5.1 Oppvekst og kultur

Innenfor oppvekstområdet har tverrfaglig samarbeid, kvalitets- og kompetanseheving, innbyggerinvolvering og forbedringsarbeid stått sentralt i 2018. Satsing på å forenkle, forbedre og fornye dagens tjenester er videreført i alle deler av virksomheten.

Kulturtilbudet i Sola er også under stadig utvikling, med flere nye aktiviteter og tiltak, samtidig som de allerede etablerte tilbudene er videreført. Kultur vil fortsette å skape gode opplevelser og møteplasser i samarbeid med innbyggerne.

 

Viktige resultater i 2018:

Bedre informasjon

Det helsefremmende arbeidet for barn og unge i kommunen er styrket. Skolehelsetjenestens tilbud er gjort mer tilgjengelig for elever, foresatte og ansatte. Informasjon om tilbudet, helsesykepleiers tilstedeværelse på skolen, og samarbeid med lærere ved skolen, gjør det mulig å drive helsefremmende arbeid i større grad.

For å gjøre hjelpetilbudene mer tilgjengelige, har det vært arbeidet med å utarbeide informasjon om hvor en kan henvende seg for å få informasjon og hjelp i ulike situasjoner. Denne informasjonen er lagt ut på kommunens nettsider. For å øke tilgjengeligheten har det også vært fokus på at det skal være lav terskel for henvendelser.

Samhandling, medvirkning og inkludering

Barnehager og skoler har jobbet videre med Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Prosjektet er en del av en nasjonal satsing. Målet er å heve kompetansen blant skole- og barnehageansatte, foreldre og elever, slik alle kan jobbe sammen om å skape et inkluderende miljø.

Det er utarbeidet en samarbeidsform som legger til rette for større grad av medvirkning fra barn, ungdom og deres familier. Denne tverrfaglige samhandlingen bidrar til at vurdering og hjelp gis på tvers av ulike virksomheter, og setter barnet og familien i sentrum. Barnehagene, skolene, helsetjenesten, barnevern, PPT og familiesenter deltar i dette.   

I 2018 gjennomførte kommunen et prosjekt for å identifisere og følge opp barn som er i, eller kan komme i, en vanskelig situasjon. Samarbeidsprosjektet mellom levekår, oppvekst og kultur, spesialisthelsetjenestene BUP Sola og Sola DPS, har fått statlige tilskuddsmidler. Kompetanseheving, bedre systemer og rutiner og god samhandling mellom tjenesteområdene har inngått i prosjektet.

PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) har arbeidet for å forbedre innbyggernes tilhørighet gjennom større grad av involvering og deltakelse i utarbeidelsen av spesialpedagogiske tilbud. Dette har PPT fått positive tilbakemeldinger på i årets brukerundersøkelse. Det store flertallet opplever at de blir tatt på alvor og blir involvert i arbeidet med spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp.

Forebygging og tidlig innsats

Tidlig innsats står sentralt i Sola kommunes arbeid for å sikre at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Alle tre ungdomsskolene i Sola deltar i Glidelåsen-samarbeidet, som erstattet LOS-prosjektet i 2018, og som er et samarbeid mellom kommunen og Rogaland fylkeskommune. Målet er å hindre frafall ved å skape en trygg overgang til videregående skole for utsatte elever. I 2018 har seks ungdomsskoleelever deltatt.

Kultur for alle

Kulturtilbudet i kommunen er styrket med blant annet utvidet åpningstid på biblioteket og Feelgood Ungdomshus, kinofilm for seniorer og en økning i antall elevplasser på kulturskolen.

 

Dette jobber vi videre med:

Kvalitets- og kompetanseutvikling

Innenfor barnehageområdet arbeides det målrettet med å rekruttere og beholde gode fagpersoner, og samtidig nå målet om 50 prosent pedagoger og 50 prosent ansatte med fagbrev innen 2020.

For perioden 2018-22 er det opprettet en «Regional ordning for kompetanseutvikling» i barnehagene (ReKom) som organiseres via Fylkesmannen. Prosjektet skal gjennomføres som et barnehagebasert kompetanseutviklingstiltak – dvs. utviklingsarbeid som involverer hele personalet, og som foregår i den enkelte barnehagen. Målsetningen er at alle barn skal være i barnehager med høy kvalitet. Fra 2019 skal ReKom-midlene brukes til å realisere planen for kompetanseutvikling som hvert samarbeidsforum har besluttet. 

Stortingsmeldingen, Meld. St. 21 (2016–2017), Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen, gir føringer for hvordan kvaliteten i skolene skal utvikles i årene framover. To skoler har til nå deltatt i første pulje for skolebasert kompetanseutvikling i Sola. Høsten 2019 er det oppstart for andre pulje, hvor flere skoler blir med. I tillegg deltar alle skolene på ledersamlinger og fagdager i regi av DEKOM (Desentralisert kompetanseutvikling). Det er også etablert et innovasjonsfond, hvor lærere som samarbeider med forskningsmiljøet om tiltak som gir mer læring og bedre trivsel i klasserommet, kan søke om inntil 100 000 kroner. Tananger ungdomsskole søkte om midler i 2018, og fikk 78 428 kroner.

Fylkesmannen i Rogaland og Udir har tilrettelagt for et samlingsbasert kompetanseløft - Inkluderende barnehage- og skolemiljø. I 2018 søkte kommunen om deltakelse og fikk to skoler med kommunal SFO og fire barnehager med i pulje 2. Kommunen har søkt og fått innvilget plass til ytterligere tre barnehager og to skoler i en ny pulje. Hver pulje går over to år.

I 2018 har kompetanseheving vært en hovedsatsing også for Barnevernet. Personalgruppa deltar i videreutdanning knyttet til vold, overgrep, selvmordsforebygging og traumer. Utdanningen drives av RVTS (ressurssenter for vold, traumer og selvmordsforebygging) og går over to år. Utdanningen har en egen del som styrker ansatte på samtaler med barn. Videre har flere ansatte fullført ulike videreutdanninger og sertifiseringer.

Samskaping

For å kunne gi barn og ungdom rett hjelp, er det nødvendig å lytte til hvordan de selv opplever sin situasjon og den hjelpen de mottar. Flere virksomheter har utarbeidet rutiner for hvordan barn og ungdom skal informeres og involveres. I tillegg til brukerundersøkelser for barn og unge, gir dette nyttig informasjon i utforming av hjelpetilbudene. 

Evalueringen av ungdomsarbeidet i 2017 viste behov for økt ungdomsmedvirkning i utvikling av breddetilbudet i alle tre distrikt. Det er utarbeidet en ungdomsmedvirkningsstrategi som ledd i samskapingen med ungdomsgruppen.

Sammen med ungdom arbeides det med å utvide tilbudet ved Helsestasjon for ungdom, slik at også ungdom som bor utenfor Sola sentrum skal oppleve at de har en tilgjengelig og relevant, lavterskel helsetjeneste tilpasset deres behov.

Brukere, ledsagere og foreldre fra klubbene for mennesker med utviklingshemming tok i 2018 initiativ til en familiedag. Sammen med frivillige lag og ansatte i kulturområdet, bidro de til at om lag 700 besøkende fikk en flott opplevelse med en rekke aktiviteter. Tiltaket blir videreført i 2019.

Forenkling, forbedring og fornying (FFF)

Kommunens FFF-arbeid videreføres i samtlige virksomheter. Virksomhetene er godt kjent med metodikken, og flere har også gjort konkrete bestillinger for å se på et eller flere områder i sin organisasjon.

Digital kompetanse er en av fem grunnleggende ferdigheter som Kunnskapsløftet legger opp til, og som skal gjelde i alle fag. For å møte sentrale føringer og forventninger, og målsettingene i kommunens egen IKT-plan for skolen, er det avgjørende at det investeres i både trådløs infrastruktur og digitale enheter. Alle elever fra 8.-10. trinn har sin egen Chromebook til disposisjon for læring. Høsten 2018 startet utrullingen av Chromebook til elevene på 5. trinn.    

