Sammendrag

Driftsregnskapet for 2018 er avsluttet med et regnskapsmessig resultat på kr 0. Netto driftsresultat er på 52,7 millioner, som tilsvarer 2,7 prosent, og gjeldsgrad eksklusive startlån og lån til selvfinansierte byggeprosjekt samt Sola tomteselskap KF er på 69 prosent. Samlet merforbruk på tjenesteområdene, politisk nivå med sekretariat samt rådmannsnivå med sentrale staber var på kr 11,8 millioner, som tilsvarer 0,9 prosent av totalt netto driftsbudsjett. Resultatet for skatteinntektene i Sola kommune viste i 2018 en økning på 2,8 prosent i forhold til 2017. 

2.1 Økonomiske måltall

Kommunestyret i Sola har vedtatt at handlings- og økonomiplanen innrettes med sikte på reell styring etter følgende økonomiske måltall:

• For å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi, skal balansen mellom inntekter og utgifter i driftsbudsjettet tilpasses et netto driftsresultat på minimum 3 prosent av kommunens brutto driftsinntekter.
• For å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi, skal framtidig låneopptak tilpasses en gjeldsgrad (lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter) som på sikt ikke bør ligge over 60 prosent.

2.1.1 Netto driftsresultat

Isolert sett i 2018 ble netto driftsresultat på kr 52,7 millioner, noe som tilsvarer 2,7 prosent av brutto driftsinntekter. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat de siste 10 årene.

Figur 2.1 Utvikling i gjeldsgrad i perioden 2009-2018

2.1.2 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad viser forholdet mellom brutto lånegjeld og brutto driftsinntekter eksklusive finansinntekter, og er et nøkkeltall for kommunens handlefrihet. Startlån, lån til mellomfinansiering av selvfinansierte prosjekter og lån for videre utlån til Sola tomteselskap KF er ikke med i beregningen av gjeldsgrad. Per 31. desember 2018 var gjeldsgrad i henhold til ovennevnte definisjon på 69 prosent. Dette er over vedtatt målsetting.

Figuren under viser utvikling i gjeldsgrad de siste 10 årene.

Figur 2.2 Utvikling i gjeldsgrad i perioden 2009-2018

Per 31. desember 2018 var brutto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser på kr 1,91 milliarder. Av dette utgjorde lån til kommunens egne investeringer kr 1,34 milliarder., startlån kr 299,7 millioner., lån til mellomfinansiering av selvfinansierte byggeprosjekt kr 95,8 millioner., samt lån til videre utlån av Sola tomteselskap KF kr 179,5 millioner.

Figur 2.3 Utvikling i langsiktig gjeld med finansiering (beløp i mill.)

Skattefinansiert lån per innbygger var på kr 31 875 per 31. desember 2018.

Figur 2.4 Utvikling i lånegjeld per innbygger

2.2 Driftsregnskap

Dette avsnittet gir en overordnet analyse av driftsregnskapet. Avvik som er relatert til tjenesteområdene omtales i avsnitt 2.2.6.

 

2.2.1 Driftsinntekter eksklusive finansinntekter

Sola kommunes samlede driftsinntekter utgjorde i 2018 kr 1,94 milliarder. Dette gir en merinntekt på kr 73,4 millioner sett i forhold til justert budsjett. Regnskapet viser at driftsinntektene har økt med kr 36,3 millioner, det vil si en økning på 1,9 prosent fra 2017.

Figuren under viser de ulike inntektskildenes andel av totale driftsinntekter. Frie inntekter (skatt på inntekt og formue, i tillegg til rammetilskudd) er den største inntektskilden, og utgjør til sammen 75 prosent av totale driftsinntekter eksklusive finansinntekter.

Figur 2.5 Prosentvis fordeling driftsinntekter

Skatt

Skatteinntektene i Sola kommune ble på kr 971,5 millioner i 2018, noe som tilsvarer en økning på 2,8 prosent i forhold til 2017. Veksten på landsbasis var positiv på 3,8 prosent. Skatteinntektene ble kr 3 millioner høyere enn budsjettert. Den gode skatteveksten på landsbasis bidro til at vi også fikk lavere inntekstutjevning, og dermed kr 13,2 millioner mer i rammetilskudd. Samlet resultat for frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble på kr 1,45 milliarder, noe som er kr 17,6 millioner høyere enn justert budsjett.

Grafen under viser skatteinntekter før og etter inntektsutjevning i et utvalg kommuner.

I 2018 var kommunens skatteinntekter på 120,5 prosent av landsgjennomsnittet, mens tilsvarende tall i 2016 og 2017 var på henholdsvis 131,6 prosent og 122 prosent. I 2015 var skatteinntekter på 141,5 prosent av landsgjennomsnittet.

Figur 2.6 Skatteinntekter før og etter inntektsutjevning 2018

Rammetilskudd

Tabellen under viser fordeling av rammetilskuddet per enkelte elementer. Etter objektive kriterier betraktes Sola som en lettdrevet kommune, og hadde utgiftsutjevning på 0,97. Som følge av dette ble kommunen trukket i rammetilskuddet med kr 33,3 millioner. Netto inntektsutjevning utgjorde kr 108,6 millioner i 2018.

 

Andre driftsinntekter

Brukerbetaling har et regnskapsmessig resultat på kr 67 millioner. Sett i forhold til justert budsjett gir dette en merinntekt på kr 3,5 millioner, herav kr 0,9 millioner i mindreinntekt hos oppvekst og kultur, og kr 4,5 millioner i merinntekt hos levekår. Regnskapet viser en økning på inntektsført brukerbetaling på 3,2 prosent fra 2017 til 2018.

