1.1 Kommuneplanen 2019-2035

Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi 2016-2019 i k-sak 60/16, møte 6. oktober 2016. Planstrategien synliggjør hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Et viktig mål er å sørge for politisk prioritering av planoppgavene. Planstrategien gir samtidig føringer for rullering av den kommende kommuneplanen.

Planprogram for Kommuneplan 2019-2035 ble vedtatt av kommunestyret i k-sak 3/18, møte 8. februar 2018.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ble behandlet av kommunestyret i k-sak 51/2018, møte 20. september 2018.

Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret i sak 04/2019, møte 7. februar 2019. Fire innsigelser sendes til kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse.

1.2 Nye strategiske mål, visjoner og verdier

Ansvar for hverandre har vært kommunens visjon de siste 20 årene. Den handler om å ta ansvar for de ulike mulighetene regionen og kommunen byr på. Den innebærer å ta ansvar for seg selv, andre og fellesskapet. Den henvender seg til det felles ansvaret kommunesamfunnet har for å tilrettelegge for kommende generasjoner.

Kommunens verdier er raushet, mestring og mot. Sammen skal disse verdiene danne grunnlaget for god tjenesteyting, forvaltning, lederskap og medarbeiderskap, samtidig som de skal være en drivkraft i organisasjonen. Verdiene skal fungere som et kompass for å ta avgjørelser i hverdagen, når vi sitter med krevende oppgaver, i møte med innbyggere og samarbeidspartnere.

I Kommuneplan 2019-2035 presenteres det fire nye strategiske mål som kommunen skal jobbe mot, basert på bærebjelkene samskaping, folkehelse, bærekraftig samfunnsutvikling, solid økonomi og innovasjon. De fire nye strategiske målene ble først vedtatt i Kommuneplanutvalget 12. juni 2018 sak 15/18, og endelig vedtatt i forbindelse med sluttbehandlingen av Kommuneplan 2019-2035, K-sak 04/19 møte 7. februar 2019. 

De strategiske målene er:

1. I Sola skaper vi tilhørighet gjennom deltakelse
2. I Sola bygger vi et bærekraftig samfunn
3. I Sola gir en solid økonomi oss handlekraft
4. I Sola er vi kreative og tar i bruk nye løsninger

1.3 Solabuen (befolkningsutvikling og boligbygging)

Befolkningsutvikling

Vi var 26 582 innbyggere i Sola 1. januar 2019. Det gir en befolkningsvekst på 317 personer og 1,2 prosent i 2018. Med disse tallene fortsetter den positive veksten fra 2017 også i 2018.

Netto innflytting økte kraftig i 2018, sammenlignet med 2016 og 2017, og er nå på samme nivå som i 2015. Tallene viser stor flytteaktivitet også i 2018, hvor 1 990 personer flyttet til kommunen, mens
1 842 flyttet fra kommunen. Fødselsoverskuddet er vesentlig lavere enn tidligere år, men det er for tidlig å si om dette er en ny trend eller tilfeldig variasjon.

Figur 1.1  Befolkningsutvikling i Sola kommune pr. 1. januar 2009-2018 (tall hentet fra Statistisk sentralbyrå).

Storbyregionen

Alle de fire kommunen i storbyområdet (Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola) hadde positiv befolkningsvekst i 2018. Sola og Sandnes opplevde den høyest økningen på 1,2 prosent, mens både Stavanger og Randaberg hadde en vekst på 0,7 prosent. Samlet befolkningsvekst for storbyområdet i 2018 har vært på 2 213 personer.

Innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn

4 257 personer i Sola har innvandrerbakgrunn, det vil si innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dette utgjør 16 prosent av befolkningen. Omtrent 60 prosent av innvandrerne kommer fra Europa unntatt Tyrkia, totalt 2 528 personer, mens 25 prosent kommer fra Asia med Tyrkia og i underkant av 10 prosent Afrika. Figuren under viser de vanligste landbakgrunnene for innvandrerbefolkningen i Sola per 1. januar 2019.

Figur 1.2 De vanligste landbakgrunnene for personer med innvandringsbakgrunn per 1. jan 2019 (tall hentet fra Statistisk sentralbyrå)

Boligbygging

Boligbygging er konjunkturavhengig, og vil variere fra år til år. Grafen under viser antall igangsettingstillatelser og antall ferdigstilte boliger per år i perioden 2010 - 2018.