Helsestasjonens FFF-arbeid har fokusert på hvordan generell helseinformasjon kan formidles effektivt, slik at tiden kan brukes på individuell veiledning i stedet. Et eksempel er utvikling av digitalt nyhetsbrev som blir sendt ut til alle brukere av helsestasjonen.

Kommunens økonomi krever omstillingsevne og vilje på alle nivå. Skolene jobber med analyse av egen virksomhet og bemanningsbehov sett i lys av innført lærernorm.

 

Mål og status for barnehage
Barnehager

I Sola har vi 31 barnehager - 12 kommunale barnehager og 19 private barnehager, deriblant tre åpne barnehager. I tillegg har kommunen et senter for styrka barnehagetilbud, som yter tjenester innen spesialpedagogikk og flerkultur.

Per 15. desember 2018 er det 1 823 plasser i bruk. Som tabellen viser, reduseres det ordinære barnehagetilbudet. Det er tendens til økning av spesialpedagogiske vedtak og disse øker i omfang.

 

Kapasitet

Barnehagebruksplanen benyttes som verktøy for å dimensjonere nok barnehageplasser. Beregninger viser en tendens til underkapasitet i Tanangerområdet, og en overkapasitet sentrum og i sørabygda. Som følge av dette ble Skjalgstova barnehage avviklet i 2018. Handlingsrommet for å dimensjonere riktig ligger i de kommunale barnehagene.

Kompetansebygging

Kvalitetsplanen Den gode Sola-barnehagen er et godt styringsverktøy for felles fokus og kompetansebygging av sektoren. De fleste private barnehagene er jevnlig med på den opplæringen som skjer i kommunens regi.

Utvalgte nøkkeltall

 

Figur 5.1 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, justert for utgiftsbehov

 

Figur 5.2 Andel barn 1-5 år med barnehageplass

 

Figur 5.3 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage

 

Figur 5.4 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år

Netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Sola 2018, justert for utgiftsbehov, var kr 154 477 per innbygger (1-5 år). Det er kr 3 961 mer enn gjennomsnittet i kostragruppe 13, og nest høyest blant sammenligningskommunene. Utgiftsnivået er økt med kr 31 612 per innbygger de tre siste årene. Til sammenligning har utgiftene steget med kr 20 481 i kommunegruppen i samme periode.

Sola har høy dekningsgrad i barnehagetjenesten. I 2018 var dekningsgraden på 96,6 prosent. Det er flere private barnehager i Sola som tar inn barn bosatt i andre kommuner, og dermed bidrar til høy dekningsgrad i barnehagetjenesten. Den høye dekningsgraden kan delvis forklare det høye utgiftsnivået på barnehagetjenesten kommune.

Andel barn i kommunal barnehager er redusert de siste årene, og i 2018 er andel barn i kommunale barnehager på 37,7 prosent. Dette er lavere enn gjennomsnittet i kostragruppen og lavest blant sammenligningskommunene.

Kostratallene viser at Sola i årene 2015 til 2017 hadde mange barn under ett år i barnehage. Barn under ett år har ikke rett på barnehageplass, og kommunen får ikke rammetilskudd for denne gruppen. Det har tidligere ført til økte kostnader for kommunen. Innstramming på området har hatt effekt og fra 2017 til 2018 har andel barn 0 år med barnehageplass gått ned fra 6,1 til 1,5 prosent.

 

Mål og status for skoler, SFO og voksenopplæring 

Resultater på oppvekstområdet viser at elevene trives i skolen, har gode faglige resultater og gjennomføringsgraden i videregående skole er høy.

Vi i Sola

Det arbeides kontinuerlig for å fremme en mobbefri barne- og ungdomskultur med vekt på sosialt samspill og utvikling av god relasjonskompetanse hos alle aktører i skolen. Sammen med andre virksomheter har skolene nå fullført kompetansehevingsprosjektet VI i Sola, som skal styrke skolenes kompetanse i å avdekke, forebygge og håndtere mobbing og krenkende atferd i skolen.

Lærertetthet

Seks skoler har deltatt i forskningsprosjektet Two teachers, som undersøker effekten av økt lærertetthet i klasserommet. Intervensjonene ble avsluttet etter to år som en følge av vedtatt lærernorm sommeren 2018. Det forskes videre på effekten av lærertetthet.

God kapasitet

Skolestruktur og kapasitet som ble vedtatt i gjeldende skolebruksplan er fulgt opp. Ny ungdomsskole i sentrum, Kjerrberget skole, vil stå ferdig til skolestart 2021. Kapasiteten ved flere skoler øker blant annet ved at datarom omgjøres til klasserom. Kommunen opplevde for første gang på mange år en nedgang i elevtallet høsten 2018.  

En liten nedgang, men fortsatt best

Avgangselevene fra grunnskolen våren 2018 fikk litt lavere karakterer enn de som gikk ut året før. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (avgangskarakterer) gikk ned med 0,6 poeng fra 43,3 i 2017 til 42,7 i 2018. Sola har likevel best resultat av de fire kommunene vi sammenligner oss med (Stavanger, Sandnes, Klepp og Randaberg).

Utvalgte nøkkeltall for skole

Figur 5.5 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202,215,222,223) pr. innbygger 6-15 år justert for utgiftsbehov

 

Figur 5.6 Gjennomsnittlige grunnsklepoeng

 

Figur 5.7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-10 årstrinn - enhet personer

 

Figur 5.8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 årstrinn - enhet personer

 

Når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger mellom 6-15 år, justert for utgiftsbehov, bruker både Stavanger, Klepp og Kostragruppe 13 mer enn Sola.

Sola har mindre elevgrupper på 1.-10. årstrinn enn sammenligningskommunene og Kostragruppe 13, noe som er kostnadsdrivende.  Sola hadde i 2017 den høyeste gjennomsnittlige gruppestørrelsen på ungdomstrinnet 8.-10. årstrinn av sammenligningskommunene og Kostragruppe 13. I 2018 er det kun Klepp som ligger lavere, mens Stavanger, Sandnes og kostragruppe 13 ligger høyere. Gruppestørrelsene i Sola har gått ned fra 2017 til 2018 blant annet som en følge av økninger i vedtak om spesialundervisning for 1.-10. årstrinn og 8.-10. årstrinn.

 

Mål og status for barnevern:

Barneverntjenesten i Sola har god kvalitet på sitt arbeid. Frister overholdes og lovkrav følges opp. Tjenesten har imidlertid ikke oppdatert og ferdigstilt alle tiltaksplaner. Kvaliteten på planene og arbeidet med involvering av barn og foreldre i egne planer er likevel god, og det jobbes videre med å sikre at alle tiltaksplaner er oppdaterte og ferdigstilte. 

Barneverntjenesten har oppdatert sine evalueringsrutiner og utbedret flere maler i fagprogrammet i løpet av 2018.

Barns medvirkning

I juli 2018 ble det gjort endringer i barnevernloven. Barneverntjenesten har arbeidet med å implementere og følge opp lovkrav i den forbindelse. Målet har vært at barns medvirkning skal styrkes og barnevernets oppfølgning av barn og foreldre skal bli bedre. God dokumentasjon i barnevernssakene og økt fokus på barn og familiers nettverk har vært viktige satsingsområder i år.

Barneverntjenesten jobber sammen med «barnevernproffer» fra Forandringsfabrikken (et kunnskapssenter som gjennom ti år har hentet inn kunnskap fra barn om hvordan hjelpesystemer og skole oppleves for dem). I 2018 har verdier og barnesyn vært fokusområder.