Andre salgs- og leieinntekter har et regnskapsmessig resultat på kr 144 millioner, som er omtrent på nivå med inntektene fra 2017. Resultatet for 2018 viser en merinntekt på kr 2,6 millioner sett i forhold til justert budsjett. Av vesentlige forhold kan merinntekt på kultur med om lag 1 million, merinntekt på gebyrfinansiert aktivitet hos areal på kr 0,4 millioner og merinntekter på kr 0,4 millioner knyttet til leieinntekter hos koordineringskontoret nevnes.  

Overføring med krav til motytelse gjelder refusjonsordninger hvor kommunen har en utgift som motpost. Regnskapet viser en samlet inntekt på kr 225 millioner. I dette inngår blant annet sykelønnsrefusjon, kompensasjon for merverdiavgift og refusjoner fra andre kommuner.

Andre statlige overføringer og andre overføringer utgjorde totalt kr 48,9 millioner i 2018, som er 6,5 millioner lavere enn i regnskapet fra 2017.

2.2.2 Driftsutgifter eksklusive finansutgifter

Sola kommunes samlede driftsutgifter utgjorde i 2018 kr 1,95 milliarder. Regnskapet viser at driftsutgiftene har økt med kr 64 millioner fra 2017, det vil si en økning på 3,4 prosent. Figuren under viser de ulike utgiftspostene eksklusive avskrivninger og fordelte utgifter.

Figur 2.7  Prosentvis fordeling driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter utgjorde 62 prosent av totale driftsutgifter i 2018. I tillegg kommer kommunens indirekte lønnsutgifter blant annet gjennom kjøp fra foretak, IKS og private barnehager. Disse utgiftene utgjorde en relativt stor del av kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Lønn og sosiale utgifter har økt med 1,5 prosent fra 2017. Resultatet for 2018 viser et netto merforbruk på kr 43,5 millioner på lønn og sosiale utgifter. Dette skyldes blant annet merforbruk på tjenesteområdene.

Varer og tjenester består av kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon, og kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon. Samlet sett viser regnskapet at kjøp av varer og tjenester utgjorde kr 586,4 millioner, noe som er en økning på 4,1 prosent fra 2017. Mer-/mindreutgifter på varer og tjenester må sees opp mot mer-/mindreutgifter på lønn, og merinntekter omtalt under avsnitt 2.2.1.

Overføringer har et samlet netto merforbruk på kr 26 millioner sett i forhold til justert budsjett. Av vesentlige avvik kan inngående mva. på kr 9,8 millioner nevnes, dette er teknisk budsjettavvik, og må sees i sammenheng med tilsvarende inntekt i punkt 2.2.1.

Avskrivninger inkluderer ordinære avskrivninger på anleggsmidler, motpost-avskrivninger og kapitalkostnader på selvkostområdene. Ordinære avskrivninger med motpost-avskrivninger er i henhold til justert budsjett.

2.2.3 Eksterne finanstransaksjoner

Kommunens eksterne finansinntekter og -utgifter består av renteinntekter og utbytte, og rente- og avdragsutgifter. Sum eksterne finanstransaksjoner utgjør netto kr 37 millioner i 2019, noe som gir et netto mindreforbruk på kr 2,6 millioner sett i forhold til justert budsjett. Dette skyldes i hovedsak høyere renteinntekter og lavere renteutgifter enn forutsatt i budsjettet. Det er i 2018 mottatt kr 52,7 millioner i utbytte. Samlet utbytte fra Lyse var på kr 43,7 millioner. I tillegg har Sola kommune mottatt utbytte fra Sola Bredbånd AS på kr 9 millioner.

2.2.4 Interne finanstransaksjoner

Overføring fra drift til investering er i 2018 på kr 66,2 millioner, og er i henhold til budsjettet. 

Netto avsetting til disposisjonsfondet utgjorde kr 13,5 millioner, og er i sin helhet knyttet til årets premieavvik. Nivået på avsetningen er imidlertid kr 14,2 millioner lavere enn budsjettert, da etter strykningsbestemmelser ble avsetningen avkortet for å gjøre opp driftsregnskapet. 

Bruk og avsetning til bundne driftsfond gjelder øremerkede midler og selvkostområdene.

2.2.5 Pensjonsutgifter

Samlet pensjonskostnad inkluderer netto pensjonskostnad, administrasjonskostnad samt amortisert premieavvik, og utgjør i 2018 kr 116,4 millioner, inkludert arbeidsgiveravgift (AGA). Avviket mellom pensjonspremie og netto pensjonskostnad inkludert administrasjon føres som årets premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden, betyr dette positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret, og utgiftsføres deretter over 15/10/7 år, avhengig av når premieavviket oppsto. Negativt premieavvik fremkommer når premien er lavere enn pensjonskostnaden. Negativt premieavvik inntektsføres deretter over 15/10/7 år. Hensikten med ordningen er å få jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapet.

Innbetalt premie for Sola kommune har gjennomgående vært høyere enn netto pensjonskostnad inkludert administrasjon i de siste årene. I 2018 utgjorde denne pensjonskostnaden kr 129 millioner inkludert AGA. Positivt premieavvik inkludert AGA ble på kr 27,7 millioner.