Figur 1.3 Antall igangsatte og antall ferdigstilte boliger i Sola i perioden 2014-2018 (tall fra matrikkelrapport)

Arbeidsledighet

I Sola fortsatte arbeidsledigheten å synke i 2018. Fra toppen i 2016 på 5,6 prosent sank den til 3,9 prosent ved utgangen av 2017, til 3 prosent ved utgangen av 2018 (helt ledige statistikk fra NAV). På samme tid var ledigheten 2,5 prosent i Rogaland og 2,3 prosent i Norge mens ledighet i Stavanger og Sandnes var på 2,8 prosent. Det er også en markant nedgang i antall varslede permitteringer, samtidig som det ifølge NAVs statistikk er stadig flere utlyste stillinger.

Figur 1.4 Registrerte arbeidsledige i prosent (tall hentet fra Statisktisk sentralbyrå)

1.4 Folkehelse

Folkehelse er identifisert som én av fire bærebjelker i Kommuneplan 2019-2035. God helse er en viktig forutsetning for å kunne leve det livet man ønsker. Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan den fordeler seg i befolkningen, og det som direkte eller indirekte påvirker folks helse. Det viktigste folkehelsearbeidet skjer utenfor helsesektoren. Alle som jobber i kommunen må derfor tenke «helse i alt vi gjør».

Sola kommune er for de fleste et godt sted å vokse opp og leve. Befolkningen i kommunen har generelt god helse, og kommer svært godt ut når vi sammenligner ulike folkehelseindikatorer med landet ellers. Sola kommunes folkehelsearbeid er forankret i kommunens folkehelsestrategi, vedtatt i kommunestyret 20. september 2018, sak 50/18. Strategien er et supplement til kommuneplanens samfunnsdel. Folkehelsestrategien er sektorovergripende, og gir sentrale føringer for alle kommunal virksomheter. Den skal være et styringsverktøy i arbeidet med å fremme folkehelse i kommunen.

Sola kommune har et sektorovergripende folkehelseforum bestående av skolesjef, barnehagesjef, kultursjef, leder for barn, ungdom og familietjenesten, plan- og bygningssjef, NAV-leder og folkehelsekoordinator/kommuneplanlegger. Folkehelseforum skal anbefale overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, forankre folkehelsearbeid i organisasjonen, og innarbeide kommunenes mål og strategier for folkehelsearbeidet i sin del av organisasjonen.

Arbeidet med rullering av det fireårige oversiktsdokumentet over helsetilstanden har startet. Oversiktsdokumentet ferdigstilles i løpet av første halvår av 2019.

1.5 Samskaping

Samskaping er identifisert som én av fire bærebjelker i Kommuneplan 2019-2035. Sola kommune skal bruke samskaping i utvikling, endring og forbedring av tjenestetilbudet. Arbeidet skal bygge på samskapingsplatformen 2017-2035. Å jobbe med samskaping er å erkjenne at kommunen som ensidig servicekommune er lite bærekraftig, og at lokalsamfunnet må engasjeres i større grad når den framtidige samskapingskommunen skal realiseres.

Lokalsamfunnet består av innbyggere, næringsliv, lag og foreninger og kommunen, kort sagt alle som er med i prosessen med å løse de framtidige oppgavene i kommunen. Viktige spørsmål er hvem som skal gjennomføre oppgavene, hvordan dette skal gjøres, og hvilke oppgaver vi skal løse. Noen ganger vil kommunen være ansvarlig for både utfordring og løsning, mens innbyggere deltar i utføringen. Andre ganger definerer kommunen utfordringen, mens lokalsamfunnet finner løsningen i tillegg til at de er sentrale i utførelsen.

Deler av organisasjonen er allerede godt i gang med ulike former for samskaping. Kommunens lederutviklingsprogram har blant annet startet opp et nytt toårig løp, der alle ledere skal jobbe med et prosjekt fra egen avdeling/virksomhet knyttet til samskaping.

1.6 Infrastruktur og transport

I 2018 er det Bymiljøpakken som har vært styrende for de fleste infrastrukturpsojekter innenfor transport som Sola kommune har vært involvert i, deriblant Transportkorridor Vest (TKV), bussvei, og ulike moblitetsløsninger. I tillegg er det i 2018 arbeidet aktivt med revisjon av Regionalplan for Jæren, som også vil legge tydelige føringer for arealbruk og infrastruktur for transport og reisende.

I 2018 har kommunen, sammen med de andre tre kommunene på Nord-Jæren og Fylkeskommunen, forhandlet med staten om ny Byvekstavtale innenfor rammen av Bymiljøpakken. Man nådde ikke målet om ny avtale innen utgangen av året, og forhandlingene fortsetter i 2019.

Bompengeordningen ble innført 1. oktober. Ordningen viste umiddelbar nedgang i personbiltrafikken, og viser at det er et stort potensiale for at folk kan legge om reisevanene mot økt bruk av kollektive løsninger, sykkel og gåing, slik at nullvekstmålet kan nås.