Informasjon om barnevernet

I arbeidet med å redusere frykt og myter rundt barnevernet, har barneverntjenesten etablert et spennende samarbeid med Muslimsk fellesråd Rogaland. Dette gir god anledning til å informere om barnevernstjenesten. I tillegg er det etablert flere gode treffpunkter gjennom voksenopplæringen.

Utvalgte nøkkeltall for barneverntjenesten

Figur 5.5 Netto driftsutgifter (funksjon 244,251 og 252) per barn i barnevernet justert for utgiftsbehov

 

Figur 5.9 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år

 

Figur 5.8 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk

 

Netto driftsutgifter per barn i barnevernet i Sola viste en relativt sterk økning i 2016, men har etter dette vært ganske stabilt. Sola har høyere utgifter per barn i barnevernet sammenlignet med Sandnes og Klepp, men lavere utgifter enn Stavanger og kostragruppe 13.

Sola kommune har de siste fire årene lavest andel barn med tiltak i aldersgruppen 0-17 år. Dette kan henge sammen med satsing på tidlig innsats og tilbudene som gis av familiesenteret og ungdomsteamet. Andel barn med barnevernstiltak i aldersgruppen 0-17 år økte noe i Sola og Klepp fra 2017 til 2018, mens andelen var mer stabil i øvrige sammenligningskommuner og kostragruppe 13.

 

Mål og status for barn, ungdom og familie:

Helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, familietjenesten og ungdomsteam er organisert under barne-, ungdoms- og familietjenesten. Kompetanseheving og tverrfaglig samarbeid har vært prioriterte områder dette året.

Økt kvalitet og lik behandling

Ansatte i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom har gjennom hele 2018 arbeidet med hvordan ny Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal bidra til at praksis er i tråd med nasjonale føringer for tjenesten. Det er utviklet lokale program for tjenesten som skal bidra til at hovedsatsingsområder og spesifikke krav blir ivaretatt. Målet er økt kvalitet og et mest mulig likt tilbud til alle familier i Sola.

Kompetanseheving

Helsesykepleiere og jordmødre har fått opplæring i NBO (Newborn Behavioural Observation). Dette har bidratt sterkt til å øke kvaliteten på veiledningen i hvordan foreldre kan lese og tolke babyens signaler. Ved hjelp av tilskuddsmidler får nå alle nybakte familier tilbud om hjemmebesøk av jordmor (i tillegg til helsesykepleier) rett etter hjemkomst fra sykehuset. Andelen hjemmebesøk av helsesykepleier til nybakte familier øker hvert år, og er nå oppe i 85 prosent.

Bedre tilgjengelighet

Skolehelsetjenesten er også styrket gjennom tilskuddsmidler, slik at tilgjengeligheten for elever er bedre. Undervisningsopplegg om psykisk helse, pubertet, seksuell helse, krenkelser og vold tilbys nå systematisk til alle skoler.

Tidlig hjelp

FIT (feedback informerte tjenester) blir nå rutinemessig brukt for å innhente barn/unge og foresatte sine tilbakemeldinger på om hjelpen har effekt. Det ble i 2018 opprettet samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress for å prøve ut verktøyet «stepped care». Gjennom å screene for traumer er målet at barn skal få rett hjelp tidlig.

Tett på

I 2018 har ungdomsteamet i kommunen økt sin tilstedeværelse på skoler, og andre arenaer hvor ungdommer oppholder seg. Forebyggende undervisning for skoleelever og foreldre/foresatte har også økt i omfang. For at viktige voksne kan støtte ungdommen til god utvikling, er det gitt Informasjon til foresatte og ansatte i kommunen om rusmiddelbruk.

Samarbeidsprosjektet, Tett På, mellom ungdomsteam, fritid, helsesykepleier og skole har bidratt til å styrke det tverrfaglige samarbeidet om utsatte elever i 2018.

Utvalgte nøkkeltall for barn, ungdom og familie 

Figur 5.9 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år

 

Figur 5.10 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste per innbygger 0-5 år

 

Figur 5.11 Årsverk av helsesøstre per 10.000 innbyggere 0-5 år, funksjon 232

 

Sola kommune har fortsatt høyest netto driftsutgifter til forebygging sett i forhold til kommunene vi sammenligner oss med og Kostragruppe 13. Dette gjelder både per innbygger 0-20 år og 0-5 år. Dette kan skyldes at Sola kommune har fokus på tidlig innsats. Det har ikke vært anledning å korrigere disse tallene for utgiftsbehovet.  Antall årsverk helsesøster per 10 000 innbyggere for barn i aldersgruppen 0-5 år er høyere i Sola enn i nabokommuner, men er nå en del lavere enn i kostragruppe 13.

 

Mål og status for pedagogisk-/psykologisk tjeneste (PPT):

PPT er en tjeneste for barn, unge og voksne med særlige utviklings- og opplæringsbehov. PPT har i 2018 fortsatt å prioritere tidlig innsats både i barnehage- og tidlig skolealder, arbeidet for inkluderende læringsmiljøer og deltatt aktivt i antimobbearbeidet gjennom prosjektet VI i Sola.

Forbedring på agendaen

PPT gjennomfører møter hver 14. dag knyttet til forbedringstemaer. Den største forbedringen for 2018 har vært et nytt fagprogram for PPT. Det innebærer et fullelektronisk arkiv og mulighet for å kommunisere elektronisk med foreldre på en trygg og sikker måte. Dette er tidsbesparende både for PPT og foreldre/foresatte.

Styrking av det systemrettede arbeidet

Arbeidet med organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling og omgivelsene rundt barnet har bidratt til at flere barn og unge kan bli ivaretatt innenfor den ordinære opplæringen, og færre vil ha behov for spesialundervisning. På denne måten vil flere barn og unge få hjelp tidlig og vil kunne forhindre større økonomiske kostnader for kommunen på et senere tidspunkt.

 

Mål og status for kultur:

Kulturområdet består av virksomhetene kulturskole, bibliotek og fritid, i tillegg til driften av kulturhuset og arbeidet innen det generelle kulturområdet. Mål og visjon for kultursektoren er Kultur for alle!

God brukertilfredshet

Kommunen har et aktivt og engasjert kulturliv, med bred deltagelse innen en rekke ulike aktiviteter. Det er stor aktivitet i de mange lag og foreningene i kommunen, samtidig som de kommunale tilbudene også viser til både god brukertilfredshet og høye brukertall. To gode eksempler fra 2018 er sommerkonserter hver onsdag i sommerferien, som samler over 200 seniorer i foajeen til musikalske innslag fra lokale artister, og familiefilm i hovedsalen på kulturhuset med opp mot 300 besøkende.

Høydepunkter

Et høydepunkt i 2018 var Skutefest i Tananger, som var en del av den store Tall Ship-festivalen i regionen. Mange flotte seilskuter lå til kai i havnen, og sammen med aktivitetene i tilknytning til skutefesten, tiltrakk dette flere tusen besøkende langs kaiene hele dagen.

Barnas store julerevy er et viktig trekkplaster, noe som gir gode leieinntekter og stor aktivitet på kulturhuset. Antall besøk har økt for hver år, fra 750 besøkende ved oppstart i 2001, til rundt 25 000 besøkende og 52 forestillinger av juleshowet «Svartnissen og sønn» i 2018. Nytt i år var tre egne forestillinger, kun for voksne. I 2017 var besøkstallet på 23 000.

Makerspace

Tjenestetilbudet for øvrig er økt med Makerspace rom (et kreativ rom for innbyggerne med symaskin, overlockmaskin, datamaskin, vinylkutter og 3D-printer) på biblioteket. Biblioteket har innført utvidede åpningstider, med ubetjent bibliotek før og etter den bemannede åpningstiden.