Amortisering av tidligere års premieavvik utgjorde i 2018 kr 15 millioner inkludert AGA. Akkumulert premieavvik per 31. desember 2018 er på kr 95,6 millioner inkludert AGA. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn gjennom driftsbudsjettet over åtte år.

2.2.6. Resultat for tjenesteområdene

Tjenesteområdene oppvekst og kultur, levekår og samfunnsutvikling, politisk nivå med sekretariat, og rådmannsnivå med sentrale staber hadde i 2018 et samlet merforbruk på kr 12 millioner, noe som utgjør 0,9 prosent av rammen. I dette avsnittet omtales kun vesentlige avvik. 

Oppvekst og kultur

Tjenesteområdet oppvekst og kultur har et samlet merforbruk på kr 5,3 millioner sett i forhold til justert budsjett, noe som utgjør 1,2 prosent av en total netto budsjettramme på kr 670,3 millioner. Korrigert for overføring av inntil 3 prosent av budsjettrammene til skolene fra 2018 til 2019, viser resultatet til oppvekst og kultur et merforbruk på kr 6,1 millioner. 

Skolene, SFO og voksenopplæringen hadde et samlet merforbruk på kr 4,8 millioner. Isolert for skolene og SFO er merforbruket på kr 1 million. Det er naturlig med avvik som følge av at skoleåret avviker fra kalenderåret, og skolene må i henhold til +/-3 %-regelen overføre samlet kr 0,9 millioner fra 2018 til 2019. Resultatet for voksenopplæringen viser et merforbruk på kr 3,8 millioner, som skyldes merutgifter på tjenesten særskilt norsk for fremmedspråklige grunnskoleelever, norsk m.m. for voksne språklige minoriteter og administrasjon.  

Barnehageområdet har et samlet mindreforbruk på kr 3,3 millioner. Kommunale barnehager har merforbruk på kr 0,4 millioner, mens Senter for styrket barnehagetilbud har mindreforbruk på kr 1,5 millioner grunnet vakanse som ble utsatt og satt i gang i 2019. Videre er det mindreforbruk knyttet til private barnehager grunnet lavere aktiviteter i åpne barnehager, og mer inntekter fra barn i andre kommuner.

Resultatet til barnevern viser et merforbruk på kr 6,75 millioner. Merforbruket skyldes i stor grad høyere betaling for institusjonsopphold, beredskapshjem og fosterhjem, grunnet nye plasseringer og en del økte kostnader.

Resultatet til barn, ungdom og familietjenesten viser et mindreforbruk på 1 million. Det er benyttet 1,2 millioner av tidligere avsatt fond som følge av prosjektførte utgifter.

Kulturområdet samlet har et mindreforbruk på kr 1,43 millioner og et avvik på 3,7 prosent. Mye av mindreforbruket er knyttet til driften på kulturhuset og gjelder merinntekter knyttet til salg, utleie og billettinntekter.

Levekår

Resultatet for tjenesteområde levekår viser et merforbruk på kr 6,0 millioner sett i forhold til justert budsjett. Merforbruket utgjør 3,3 prosent av en total netto budsjettramme på kr 414,6 millioner.

Resultatet til fagstab levekår for 2018 viser et mindreforbruk på kr 0,7 millioner, som i hovedsak er relatert til økt refusjon for ressurskrevende brukere, lavere utgifter til personlig assistent og omsorglønn, og lavere andre driftsutgifter enn forutsatt i budsjettet. Samtidig ser vi et stort merforbruk på kjøp av private miljøtjenester.

Institusjonene har et merforbruk på kr 10,4 millioner. Av dette er kr 9,6 millioner av merforbruket relatert til sykehjemmene Sola sjukeheim, TABO og Soltun og kr 0,8 millioner av merforbruket på miljøtjenesten; barnebolig og avlastningsbolig. I stor grad er det knyttet opp mot økte lønnsutgifter og høyt sykefravær. Økt behov for bemanning er hovedforklaringen for merforbruket.

Hjemmetjenestene og fysio- og ergoterapitjenesten har et mindreforbruk på kr 3,1 millioner, i stor grad knyttet opp mot omdisponering av lønnsmidler og effektivisering av bemanning. Videre er dette knyttet opp mot merinntekter fra staten og mindreforbruk av kjøp av private institusjonsplasser for brukere på rus og psykiatri.

NAV (sosiale tjenester) hadde kr 0,8 millioner i  mindreforbruk ved årsslutt, som er knyttet opp mot mindreforbruk på utgifter i forbindelse med enslige mindreårige og innvandrere. Det er mindreforbruk på kvalifiseringsprogrammet, men et merforbruk på sosiale tjenester gitt til innbyggerne.

Samfunnsutvikling

Tjenesteområde samfunnsutvikling har et samlet merforbruk på kr 3,9 millioner sett i forhold til justert budsjett, noe som utgjør 3,0 prosent av en total netto budsjettramme på kr 128,5 millioner.

Fagstab samfunnsutvikling har et mindreforbruk på kr 0,5 millioner, som i hovedsak skyldes at det ikke er ansatt vikar for en ansatt som er i fødselspermisjon. Videre er det merinntekter knyttet til kompensasjon for merverdiavgift og i tilskudd til folkehelsearbeid fra fylkeskommunen.

Virksomhet eiendom har et resultat på kr 4,7 millioner i merforbruk. Merforbruket skyldes økte kostnader til energi og påløpte driftsutgifter til usolgte, selvfinansierte boliger. Strømforbruket i 2018 økte med 0,4 prosent sammenlignet med 2017. Samtidig har strømprisene steget med 29 prosent per kWh det siste året. Samlet merforbruk på energikostnadene i 2018 er kr 3,4 millioner, etter at virksomheten fikk tilført kr 3,5 millioner til dekning av det forventede merforbruket for energi i rapporten for 2. tertial 2018.