Innenfor nåværende Bymiljøpakke ble TKV ferdigstilt for strekket Sømmevågen – Sola skole. Det vurderes nå om neste strekk til Kontinentalvegen kan framskyndes og bygges som et delstrekk. Videre har kommunen arbeidet med to viktige strekk for bussveien; det ene mellom "treghetspunktet" på Forus og Sola sentrum, og det andre fra Sola sentrum til Stavanger lufthavn Sola. Deler av arbeidet er komplisert, og det er mange hensyn å ta med tanke på trase gjennom Sola sentrum, Avinors krav og ikke minst kostnader. Planleggingen vil bli svært avgjørende for det framtidige kollektivtilbudet i Sola kommune. Begge planer kommer på høring i 2019.

Bymiljøpakken har opprettet en egen mobilitetsgruppe som aktivt utforsker og utprøver systemer og funksjonaliteter for økt bruk av kollektive løsninger. HjemJobbHjem blir stadig mer populært. Det ble i 2018 kontrahert nye bysykler, og sømløse billettløsninger mellom buss og tog er innført.

I 2018 ble det nye sykkelstrekket på Grannes åpnet, og ny sykkelvei langs Gimravegen er under bygging. Det samlede sykkelnettet i Sola er under kraftig og vedvarende utbygging.

I 2018 har Sola kommune deltatt aktivt i arbeidet med to andre plandokumenter – revisjon av Regionalplan Jæren og Interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP Forus). Begge planene bygger opp om kollektive transportløsninger, blant annet gjennom endret arealstrategi og redusert parkeringsdekning, og sendes på høring i 2019.

I Risavika har Stavangerregionen interkommunale havn i 2018 overtatt fullt eierskap for havnevirksomheten, og dette gir det offentlige god og forutsigbar styring på et viktig transportknutepunkt.

1.7 Sentrumsstruktur

Det er mange pågående prosjekter i Sola sentrum (kommunesenteret) og i Tananger sentrum (lokalsenteret). Det ble i 2018 jobbet med 11 byggeprosjekt og to bussveier i og like utenfor Sola sentrum, og flere av disse er realisert eller nær ferdigstillelse. Sola sykehjem, Sola rådhus og boligområdet 40femti viser godt igjen i sentrum, og kontorbygget på Einargården fikk den lokale byggeskikksprisen.

I Tananger ble sentrumsplanen endelig vedtatt. Også her er det satt i gang flere sentrumsnære planer i Skibmannskvartalet som tilrettelegger for både leiligheter, kontorer og dagligvarebutikker. Det planlegges for bussvei gjennom Tananger ring, og det skal gjennomføres arkitektkonkurranse for torget i 2019.

1.8 Næringsstruktur

Arbeidsledigheten som har preget Sola kommune etter nedturen i oljenæringen, er kraftig redusert. Bunnen er nådd, og bedriftenes resultater er på bedringens vei etter noen krevende år. Man merker en økt optimisme ikke bare innen olje og gass, men også i det øvrige næringslivet. Flere bedrifter forventer vekst, både med hensyn til lønnsomhet og antall ansatte. I Rogaland er antall arbeidsplasser økt vesentlig siden bunnpunktet i begynnelsen av 2017, og flere bedrifter ansetter igjen, også i Sola.

Nedgangen i antall flyreisende har stoppet opp, og det har vært en forsiktig økning i antall passasjerer totalt sett sammenlignet med fjoråret. Utenlandstrafikk har imidlertid gått ned, mye som følge av at antall flyruter til utlandet er redusert. Antall transfer via Gardermoen har økt betraktelig det siste året, og er bekymringsfullt. Arbeidet som gjøres i Ruteutviklingsforum med å få flere direkteruter til Stavanger lufthavn, Sola er derfor viktigere enn noensinne.

Også i 2018 ble Sola kommune rangert som den beste kommunen i landet på næringsutvikling.

Kampen om arbeidskraften øker, og det forventes at arbeidsinnvandring og befolkningsveksten tar seg opp.

Gjennom IKDP Forus jobber kommunene for å styrke Forus som et næringsområde for framtida.Hovedmålene for planen står fast: Regionens viktigste næringsområde skal bli et triveligere og mer klimavennlig sted, og det skal bli lettere å komme seg fram til fots, med sykkel og buss.

Stavangerregionen Havn er nå eier av Risavika Havn med 100 prosent eierandel. Ledig tomteareal som ble overtatt, er nå i ferd med å fylles opp av nye og eksisterende kunder.