Økning innen fritidskontakter

I 2018 har det vært en økning i antall vedtak knyttet til fritidskontakter (tilrettelagt fritid). Her kan personer eller familier - som på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer trenger hjelp til få en aktiv fritid eller komme ut av en isolert tilværelse - søke om tilrettelagt fritid. Tjenesten har hatt en gradvis økning i vedtak siden 2012. I 2018 har antall vedtak økt fra 127 til 132. Dette utgjør en økning på 9 prosent.

Støtte til aktiviteter

I arbeidet mot barnefattigdom ble det i 2018 gitt ut 100 aktivitetskort. Aktivitetsbaserte lag som har medlemmer som ikke kan betale kontingent og/eller turneringsutgifter får refusjon for tapte inntekter. I 2018 fikk 8 lag støtte – de fleste var idrettslag. Lagene rapporterer at det blir stadig flere barn som ikke kan betale kontingenter og turneringer. Det ble i 2018 utbetalt kr 124 000 mot kr 84 000 i 2017.

Populært kulturskoletilbud

Kulturskolen har i 2018 hatt en liten økning i antall elevplasser og brukere, samtidig som også antallet på venteliste har økt noe.      

Danseundervisningen i kulturskolen har fått et løft i 2018. Gjennom å kombinere ulike stillinger har kulturskolen fått tilført ny kompetanse, som betyr et utvidet tilbud for ulike nivåer, sjangre og målgrupper. Ny korpsdirigent for Tananger skolekorps ble rekruttert gjennom samarbeid med Sola Brass Band. Omdisponering av stillingsressurser har også gjort det mulig med fortsatt utprøving av faget visuell kunst.

Gjennom kulturskolens samfunnsmandat som kulturelt ressurssenter, opptreden/formidling på over 50 arrangementer i året, samt samarbeidsprosjekter med barnehage og skole, er brukertall og nedslagsfelt langt større enn antall elevplasser.

Utvalgte nøkkeltall kultur

Det har også i 2018 vært fokus på å styre aktivitet og drift innenfor de økonomiske rammebetingelsene. Gjennom målrettet arbeid og god budsjettdisiplin kan sektoren under ett rapportere om et tilfredsstillende økonomisk resultat. Økte inntekter gjennom salg, utleie og billettinntekter på kulturhuset, spesielt i årets to siste måneder, er grunnen til mindreforbruket.

Figur 5.12 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner

 

Figur 5.13 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler, per bruker

 

Figur 5.14 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole, prosent

 

Figur 5.15 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger i kroner

 

Figur 5.16 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år

 

Sola bruker fortsatt mer på kultur enn Klepp, Sandnes og Kostragruppe 13, men likevel en del mindre enn Stavanger, målt i kroner per innbygger. Høyt aktivitetsnivå på kulturskolen er med på å øke den totale kostnaden til kultur per innbygger. Sola har lavere brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker, sammenlignet med Stavanger, Sandnes og kostragruppe 13, men fortsatt høyere enn Klepp. Sola kommune har fremdeles høyest andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole sammenliknet med Sandnes, Stavanger, Klepp og Kostragruppe 13. Kulturskolen har også et betydelig antall brukere som ikke er i grunnskolealder. Dette indikerer at kulturskolen i Sola har en effektiv drift.  Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger er lavere i Sola enn Stavanger og Kostragruppe 13, men noe høyere enn Sandnes og Klepp.

5.2 Levekår

Tjenesteområdet levekår skal utvikles i tråd med Kommunedelplan for tjenesteutvikling i helse- og velferdstjenesten 2017-2029. Arbeidet med nye og endrede tjenester, nye løsninger og andre måter å jobbe på, har fortsatt i 2018. Målet er å bidra til økt livskvalitet og mestring i befolkningen, og samtidig opprettholde funksjonsnivået blant innbyggerne så lenge som mulig.

Levekår består av sju virksomheter i tillegg til stabsfunksjoner, som tilbyr pleie og omsorg, psykiatri, behandling, rehabilitering og sosiale tjenester.

 

Viktige resultater for 2018:

I 2018 er det gjennomført flere brukerundersøkelser i helse- og omsorgstjenestene. Innbyggerne er i stor grad fornøyde med tjenestene de får, og med måten tjenestene leveres på.

Implementering av kommunedelplanen for helse- og velferdstjenestene i kommunen har vært et viktig satsningsområde i 2018. Andre prioriterte oppgaver har vært omstillingsarbeid, forenkling, forbedring og fornying (FFF), i tillegg til oppfølging av Rogaland revisjons rapport om Samhandlingsreformen.

Økt samhandling

Levekår har arbeidet målbevisst mot økt samhandling og styrking av pårørendes og frivilliges rolle i tjenesteutviklingen. Gjennom tilbud som Frisklivsentralen, Psykisk helse og rus og rehabilitering, tar innbyggerne medansvar for sin egen rehabilitering og behandling. Blant annet er Pårørendekvelder innført. Kirkens bymisjon starter opp i Stangelandsenteret og Frivillighetssentralen inngår i kommunal drift ved kultur og fritid.

Hjemmetjenesten, hjemmerehabilitering og korttids- og rehabiliteringsavdelingen jobber med gode pasientforløp gjennom «hva er viktig for deg»-metodikk. Det har blitt jobbet godt med dette over tid og arbeidet vil kreve utholdenhet for å sikre implementering i tjenestene.

Fokus på egenmestring

Psykisk helse og rus implementerer recovery-metodikk, og har økt kompetansen hos personalet på området. Det er også tatt i bruk selvhjelpskurs og mer fokus på grupper fremfor individuell hjelp. Blant annet er det i 2018 opprettet flere IMR-grupper (IMR = IllnessManagementRecovery, eller egenmestringsgrupper). Resultatene er økt rehabilitering og økt mestring hos innbyggerne.

Digitale tjenester

Innen velferdsteknologi er det startet flere gode initiativ knyttet til digitalisering og forenkling. Kartlegging og tilrettelegging for eRom (mobil pleie på institusjoner) har forbedret dagens mobile pleie for hjemmetjenestene. Mobil pleie er nå tilrettelagt og tatt i bruk i alle virksomhetsområdene hvor løsningen passer inn i tilbudet. Det er innført digital postgang ut til innbyggerne gjennom løsningen SvarUt. Elektroniske skjema for enklere søknader om helsetjenester på nett er innført. NAV har tatt i bruk DigiSos (nasjonal løsning) som gjør det enklere å søke om sosialtjenester. Digitaliseringen blir tatt godt imot, tiltakene forenkler hverdagen for de som jobber i tjenestene og det skaper større trygghet og forutsigbarhet hos innbyggerne.
 

Dette jobber vi videre med:

Velferdsteknologi

Det satses videre på velferdsteknologiske løsninger i kommunen og samtidig er det tett samarbeid med andre kommuner. Sola kommune leder et interkommunalt prosjekt innenfor velferdsteknologi. Prosjektet omfatter nå 14 kommuner og skal gå frem til 2020. Gjennom prosjektet skal nye velferdsteknologiske løsninger testes ut og settes i drift. Høsten 2018 ble det blant annet gjort en felles anskaffelse av elektronisk medisineringsstøtte for alle deltakerkommunene. Prosjektet yter ellers støtte i prosessen med å implementere ny teknologi i kommunene, i tillegg til å gi et kompetanseløft gjennom Velferdsteknologiens ABC, gevinstrealisering og kartlegging av tjenestereiser.

Samhandling

Hospitering på tvers av virksomhetene har vært et viktig tiltak i 2018 for å bedre samhandling og tjenesteutvikling på tvers i egen organisasjon. Dette arbeidet blir videreført og vil være viktig også i 2019.

Utbedring av kommunale boliger

Det er 15 innbyggere som venter på kommunal bolig. De ledige boligene sammenfaller ikke med innbyggernes behov, i størrelse og utforming. Ti av dem som venter bor allerede i en kommunal bolig, men har endret behov. Flere av boligene som venter på oppussing har ett soverom. Det vurderes behov for kjøp av en til to boliger med flere soverom i løpet av 2019.