Virksomhet kommunalteknikk hadde i 2018 et samlet resultat på kr 1,8 millioner i merforbruk. Av dette skyldes kr 1,7 merforbruk i vintervedlikehold og energi innen området kommunale veier. Kr 0,1 millioner er knyttet til merforbruk på selvkostområdet slam. Innenfor de gebyrfinansierte områdene vann, avløp og renovasjon (VAR) er det et merforbruk på kr 8,3 millioner som belastes selvkostfondene, mot et budsjettert merforbruk på kr 9,4 millioner. 

Samlet resultat på virksomhet areal viser et mindreforbruk på kr 2,0 millioner. Av dette er kr 0,06 millioner et merforbruk på gebyrfinansierte tjenester på byggesak, og kr 2,1 millioner et mindreforbruk på skattefinansierte tjenester, knyttet til vakante stillinger. Etterkalkulering av fordelingen mellom skatt og gebyr i forbindelse med regnskapsavslutningen viste at det var medgått flere timer enn budsjettert hos seksjonene plan og byggesak til skattefinansiert arbeid. Mindreforbruket på de skattefinansierte tjenestene skyldes i hovedsak mindreforbruk i lønn og sosiale kostnader grunnet vakanse. Merforbruket hos seksjon byggesak må dekkes av kommunekassen, da seksjonen ikke har oppsparte midler på selvkostfond. Dette kommer i tillegg til tidligere års fremført underskudd, og akkumulert fremført underskudd er per 31. desember 2018 kr 6,64 millioner.

Rådmann med sentraler staber

Samlet resultat for politisk nivå med sekretariat og rådmannsnivå med sentrale staber viser et mindreforbruk på kr 3,4 millioner sett opp mot justert budsjett, noe som utgjør 3,8 prosent av en netto budsjettramme på kr 91 millioner. Mindreforbruket på politisk nivå med sekretariat skyldes i hovedsak mindreforbruk på bevilgningsreserver og lavere driftsutgifter enn lagt til grunn i budsjettet. Rådmannsgruppen inkludert SLT, næring og eierskap og kommuneadvokat har et mindreforbruk på kr 0,8 millioner, som i hovedsak gjelder mindreforbruk hos SLT og årets aktvitetsnivå. Resultatet til organisasjonsavdelingen skyldes i hovedsak vakante stillinger. Økonomiavdelingen hadde et mindreforbruk på 0,1 millioner, som er omtrent i tråd med budsjettet.

2.3 Investeringsregnskap

Dette avsnittet gir en overordnet analyse av investeringsregnskapet. 

Brutto investeringsutgifter utgjorde i 2018 kr 340,2 millioner korrigert for inngåtte avtaler om justeringsrett merverdiavgift på kr 8,6 millioner. Brutto investeringer de siste fire årene fremgår av figuren under. Gjennomsnittlig investeringsnivå de siste fire årene har vært på kr 293,1 millioner, og investeringsnivået i 2018 er dermed høyere enn dette.

Figur 2.8 Utvikling i brutto investeringsutgifter 2015-2018

2.3.1 Investeringsutgifter

Sola kommune har et høyt investeringsnivå, og brutto investeringsutgifter i 2018 var på kr 340,2 millioner korrigert for inngåtte avtaler om justeringsrett på kr 8,6 millioner. Dette er kr 24,0 millioner høyere enn justert budsjett 2018. Mange av investeringsprosjektene går over flere regnskapsår, og det kan oppstå periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggeperioden. Disse avvikene søkes å begrenses mest mulig ved budsjettendringer i de årlige tertialrapportene.

Blant prosjektene med størst periodisk merforbruk finner vi parkeringsanlegget i Sola sentrum nord, nytt sykehjem i Sola sentrum, festplass del 1 og utbyggingen av Dysjaland skole. Disse prosjektene har tidligere hatt et mindreforbruk, og merforbruket i 2018 indikerer at prosjektene bruker av tidligere års budsjett. Blant prosjektene med størst periodisk mindreforbruk finner vi nytt rådhus og kommunalteknisk infrastruktur ved Sola Arena. Avvikene skyldes tidsforskyvninger mellom budsjett og regnskap, ikke avvik i forhold til vedtatte prosjektkostnader. Prosjektene som hadde vesentlige avvik i forhold til budsjett kommenteres i saksforelegg til årsrapport og årsregnskap 2018.

Figur 9 Fordeling av investeringsutgifter 2018, eksklusive inngåtte avtaler om justeringsrett.

Investeringsprosjektene, status per 31. desember 2018

Avvik mellom regnskap og budsjett fordeles på ulike prosjekter, og rådmannen har i denne delen av saken kommentert prosjekter med vesentlige avvik.

Investeringsprosjekter med mer/mindreforbruk ift. totalbudsjettramme. 

Tabellen viser prosjekter som har mer- eller mindreforbruk i forhold til prosjektets totale vedtatte budsjettramme. Avvikene skyldes blant annet tidsforskyvninger, endringer i prosjektet og gunstige forhold i markedet ved anbud.

Linje 1: Prosjekt 19604 Erverv av areal (årsbev.)

Mindreforbruk: Bevilgningen avsluttes med et mindreforbruk på kr 9,0 mill. i 2018 som følge av at grunneierforhandlinger har tatt mer tid enn forventet.

