investere i grønn teknologi. Dette er viktig for utviklingen av Stavanger-regionen og dermed også Sola.

3.9 Samfunnssikkerhet og beredskap

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS) for Sola kommune ble revidert 2018. Det ble samtidig laget en sak om strategi og langsiktige mål for samfunnssikkerhet og beredskap i Sola kommune. Begge dokumentene ble behandlet av kommunestyret henholdsvis k-sak 51/18 og k-sak 52/18, i møte 20. september. Disse legger føringer for arbeidet i planperioden.

Systematisk oppfølging av anbefalte tiltak i HROS vil bli prioritert i administrasjonen. Samtidig er det viktig å ha høy oppmerksomhet på det utfordringsbildet som ligger foran oss. Det er betydelige endringer på dette området, og noen av dem skjer raskt. Klimaendringer, sårbarhet knyttet til teknologi, cyberkriminalitet, helseutfordringer, migrasjon, terror, sikkerhetspolitiske utfordringer og hybride hendelser er eksempler på områder som utfordrer oss lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Samfunnssikkerhets- og beredskapsutfordringene er grenseløse – i alle betydninger av begrepet.

Rådmannen vil følge opp initiativ som er tatt i administrasjonen for å bygge opp et bredere partnerskap innen samfunnssikkerhet, som bygger videre på de strukturene som allerede er skapt av de fire kommunene på Nord-Jæren.

I planperioden skal det fortsatt arbeides for å få beredskapsmessige hensyn bedre integrert i kommunens ordinære planlegging, innenfor alle sektorer og på alle nivåer. Organisasjonens kompetanse innen samfunnssikkerhet og beredskap skal styrkes, både i forebyggende arbeid og i krisehåndtering.

Etter noen år med trening og øvelse av basisferdigheter i krisehåndtering på overordnet nivå skal det i årene framover være mer oppmerksomhet på å øve sammen med andre. Stikkord er samhandling og samordning med andre beredskapsaktører og virksomhetseiere. Slike øvelser er tidkrevende å planlegge og forutsetter god kompetanse i øvelsesplanlegging.