Rekruttere og beholde dyktige medarbeidere

Fagkompetansen på sykehjemmene er god, men det vil være avgjørende å sikre gode søkere til stillinger innen hele levekårsområdet i årene framover. I 2018 er det gitt et rekrutteringstillegg som medfører at kommunen lønnsmessig er på lik linje med Stavanger kommune og over sykehuset, når det gjelder nybegynnerlønn. For å øke det reelle antallet årsverk i omsorgstjenestene har det vært fokus på å øke andelen ansatte som arbeider heltid i tjenestene. Kommunen deltar blant annet i prosjektet Nytt blikk, hvor målet er å øke antall heltidsstillinger.

Mål og status:

Pleie og omsorg

Pleie og omsorg i Sola kommune består av Tjeneste- og koordineringskontoret, Miljøtjenesten, Psykisk helse, Fysio- og ergoterapi, og sykehjemmene, Sola sjukeheim, Sola bo- og hjemmetjenester og Tananger bo- og hjemmetjenester (Tabo).

Målene for virksomhetene er knyttet opp mot kommunedelplanen Kommunedelplan for tjenesteutvikling i helse- og velferdstjenesten 2017-2029. Virksomhetene har i 2018 jobbet internt med å utarbeide handlingsplaner knyttet opp mot kommunedelplanen.  Alle virksomhetsledere og avdelingsledere deltar i kommunens lederutviklingsprogram.

Hovedmål:

1. Det skal ytes pleie- og omsorgstjenester ut fra individuelle behov, og tjenestene skal bidra til å opprettholde livskvalitet
2. Det skal fremmes økonomisk og sosial trygghet ved å hjelpe personer over vanskelige livssituasjoner
3. Det skal arbeides med forebyggende arbeid på ulike felt for å bidra til at innbyggerne har best mulig helse 
4. Det skal legges til rette for at livskvaliteten for alle innbyggerne styrkes gjennom aktivt samfunnsengasjement og kulturell deltakelse i et trygt lokalmiljø

Styringsparameter/mål 2018:

 

Tjenestereiser

I løpet av året har virksomhetene søkt bistand hos utviklingsavdelingen i kommunen og gjennomført ulike FFF-prosesser (forenkling, fornying og forbedring). Flere virksomheter har tatt i bruk tjenestereiser som verktøy for å gjennomføre prosesser, hvor hensikten er å forstå mennesker og hvordan tjenestene må passe inn i deres hverdag.

Økning i bruk og etterspørsel

I 2018 har antall vedtakstimer og antall innbyggere som får bistand av hjemmetjenesten økt. Antall vedtakstimer for praktisk bistand er redusert med 13,8 prosent i 2018, samtidig har hjemmesykepleie økt med 8,2 prosent. Videre ser vi at antall brukere med praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie har økt med 16 prosent.

I 2018 benyttet 39 innbyggere seg av privat leverandør for avlastning, mens 24 innbyggere brukte kommunal avlastning. Det har vært en økning fra 2017 på privat avlastning. Fire innbyggerne benyttet seg av private miljøtjenester.

Brukerstyrt personlig assistanse utført av private har økt fra fem til sju i 2018. Mottakere av omsorgslønn har økt med rundt 15 prosent i 2018.

Det er økning i bruk av sykepleieklinikk, hjemmerehabilitering og andre lavterskeltilbud. Det er også en økning i vedtak på hjemmetjenester, men det er nedgang i praktisk bistand. Det er positivt at tjenestene på laveste tjenestenivå benyttes mer. Økning i hjemmetjenester kan ses i sammenheng med målet om at innbyggerne bor hjemme lengre, dermed får denne gruppen større funksjonsutfordringer. Årsak til nedgang i praktisk bistand hjemmehjelp kan ha sammenheng med at flere kjøper tjenesten privat eller har familie som hjelper til.

Kommunalt hjelpemiddellager har økt antall henvendelser. Hjelpemiddellageret fikk tilført ressurser i 2018 og har gitt kortere responstid på utlevering, innhenting og reparasjoner.

Rask psykisk helsehjelp

Rask psykisk helsehjelp (RPH), som innebærer korttids behandlingstilbud i kommunen for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker, startet opp i 2017. Til nå har 141 innbyggere benyttet seg av tilbudet. Virksomheten jobber etter en trappetrinnsmodell hvor første trinn er rask psykisk helsehjelp. Ved behov vil innbyggerne gå videre på KIB (kurs i belastningsmestring) og kurs i IMR (Illness management and recovery). Gjennomsnittlig ventetid for å delta i programmet er 12,7 dager. Det jobbes videre med å finne gode metoder for å innhente rapporter på arbeids- og sykemeldingsstatus etter endt behandling. Alle deltakerne som avsluttet behandling i 2018 hadde færre symptomer både på angst og depresjon.

Korttidsplasser

I 2018 var dekningsgraden på korttidsplass 96,2 prosent. Tallet er omtrent uforandret fra 2017. Målet om 100 prosent dekningsgrad i statistikken vil innebære et konstant overbelegg på korttidsavdelingene i kommunen. Et fullt belegg vil tilsi 97 prosent, i lys av at utskrivningsdagen ikke regnes med.

Korttidsavdelingen har i perioder hatt kapasitetsutfordringer. Dette har medført at kommunen ikke har klart å ta imot alle utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som har behov for institusjonsplass fra første døgn. I noen perioder har det vært ledige senger, men dette har ikke sammenfalt med perioder med mange utskrivningsklare innbyggere fra SUS. Sola kommune er registrert med 464 døgn for pasienter som var meldt utskrivningsklare fra SUS i 2018. Dette er en nedgang på 104 døgn sammenlignet med 2017. Øyeblikkelig hjelp-plassene ble benyttet i 170 døgn i 2018 noe som er langt høyere enn i 2017 med 91 døgn.

Rehabilitering og helsefremmende aktivitet

I 2018 mottok 105 personer hjemmerehabilitering. 45 prosent er avsluttet og har ikke behov andre tjenester, 42 prosent har uendret behov for tjenester etter gjennomført rehabilitering, og 14 prosent avsluttet rehabiliteringen med et økt behov for kommunale tjenester.

Frisklivssentralen hadde 134 deltakere i 2018, hvorav 87 var nye deltakere. Frisklivsentralen, som blant annet tilbyr livsstilsveiledning, kostholdskurs og gruppetrening, samarbeider tett med Rask psykisk helsehjelp (RPH) og Familiesenteret.

I overkant av 100 innbyggere deltok ukentlig på treningsgrupper for 60 år+ eller nettbasert trening på Stangelandssenteret og i Tanangerhallen. Det er tilsvarende deltakelse som i 2017. I tillegg tilbys ni gruppetreninger for eldre med dårlig funksjon ved Sola sjukeheim og Tabo.

Arbeidstrening

Det er få passive stønadsmottakere. Årsaken er i hovedsak helseutfordringer eller at de venter på avklaring. I 2018 har 42 personer deltatt i kvalifiseringsprogrammet, og i gjennomsnitt har det vært 30 personer i arbeidstrening. Dette gjelder både for deltakere som har avsluttet introduksjonsprogrammet og stønadsmottakere under 30 år.

Flere kommunale enheter tilbyr arbeidstrening uten at det er opprettet formelle avtaler med hver enhet. I 2018 overtok arbeidstreningsseksjonen store deler av NAVs koordinering av arbeidstreningsplasser. Noe som har resulterer i tettere oppfølging på arbeidsplassen.

Utvalgte nøkkeltall

5.3 Samfunnsutvikling

Tjenesteområdet samfunnsutvikling består av fagstab og tre virksomheter: kommunalteknikk, eiendom og areal.