Linje 2: Prosjekt 29079 Storevarden skole (skolebruksplan)

Mindreforbruk: I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble prosjektet ved Storevarden skole utvidet og det ble opprettet et nytt prosjektnummer. Prosjektnummer 29079 avsluttes og opprinnelig budsjettert ramme på kr 9,2 mill. nulles ut.

Linje 3: Prosjekt 39057 Bofellesskap, Myklebust BB-10, 7 leiligheter og personalbase

Linje 4: Prosjekt 39076 Myklebust felt BB-9, 2 kommunale leiligheter

Linje 5: Prosjekt 39077 Myklebust felt BB-9, 8 leiligheter for salg

Mindreforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 3,4, og 5 må sees i sammenheng da de hadde felles entreprise og i realiteten er ett prosjekt. Prosjektene var ferdigstilte i 2015, og alle boligene i prosjekt 39077 er solgt. Som følge av dette avsluttes prosjektene i forbindelse med regnskapsavslutningen 2018 med et samlet mindreforbruk på kr 2,6 mill.

Linje 6: Prosjekt 59101 A97 Rehabilitering pumpestasjoner (avløp) (årsbev.)

Mindreforbruk: Det ble i 2018 prosjektert og planlagt rehabilitering av to pumpestasjoner, men som følge av lang bestillingstid hos anbudsvinner avsluttes prosjektet med et mindreforbruk på kr 2,5 mill. i 2018.

Linje 7: Prosjekt 59341 Omlegging VA-ledninger Sømmevågen

Mindreforbruk: Prosjektet er Sola kommunes andel av kostnadene i forbindelse med flytting av VA-ledninger i Sømmevågen ved utvidelsen til seks kjørebaner. Prosjektet er utført av Statens vegvesen, og sluttoppgjøret ble foretatt i 2018. Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på kr 1,1 mill.

Linje 8: Prosjekt 59352 VA151-2-3 Kolnes

Mindreforbruk: Prosjektet er ferdigstilt i 2018 og avsluttes med et samlet mindreforbruk på kr 5,5 mill. Prosjektet har fått utnyttet de gode tidene i markedet, og fått gode priser når det har vært ute på anbud. Dette har medført lavere kostnader i forhold til det som ble estimert i prosjekteringsfasen.

Linje 9: Prosjekt 59366 VA Sømmevågen – Sola skole

Mindreforbruk: Prosjektet er Sola kommunes andel av kostnadene i forbindelse med flytting av VA-ledninger ved byggingen av TKV fra Sømmevågen til Sola skole og utføres av Statens Vegvesen. Sola kommune har mottatt sluttfaktura på prosjektet, og det avsluttes med et mindreforbruk på kr 1,8 mill.

Linje 10: Prosjekt 59525 Sola arena, bygg (eiendom)

Mindreforbruk: Prosjektet er kommunens kostnader i forbindelse med prosjekteringen av Sola arena. I henhold til avtale er kostnadene viderefakturert Sørmarka flerbrukshaller IKS ved årsskiftet, og prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på kr 2,0 mill.

Investeringsprosjekter med mer-/mindreforbruk ift. årsbudsjett

Prosjektene i tabellen overfor har årsavhengige mer- eller mindreforbruk. Dette er kun et teknisk avvik i forhold til årsbudsjettene, og ikke på prosjektenes totale budsjettramme.

Linje 11: Prosjekt 19016 Nytt rådhus

Linje 12: Prosjekt 19023 Parkeringsanlegg Sola sentrum nord

Linje 13: Prosjekt 49648 Festplass Sola sentrum, del 1

Årsavhengig merforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 11,12 og 13 må sees i sammenheng da de er en samlet entreprise. Prosjektene har et merforbruk i 2018 på kr 12,0 mill. som følge av at deler av tidligere års forsinkelser er tatt igjen. Det er forventet at prosjektene avsluttes i balanse og i henhold til vedtatt fremdriftsplan i HØP 18-21.

Linje 14: Prosjekt 19654 Arkeologisk utgravning Sola sentrum

Årsavhengig mindreforbruk: Arbeidene i felt er utført og rapport om frigjøring av området er mottatt av kommunen. Arbeidene i laboratoriet pågår, og forventes ferdigstilt i 2019. Prosjektet har derfor et årsavhengig mindreforbruk på kr 2,5 mill.

Linje 15: Prosjekt 29076 Skolebruksplan, Grannes skole, tilbakeføring av klasserom/uteareal

Årsavhengig merforbruk: Prosjektet har et merforbruk i 2018 på kr 1,7 mill. som følge av at deler av tidligere års forsinkelser er tatt igjen. Én garderobe ble i 2018 utvidet, og i 2019 er det planlagt å ferdigstille arbeidene utomhus.

Linje 16: Prosjekt 29080 Skolebruksplan, Kjerrberget ungdomsskole (trinn 1)

Årsavhengig merforbruk: Prosjektet har et merforbruk i 2018 på kr 1,4 mill. som følge av prosjektet har forsert sin fremdriftsplan noe. Reguleringen av tomten pågår samtidig med planleggingen av bygget, og prosjektet er forventet lagt ut på Doffin våren 2019.

Linje 17: Prosjekt 29624 Interaktive flatskjermer, skoler

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet pågår. Det ble i 2018 anskaffet omtrent halvparten av skjermene som skal erstatte de tidligere SMARTboardene i Solaskolen. Anskaffelsen gjort i 2018 oppnådde gode priser og virksomhet Eiendom har stått for montering. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2019 innenfor vedtatt budsjettramme.