Sentrumsområdene i både Sola og Tananger er under utvikling, og for Sola sentrum er utbyggingen i gang med nytt rådhus og nytt sykehjem. Kontrakten for bygging av ny kirke i Sola sentrum ble signert desember 2018, og områdeplanen for Tananger sentrum ble godkjent. Arkitektkonkurranse for torget skal holdes våren 2019.

Regionalt har samfunnsutvikling tett samarbeid med både nabokommuner, Rogaland fylkeskommune, selskaper og statlige myndigheter. I 2018 har spesielt Bymiljøpakken vært et viktig tiltak for å ta bort trafikktoppene, redusere køene, og minske utslippene. Målinger har vist at de nye bomringene og rushtidsavgiften resulterte i tre prosent mindre trafikk på veiene og en reduksjon i biltrafikken på syv prosent. Målet på sikt er null vekst i personbiltrafikken og samtidig bidra til å nå klimamålene over tid.

 

Viktige resultater i 2018: 

Ny kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens viktigste verktøy for overordnet og langsiktig samfunnsplanlegging. Høsten 2018 ble kommuneplanen 2019-2035 med høringsuttalelser ferdigstilt. Gjennom denne planen skal kommunens rolle som samfunnsutvikler og kommuneplanen som overordnet styrings- og utviklingsdokument styrkes. Samtidig skal den bidra til å forberede kommunen på usikker befolkningsutvikling og strammere økonomiske rammer i årene som kommer. Planen skal også sørge for at samskaping implementeres som overordnet strategi for kommunens arbeid og i tillegg bidra til at alle i kommunen tenker "helse i alt vi gjør".

Nye digitale løsninger

I løpet av året har kommunen innført digitale løsninger som tillater innbyggerbooking, gir innsyn i nyttige kartløsninger og gir mulighet for å gi innspill til planer via kommunens nettside.

I 2018 jobbet kommunen aktivt med salg- og kjøp av arealer til kommunal tjenesteyting og avtaler med kirke og museum.  Videre har kommunen forhandlet med Stavangerregionen Havn om salg av arealer i Risavika. Samfunnsutvikling har tett dialog og samarbeid med Sola tomteselskap KF om behov for nye områder og om utvikling av tomter for den kommunale tjenesteyting.

Vellykkede byggeprosjekter

I 2018 ble blant annet rehabilitering av Tananger svømmehall, ny skytehall og to småhus ferdigstilt innenfor budsjett. I tillegg til andre mindre investeringsprosjekter. Dysjaland SFO er også bygget opp igjen etter brannen, våren 2018.

Besparelser på avløpsanlegg

Kommunen har systematisk gått gjennom avløpsanlegg i Sørabygda og lett etter fremmedvann på ledningene. Det er blitt oppdaget flere feilkoblinger og innlekk som er stoppet. Dette har medført redusert forbruk og gjenvunnet kapasitet på ledningsnettet. I tillegg har Kommunalteknikk samarbeidet med Avinor i forbindelse med å redusere påslipp til offentlige avløpsanlegg fra flyplassens interne anlegg.

 

Dette jobber vi videre med:
Regionalt samarbeid og utvikling

I 2017 startet arbeidet med revisjon av Regionalplan Jæren, og fagstab samfunnsutvikling bidrar aktivt i arbeidet. Dette arbeidet griper inn i Bymiljøpakken og Byvekstavtale på flere områder; samordnet areal og transport, levende sentrumsområder og gode bomiljø kan nevnes som eksempler. Parallelt arbeider Stavanger, Sandnes og Sola med en felles kommunedelplan for Forus-området. Også her står regionale spørsmål og mulige løsninger på dagsorden for det viktigste næringsområdet på sørvestlandet. Plan skal ut på førstegangshøring i løpet av 2019.

Regulert parkering i Sola sentrum

I 2017 ble Sola Parkering KF opprettet. Fra og med årsskiftet 2018 bidro samfunnsutvikling både med midlertidig daglig leder og sekretariat. Målsetningen er å starte opp med avgiftsbelagt betaling 1. januar 2020 i parkeringshus og avgiftsbelagte korttidsplasser på de nye ringveiene som skal omgi sentrum. Dagens parkeringsplasser i Solakrossen erstattes med gågate og parkeringsplassene i Soltunvegen må vike til fordel for bussvei.

Forenkling, forbedring og fornying (FFF)

Seksjonen teknisk drift, som til nå har vært organisert under kommunalteknikk, skal slås sammen med park og gravlund, og organiseres under eiendom. Det er forventet at dette vil bidra positivt til bedre samarbeid mellom ansatte, økt samarbeid om maskinpark og faglig utvikling.

Driftspersonell i kommunalteknikk har tatt i bruk dagbok i Gemini VA for å melde avvik og uregelmessigheter i VA ledninger. Nå gjøres det fjernavlesning av elektroniske vannmålere som fører til raskere, rimeligere og mer korrekt vannavlesning. Ansatte gjør også aktiv lekkasjesøk på avløpsledningsnettet for å redusere innlekking av fremmedvann.

Innen kart og oppmåling er det arbeidet med omstilling i henhold til kommunens digitale strategi. Våren 2019 skal det tas i bruk ny programvare som vil effektivisere og heve kvaliteten på arbeids- og saksbehandlingsrutiner. Videre skal kartbasene bli lagret sentralt, skybaserte- og automatiske løsninger for ansatte og innbyggere skal tas i bruk.

Smartbysatsing

I 2018 er det utarbeidet et utkast til smartbystrategi for Sola. En viktig del av strategien er å kombinere de lokale behovene med de regionale, nasjonale og internasjonale driverne for smarte løsninger. Samtidig skal det være koblinger til FFF-arbeidet og digitaliseringsstrategien i kommunen. Sola kommune deltar aktiv i viktige nettverk, blant annet Smarteby-nettverket, Smartbyen Stavanger, og kommunale samarbeid i regi av Greater Stavanger.
 

Mål og status:

Eiendom

2018 har vært et innholdsrikt år med fortsatt historisk høy produksjon for virksomheten. Store og krevende prosjekter pågår med rådhus og sykehjem i Solakrossen, og sykkelvelodrom på Åsen i samarbeid med Folkehallene IKS. Planleggingen av den nye kirken pågår, og det ble signert kontrakt for byggingen av kirken i slutten av 2018. I tillegg er planlegging av ny skole på Kjerrberget i gang.

Bedre internkontroll

Videreutvikling av internkontrollsystemet IK-bygg har vært prioritert også i 2018. Brukere av kommunale bygg melder tilbake at systemet fungerer stadig bedre, også som et system for arbeidsordre.

Økt energiforbruk

Vær og temperatur har vært ekstra utfordrende, ved at vinteren var kald og sommeren svært varm. En konsekvens av dette har vært økt energiforbruk gjennom 2018, samtidig som energiprisene steg kraftig. Dette medførte et merforbruk i forhold til budsjettet. Kommunens fokus på ENØK fortsetter, og det er installert nytt ventilasjonsanlegg med teknisk styring på deler av Tananger ungdomsskole og energistyring på kulturhuset.

Ny organisering av arbeidstreningen

Gjennom arbeidserfaring og kompetanse skal de som står lengst borte fra arbeidslivet bli rustet til å ta steget inn i det ordinære arbeidslivet. Arbeidstreningen ble i 2018 organisert under eiendom. Prosjektet kom godt i gang, og mange kandidater har kommet seg videre i yrkeslivet. Under arrangementer som Hundredels maraton, Smaksfest og Parkingday bidro virksomheten med arbeidskraft og maskiner. Arrangementene blir stadig større, og bidrar positivt til Solakrossen.

Omstilling

En turnusordning for tilsyn i idrettshallene førte til en innsparing på nærmere ett årsverk, og bidro samtidig til omstillingskravet i virksomheten. Åpningstidene for publikum ble likevel opprettholdt.