Linje 18: Prosjekt 38952 Nytt sykehjem Sola sentrum

Linje 19: Prosjekt 19025 Parkeringsanlegg Sola sentrum øst

Linje 20: Prosjekt 58347 VA Sola sentrum

Årsavhengig merforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 18,19 og 20 må sees i sammenheng da de er en samlet entreprise. Prosjektene har et samlet merforbruk i 2018 på kr 29,2 mill. som følge av at tidligere års forsinkelser delvis er tatt igjen. Det er forventet at prosjektene avsluttes i balanse og i henhold til vedtatt fremdriftsplan i HØP 18-21.

Linje 21: Prosjekt 39087 Småhus, midlertidige/permanente

Årsavhengig merforbruk: Prosjektet har i 2018 et merforbruk på kr 2,7 mill. som følge av at småhusene planlagt utplassert i 2017 ble utplassert våren 2018. Tomten de to siste småhusene ble utplassert på er gjort klar for utplassering av ytterligere to småhus. Det er forventet at prosjektet avsluttes i balanse.

Linje 22: Prosjekt 59312 VA157 Ølbergvegen

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har i 2018 et mindreforbruk på kr 1,8 mill. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Statens Vegvesen, og det pågår sluttoppgjør med underentreprenør.

Linje 23: Prosjekt 59364 Infrastruktur Sola arena

Linje 24: Prosjekt 59685 Utomhusanlegg Sola arena

 Årsavhengig mindreforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 23 og 24 må sees i sammenheng. Prosjektene har et samlet mindreforbruk på kr 7,8 mill. Prosjektene hadde en forsinket oppstart som følge av behov for økt budsjettramme, jamfør formannskapets sak 83/2018 Økonomiske rammer, 59364 Infrastruktur regionalt sykkelanlegg og 59685 Uteanlegg regionalt sykkelanlegg. Jamfør vedtak i F-sak 83/18 kommer rådmannen tilbake til forslag om inndekning i 1. tertial 2019.

Linje 25: Prosjekt 59365 VA Vestre ringveg

Linje 26: Prosjekt 59455 Vestre ringveg, Sola sentrum

Linje 27: Prosjekt 59456 Kongshaugvegen, Sola sentrum

Årsavhengig mindreforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 25,26 og 27 må sees i sammenheng da de er en entreprise. Prosjektene har et samlet mindreforbruk i 2018 på kr 3,2 mill. grunnet noe utfordrende grunnforhold og byggearbeid så tett opp imot pågående bygging av nye Sola rådhus. Det er forventet at prosjektene avsluttes i balanse og i henhold til vedtatt fremdriftsplan i HØP 19-22.

Linje 28: Prosjekt 59621 Turveg Hellestø – Sele

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på kr 1,5 mill. Prosjektet har fått utsatt oppstart som følge av intern kapasitet. Det er planlagt at prosjektet starter opp sensommeren 2019 og fullføres innen årsskiftet 2019/2020. Det er forventet at prosjektet ferdigstilles innenfor vedtatt budsjettramme.

Linje 29: Prosjekt 59672 Turveg Hafrsfjord – Grannes

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på kr 1,1 mill. Det pågår regulering av området. I vedtaket til Handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble prosjektets oppstart forskjøvet til etter inneværende økonomiplanperiode.

Linje 30: Prosjekt 59673 Turveg Hafrsfjord – Joa

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på kr 6,2 mill. grunnet pågående grunneieravklaringer. Dette medfører at prosjektets fremdrift har stoppet opp. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2019 innenfor vedtatt budsjettramme.

Linje 31: Prosjekt 59674 Turveg Hafrsfjord – Jåsund

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på kr 1,5 mill. Det pågår fremdeles avklaringer med grunneiere i området, og prosjektet har som følge av dette noe forsinket fremdrift. Det er forventet at prosjektene avsluttes i balanse og i henhold til vedtatt fremdriftsplan i HØP 19-22.

2.3.2 Investeringsinntekter

De samlede investeringsinntektene ble kr 135,1 millioner justert for inngåtte avtaler om justeringsrett på kr 8,6 millioner. Dette er kr 59,9 millioner høyere enn justert budsjett 2018.

Salgsinntekter fordeler seg på salg av utstyr, areal og boliger. I 2018 var det budsjettert med kr 25,1 millioner og regnskapsført kr 72,3 millioner i salgsinntekter. Kr 45,1 millioner av merinntekten er knyttet til salg av selvfinansierte boliger, noe som skyldes at budsjetteringen av salgsinntekter er gjort tidligere år. I tillegg fikk kommunen refundert kr 1,4 millioner fra Sørmarka flerbrukshall IKS for de utgiftene kommunen har hatt i forbindelse med prosjektering av Sola Arena. 

Salget av de selvfinansierte boligene fortsatte å være utfordrende i 2018, mye grunnet markedssituasjonen i området, samtidig som prisingen av leilighetene trolig har vært for høy til å treffe målgruppen. Det ble våren 2018 åpnet for prisjustering etter markedet for å øke salget av særlig leilighetene. Det ble i 2018 solgt totalt 16 selvfinansierte boliger i 2018, og det var per 31.12.2018 igjen 20 leiligheter og ett rekkehus for salg på CB-feltet på Myklebust. Det siste rekkehuset ble solgt januar 2019.

Figur 10 Status for salg av selvfinansierte boliger per 2018

Inntekter knyttet til refusjoner og overføringer består i hovedsak av kompensasjon for merverdiavgift i investeringsregnskapet, bolig- og investeringstilskudd fra Husbanken og spillemidler. Regnskapet viser kr 4,1 millioner i merinntekt knyttet til kompensasjon for merverdiavgift, noe som i stor grad skyldes tidsforskyvninger i investeringsprosjekter. Tilsvarende avvik vil vises igjen på utgiftssiden i investeringsregnskapet.

Videre er det en merinntekt på kr 5,5 millioner knyttet til tilskudd fra Husbanken. Merinntektene skyldes tidsforskyvninger i prosjekter, slik at Sola kommune i 2018 har fått utbetalt tidligere budsjetterte tilskudd fra Husbanken.

Det ble fra 2015 lagt opp til at spillemidler inngår i porteføljefinansieringen, slik at prosjekter kan avsluttes regnskapsmessig det året de ferdigstilles, uavhengig av om spillemidler er mottatt. Regnskapet viser en merinntekt på kr 1,9 millioner knyttet til mottatte spillemidler i 2018.

2.3.3 Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner består av avdrag på lån, utlån, kjøp av aksjer og andeler, dekning av tidligere års udekket samt avsetning til fond. Regnskapet for 2018 viser at totale finanstransaksjoner utgjør kr 163,7 millioner, kr 79,6 millioner høyere enn justert budsjett.

Det ble betalt kr 85,6 millioner i avdrag på lån, kr 70,6 millioner mer enn budsjettert. Kr 9,5 millioner av dette knytter seg til avdrag på startlån hos Husbanken, kr 11,7 millioner til avdrag som følge av solgt tomteareal fra Sola tomteselskap KF, og resterende kr 49,4 millioner til avdrag på lån på de selvfinansierte byggeprosjektene som er tidligere budsjettert.

I justert budsjett var det budsjettert med kr 65,0 millioner i utlån, mens regnskapet viser et merforbruk på kr 8,2 millioner. Det var kr 1,0 millioner mindreforbruk på startlån i forhold til budsjett, samtidig som det er et utlån til Sola tomteselskap KF på kr 9,2 millioner som ikke er budsjettert. Utlånet til Sola tomteselskap KF skyldes ny aktivitet på arealer som ikke enda er solgt.

2.3.4 Finansiering av investeringer

Finansiering av investeringer viser samlet sett en merinntekt på kr 44,0 millioner i forhold til justert budsjett. Overføring fra drift til investering er kr 66,2 millioner, og i tråd med justert budsjett.

Det er regnskapsført kr 44,8 millioner i mottatte avdrag i 2018, herav kr 24,4 millioner i startlån, kr 8,7 millioner fra Lyse og kr 11,7 millioner fra Sola tomteselskap KF. Dette tilsvarer en merinntekt på kr 21,1 millioner, og skyldes avdrag mottatt fra Sola tomteselskap KF og en merinntekt på kr 9,4 millioner som gjelder mottatte avdrag på startlån.

Bruk av lån bokføres i investeringsregnskapet når lånemidler faktisk brukes, ikke ved låneopptak. I 2018 er det bokført kr 221,3 millioner i bruk av lån, kr 16,2 millioner høyere enn justert budsjett. Avviket skyldes utlån til Sola tomteselskap KF, bruk av lånemidler på selvfinansierte byggeprosjekter som er budsjettert tidligere år og et høyere bruk av lån på kommunens investeringer enn det som er lagt til grunn. Sistnevnte skyldes at det har vært en høyere investeringstakt i 2018 enn hva som ble lagt til grunn i budsjettet da tidligere års forsinkelser på noen prosjekter er tatt igjen.

Bruk av investeringsfond er bokført med kr 36,5 millioner, kr 6,7 millioner høyere enn budsjettert. Ved regnskapsavslutning viste Sola sentrumsplan et høyere behov for bruk av tidligere avsatte ubundne investeringsmidler enn budsjettert, da prosjektene som inngår i sentrumsplanen samlet sett hadde forsert framdriftsplanen. Det ble i tillegg brukt kr 0,4 millioner av garantifondet for avsluttede prosjekter.

2.3.5 Egenfinansiering av investeringer

Tabellen under viser hvordan finansiering av investeringer fordeler seg på egenfinansiering og bruk av lån for årene 2015-2018. Høy egenfinansiering av investeringer er en viktig indikator på god økonomisk handlingsfrihet. Egenfinansiering av investeringer tilsvarer 55 prosent av totale investeringsinntekter i 2018.

Figur 11 Utvikling i egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2015-2018

2.4 Balanseregnskap

 

2.4.1 Arbeidskapital – omløpsmidler/kortsiktig gjeld

Arbeidskapitalen er et mål på kommunens likvide stilling, ofte beskrevet som dens evne til å betale sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. Arbeidskapitalen tilsvarer omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen hadde i 2018 en reduksjon på kr 56 millioner, fra kr 355,5 millioner i 2017 til kr 299,5 millioner i 2018. Til sammenligning var samlede driftsutgifter per måned i 2018 gjennomsnittlig på kr 162,4 millioner.

2.4.2 Anleggsmidler

Anleggsmidlene har økt med totalt kr 373,2 millioner. De største postene er økning av pensjonsmidler på kr 172 millioner, av posten utlån/aksjer/andeler gjelder kr 174,8 millioner utlån til Lyse AS og kr 296,4 millioner gjelder videreformidling av Husbanklån (startlån).