Fokus på HMS

Kommunen har en nullskadefilosofi med hensyn til HMS. Det har i 2018 vært tre personer fraværende fra jobb på grunn av skader i forbindelse med kommunale byggeprosjekter. Selv om skadene ikke var av alvorlig karakter, må arbeid med HMS fortsatt prioriteres, ha stort fokus og følges opp.   

Nøkkeltall

 

Figur 5.24 Energikostnader per kvadratmeter

 

Figur 5.25 Vedlikeholdskostnader per kvadratmeter

 

Figur 5.26 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger

 

Figur 5.27 Kommunale driftstilskudd til idrettslag per lag som får tilskudd

 

Sola har høye energikostnader. I perioden 2016-2018 har de vært høyere enn samtlige kommuner vi sammenligner oss med. Forbruket økte noe i 2018, samtidig som prisene økte kraftig, (se avsnittet om økonomi for virksomheten). Energikostnadene per kvadratmeter økte blant sammenlikningskommunene i 2018. Samtidig øker den prosentvis mer i Sola kommune enn i de andre kommunene. Dette skal følges opp videre for å redusere energibruken, og lære av andre kommuner som er gode på energisparingstiltak. I tillegg vil vi undersøke om det er andre forhold ved bygningsmassen som bidrar til uvanlig stor økning.

Sola kommune brukte i 2018 123 kroner per kvadratmeter på vedlikehold. Dette er lavere enn Stavanger kommune, men høyere enn de andre kommunene vi sammenligner oss med. Sola kommune mottok midler gjennom statens engangstilskudd til kommunalt vedlikehold på Sørlandet og Vestlandet i 2016 og 2017. Midlene ble først brukt opp i 2018, blant annet på grunn av vanskelige værforhold tidligere år. Mottatte og brukte midler i tiltakspakken inngår i tallene. Dette utgjør 25 prosent av det planlagte vedlikeholdet i 2018. De siste årene har vedlikeholdsbudsjettet til kommunen blitt redusert, og vedlikeholdskostnadene per kvadratmeter vil derfor bli redusert dersom ikke kommunen reduserer arealet på formålsbyggene ved for eksempel ved å kvitte seg med eller sanere gamle bygg.

Når nytt rådhus og sykehjem står ferdig i årsskiftet 2019/2020 vil kommunens bygningsmasse øke betraktelig. Sola kommune har allerede flere kvadratmeter per innbygger enn kommunene vi sammenligner oss med. For å møte denne utfordringen bør kommunens bygningsmasse optimaliseres ytterligere.

Sola kommune utbetalte i 2018 totalt kr 9,2 millioner kroner i tilskudd til idrettslag. Gjennomsnittlig utgjør det kr 287 250 i per idrettslag som fikk tilskudd. Dette er mer enn dobbelt så mye som Klepp, og over fire ganger så mye som Stavanger kommune. I variabelen inngår drifts- og investeringstilskudd til bygg og anlegg eid av ulike organisasjoner. Regelverket fastslår at alle tilskudd skal gis over kommunens driftsbudsjett.

 

Mål og status:

Kommunalteknikk

Kommunalteknikk ivaretar myndighetsutøvelse, forvaltning, drift og beredskap innenfor vei, vann, avløp og renovasjon (VVAR). Ved prosjektering og utbygging har kommunalteknikk hånd om detaljprosjektering, godkjenning av tekniske planer, avtaleinngåelse, utbygging og kontroll innenfor de kommunaltekniske fagområdene.

Kommunen har som mål:

• å levere vann med god kvalitet til kommunens innbyggere og næringsliv
• å motta og foreta forskriftsmessig behandling av avløpsvann
• å utvikle innsamlingsordningene innenfor renovasjon
• å vedlikeholde og drifte de kommunaltekniske oppgavene på en forsvarlig måte ut fra vedtatte bevilgninger

Vann- og avløpsprosjekter (VA)

VA-anlegg langs Ølbergvegen/Nordsjøvegen erbygget ut, VA-ledninger mellom Sømmevågen og Sola skole er lagt om, i tillegg er det strømpekjørt en stor ledning under Sentrumsvegen uten oppgraving. I løpet av året er det i tillegg arbeidet med separering av VA-ledninger i Mostunvegen/Fredtunvegen. I tillegg er registrering og planlegging av ledningsanlegg i sentrum er utført.

Vedlikeholdsarbeid

I 2018 er det startet rehabilitering av to pumpestasjoner for avløp. Vei og fortau i Åsenvegen og Risabergområdet er rehabilitert. I løpet av året er det gjennomført flere trafikksikringstiltak, vedlikehold og asfaltarbeider på kommunale veier. Det ble i 2018 totalt reasfaltert rundt 1 000 meter med vei, samt gang- og sykkelvei.

Sanering av eldre avløpsanlegg

Det arbeides fortsatt aktivt med sanering av eldre avløpsanlegg i samarbeid med areal, landbruk og miljø.

Utvalgte nøkkeltall

Flere VA-prosjekter har fått forskjøvet oppstart. Dette medfører at rehabilitering og utskiftning av VA-ledninger tar lengre tid og som en konsekvens blir sanering av fellesledninger utsatt.

I 2018 har det vært holdt igjen på asfaltering og vanlig veivedlikehold fordi bevilgningene til vintervedlikehold og gatelys er for lave i forhold til reelt forbruk. Hvert år overtar kommunalteknikk flere kilometer med vei og gang-/sykkelvei til drift og vedlikehold. Det er satt i gang tiltak for å redusere overforbruket innen veisektoren.

 

Figur 5.28 Netto driftsutgifter i kroner per kilometer kommunal vei og gate

 

Figur 5.29 Gebyrer vann, avløp og renovasjon eksklusive mva

 

Kostra-tallene viser at Sola kommune bruker mindre enn alle sammenligningskommuner, per kilometer kommunal vei og gate, til drift og vedlikehold. Beløpet reduseres ytterligere fra 2017 til 2018. Kommunen overtar hvert år flere kilometer vei, gang- og sykkelvei til drift og vedlikehold uten at budsjettet økes tilsvarende. Over tid vil dette kunne resultere i at veistandarden i kommunen blir lavere.

Kostra-tallene viser videre at Sola kommune i 2018 hadde lavest vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer sammenliknet med kostragruppe 13 og kommunene Sandnes, Stavanger og Klepp. Tallene er basert på en standard enebolig på 120 kvm med et vanlig renovasjonsabonnement.

Mål og status:

Areal

Virksomheten har arbeidet målbevisst med å utvikle gode rutiner og maler, og samtidig forbedre dialog med innbyggere og forslagsstillere. Resultatet er økt effektivitet og forutsigbarhet for alle parter. For å frigjøre ressurser til saksbehandling ble seksjonen landbruk og miljø organisert under byggesak, sommeren 2018.

Nye reguleringsplaner og prosjekter

Det ble i 2018 vedtatt åtte reguleringsplaner, som blant annet legger til rette for boliger på Jåsund, turvei på Kvithei, boliger og ny kirke i Sola sentrum. I tillegg ble områdeplanen for Tananger vedtatt. Plan for ny ungdomsskole på Kjerrberget ble startet opp og førstegangsbehandlet i 2018.

Det var totalt ti planer til førstegangsbehandling i løpet av 2018, deriblant masseuttak på Røyneberg, hytter på Hellestø og butikk og kontorer på Rørtomta i Tananger. I tillegg er Mostunparken og et boligfelt i Sola sentrum førstegangsbehandlet.

I samarbeid med Statens vegvesen er planprosessen med gang-/sykkelvei på Ølberg frem til Håland skole startet opp. Seksjonen har også vært involvert i Bussveiprosjektet, der planarbeidet i 2019 skal videreføres på alle strekninger, og i arbeidet med IKDP Forus.