2.4.3 Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser er kommentert under hovedtall. Kommunens fremtidige pensjonsforpliktelser er beregnet til kr 1,98 milliarder. Tilsvarende er andeler i ulike pensjonsordninger samlet verdsatt til kr 1,77 milliarder. Gapet mellom fremtidige pensjonsforpliktelser og verdien på andeler i pensjonsordninger har hatt en nedgang i 2017 på 82 millioner, fra kr 293,2 millioner til kr 211 millioner.

2.4.4 Egenkapital

Fri egenkapital knyttet til drift, dvs. disposisjonsfond og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk, har hatt en reduksjon på kr 4,2 millioner, fra kr 136,8 millioner til kr 132,6 millioner.

Bundne fond har en reduksjon på kr 16 millioner, fra kr 78,2 millioner til kr 62,1 millioner. Av bundne fond per 31.12.18 gjelder kr 28,8 millioner selvkostfond, kr 16,2 millioner gjelder øvrige driftsfond og kr 17,1 millioner er knyttet til investeringsregnskapet.

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjon i prosent av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen nedenfor viser utviklingen i størrelsen på disposisjonsfond i perioden 2015-2018 samt utvikling i disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Økning i disposisjonsfondet i 2018 er nærmere omtalt under avsnitt 2.2.4. Interne finanstransaksjoner i drift.

 

Figur 12 prosentvis utvikling i disposisjonsfond i andel av kommunens brutto inntekter

2.4.5 Likviditet og soliditet

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og soliditet bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene.

Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunktet i alle omløpsmidler, og er et forholdstall mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Nøkkeltall forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle omløpsmidler. Nøkkeltall bør være større enn 2. Tabellen under viser utviklingen i likviditetsgrad 1 i de siste årene. Dersom en korrigerer for akkumulert premieavvik vil likviditetsgrad 1 bli svekket.

 

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse-, bank- og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i kommunekassen er god. Likviditetsgraden svekkes imidlertid noe dersom det korrigeres for akkumulert premieavvik.

Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Egenkapitalprosenten gir en informasjon om soliditeten. Den viser hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2018 på 34,33 prosent. Som det framgår av tabell har egenkapitalprosenten økt litt i de fire siste årene og kan delvis forklares med økningen i disposisjonsfondet.

2.5 Finansforvaltning

Reglementet for finans- og gjeldsforvaltningen i Sola kommune fastlegger de grunnleggende prinsippene for forvaltning av kommunens finansielle aktiva (plasserte midler) og forvaltningen av gjeldsporteføljen (passiva). Rapporteringen tar utgangpunkt i gjeldende finansreglement vedtatt i kommunestyret 15. desember 2016,  k-sak 76/16.

2.5.1 Formål med finans- og gjeldforvaltning

Per 31. desember 2018 er det ikke foretatt noen plassering av overskuddslikviditet. Midlene var plassert i kommunens hovedbankforbindelse med vilkår 3 måneder NIBOR + avtalt margin. Deler av innskuddet, kr 100 millioner, er plassert på Plasseringskonto+ i hovedbankforbindelse, hvor renten er 10 basispunkter over betingelser på konsernkonto, mot at uttak varsles en måned i forveien. Grafen under viser månedlig likviditetsutvikling i 2018.

Figur 13 Gjennomsnittlig likviditet 2018 med månedlig utvikling

2.5.2 Forvaltning av låneporteføljen

Per 31. desember 2018 er samlet låneportefølje på kr 1,91 milliarder, herav kr 299,7 millioner i startlån, kr 95,7 millioner i byggelån (selvfinansierte byggeprosjekter), kr 179,4 millioner videre utlån til Sola tomteselskap, og kr 1,34 milliarder i lån til egne investeringsprosjekter. Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 1,96 prosent og en rentebindingstid på 1,9 år.

Andel av lån som har rentebinding over 1 år (fast rente) er på 47 prosent, mens rentebinding under 1 år (flytende rente) er på 53 prosent.

Kommunens kortsiktige finansiering, det vil si med forfall innen 12 måneder, er på 19,9 prosent av den totale gjeldsporteføljen.

Figur 14 Låneporteføljen fordelt på kreditor

Mer detaljer framkommer i saksforelegg finansrapport per 31. desember 2018 som behandles i formannskapet og kommunestyret parallelt med årsrapport 2018.

2.6 Kostra

Utgiftsbehov

Grafen under viser utgiftsbehovet fordelt på de ulike rapporteringsområdene i 2018 for kommunene Sola, Sandnes, Stavanger og Klepp, samt KOSTRA-gruppe 13. Totalt sett betraktes Sola kommune som en lettdreven kommune, og samlet utgiftsbehov er på 96,9 prosent, dvs. 0,96 i beregnet kostnadsindeks.

Netto driftsutgifter per innbygger for flere rapporteringsområder (korrigert for utgiftsbehov)

Grafen under viser netto driftsutgifter per innbygger for ulike rapporteringsområder. Grafen er korrigert for utgiftsbehov, og justert for privatskoleandel og vertskommunetilskudd PU.

Figur 2.15 Netto driftsutgifter per innbygger og rapporteringsområde i 2018

Netto driftsutgifter per innbygger og rapporteringsområde 2018 korrigert for utgiftsbehov viser at Sola kommune totalt sett er på nivå med KOSTRA-gruppe 13, høyere enn Sandnes og Klepp, men lavere enn Stavanger. Nærmere analyse av KOSTRA-tall på det enkelte område omtales under de enkelte tjenesteområdene i kapittel 5.