Økt tilsyn

Byggesaksseksjonen har hatt fokus på tilsyn i 2018. Saksbehandlerne melder systematisk til tilsynsansvarlig saker hvor tilsyn skal vurderes gjennomført. Det utføres tilsyn på tilnærmet alle nybygg ved søknad om ferdigattest. Økt tilsyn antas å ha allmennpreventiv effekt, og vil på sikt føre til færre ulovlige byggerier.

Seksjon byggesak satte i 2018 mål om å gjennomføre tilsyn i 110 byggesaker. Det endelige antallet ble 129 saker.

Økning i antall saker

Antall saker innen landbruk og miljø har vært langt flere enn tidligere år, grunnet tørke i vekstsesongen og formangel. Dette har gitt en økning av saker innenfor egenerklæring om konsesjonsfritak, søknad om konsesjon og bruksrasjonalisering.

Innen kart og oppmåling ser vi også at antall større oppmålingssaker har økt. Det har vært en jevn fordeling av fradeling av eiendommer, arealoverføring, seksjonering og påvisning av grenser. Antall grensejusteringer og sammenføyninger har holdt seg stabilt.

Utvalgte nøkkeltall

Planseksjonen har prioritert å overholde lovpålagt 12-ukers saksbehandlingsfrist for behandling av private planer for å sikre gebyrinntekter. Dette har gått ut over måloppnåelse når det gjelder øvrige frister. Styringsparameter for kunngjøring av vedtak revurderes da den ikke fanger opp alle hensyn som bør tas ved kunngjøring, for eksempel samlet annonsering.

Byggesaksseksjonen, har hatt enkelte overtredelser for tidsfrister for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, men gjennomsnittlig saksbehandlingstid ligger godt innenfor lovpålagt frist. Når det gjelder tidsfrister knyttet til byggesøknader, overholdes fristen i 92 prosent av tilfellene. Målet er 100 prosent.

Landbruk og miljø er en liten seksjon, med mange spesialiserte oppgaver. Landbruk har som mål å gjennomføre tilsyn i henhold til krav fra Fylkesmannen, men oppnådde i 2018 ikke tilstrekkelig antall tilsyn.

Kart og oppmålingsseksjonen ser en positiv utvikling i antall rekvisisjoner av oppmålingsforretninger, som har økt med 20 prosent sammenlignet med 2017. Dette henger sammen med at det i slutten av 2018 har vært flere store felt som har blitt fradelt og nybygg som har blitt seksjonert. Seksjonen har en god måloppnåelse i forhold til sine styringsparametere.

 

5.4 Rådmannsnivå med staber

Innovasjonsarbeid og FFF (forenkling, fornying og forbedring) har vært viktige satsingsområder for rådmannens sentrale staber i 2018. Digitaliseringsarbeidet fortsetter, og i år er kommunens digitale tjenester videreutviklet på flere områder.

 

Viktige resultater i 2018:

Digitaliseringsarbeidet

Digitalisering av interne arbeidsprosesser og dialog med innbyggere har stått sentralt i 2018. I løpet av året er det arbeidet med kartlegging av administrative arbeidsoppgaver som kan automatiseres, særlig innen økonomi og personal- og lønnsområdet. Målet er å forenkle arbeidsprosesser, effektivisere og frigjøre ressurser til andre oppgaver. Det er også jobbet med å videreutvikle digitale selvbetjeningsløsninger for innbyggere, og en bedre digital dialog.

Av pågående prosjekter kan det bl.a. nevnes automatisering av byggesaksbehandling, robotisering av tidkrevende og gjentakende saksbehandlingsoppgaver, digitalisering av søknadsprosesser, skjema og en tjeneste som gir innbyggere tilgang til å booke time hos saksbehandlere eller reservere kommunens lokaler.

Kultur for samskaping

Samskaping er en av fire bærebjelker i kommuneplan for 2019-2035. Sola kommune skal bruke samskaping i utvikling, endring og forbedring av tjenestetilbudet. Arbeidet skal i tillegg bygge på samskapingsplatformen 2017-2035.

Implementering av kommunens nye verdier, raushet, mestring og mot, i kombinasjon med etablering av strategisk overordnende mål for hele kommunen skal bidra til en økt samhandling intern i organisasjon og i dialog med innbyggere.

Kulturbygging har fortsatt i 2018, blant annet gjennom HMS-satsingsområde «jeg og vi med ansvar for hverandre». Utarbeidelse og implementering av verktøy og metoder for samhandlingsprosesser relatert til endring, omstilling og konflikter har vært prioritert.

Hever kompetansen

Gjennom 2018 er det gjort et viktig arbeid med å forbedre kurstilbudet til ansatte, da særlig gjennom en satsing på e-læring. Kommunens lederopplæringsprogram er videreutviklet, og det er satt i gang et bredt kurs- og opplæringsprogram i klarspråk for ansatte.

Forebygger utenforskap

Sola kommune arbeider for å hindrer og reduserer kriminalitet blant unge i kommunen, både gjennom målrettede tiltak, og tett samarbeid med andre tjenesteområder og eksterne samarbeidsparter. Kommunen deltar i ulike nettverk med offentlige myndigheter og andre kommuner for å fremme det kriminalitetsforebyggende arbeidet. SLT-koordinator i kommunen har blant annet ledet et interkommunalt rådgivingsteam mot radikalisering og voldelig ekstremisme. God tverrfaglig samhandling og innsats er helt avgjørende for å få gitt god hjelp og hindre utenforskap.

 

Dette jobber vi videre med:

Videre forenkling, forbedring og fornying (FFF)

Det er tatt i bruk ulike digitale løsninger for å forenkle og forbedre arbeidsprosesser internt i kommunen og for å forenkle innbyggernes kontakt med kommunen. Blant annet har innbyggere siden september 2018 kunnet bestille time hos saksbehandler innenfor byggesak og skatt på kommunens nettsider. Løsningen utvides gradvis med nye tjenesteområder. Innen april 2019 vil det være mulig å bestille time direkte med idrett, kultur, fritid, helsesykepleier og plan/arealplanlegger. Fremover vil flere områder gjøres mer tilgjengelig for innbyggeren gjennom samme løsning.

Sola kommune har startet en prosess for å kartlegge rutineoppgaver som vil egne seg til automatisering og robotisering. I første omgang er det snakk om enkle rutineoppgaver innen personal- og økonomiområdet, og i løpet av våren 2019 skal leverandør av løsningen velges. Prosjektet skal pågå fram til august og høsten 2019 skal «den nye digitale medarbeideren» være i drift. Andre områder utover økonomi, lønn og personal vil også være aktuelle på sikt. Dette vil være et viktig satsingsområde videre.

I løpet av 2018 ble det omsatt for ca. kr 13 000 000 gjennom kommunens e-handelssystem. Dette er en økning på i underkant av 30 prosent sett opp imot fjoråret. Det vil for 2019 være fortsatt fokus på økt omsetning gjennom kommunens e-handelssystem ved at flere avtaler skal legges inn i systemet.

 

Mål og status:

Digitalisering og innbyggerinvolvering

I sola kommune jobber vi kontinuerlig med å få på plass elektronisk avlevering i alle våre eksterne skjema, slik at innbyggerne slipper å sende oss skjema per post. Kommunen har som mål å bli ferdig med dette arbeidet før sommeren 2019.

Kommunens trykkeri ble avviklet i 2018. Avviklingen henger sammen med organisasjonens satsing på digitalisering og økt bruk av digitale verktøy.

Som et ledd i digitaliseringsarbeidet har økonomiavdelingen anskaffet flere moduler fra Visma for å øke kvaliteten og spare tid.

Kommunens handlings- og økonomiplan ble, for første gang, digitalisert og publisert på kommunens nettsider. Alt innhold ble gjort søkbart og lett tilgjengelig for både folkevalgte og innbyggere.

Det er ikke alle som synes det er lett å finne frem i vedtak og planer. Derfor samles noe av det som ble bestemt av kommunestyret i en kortfattet artikkel på nettsiden, og deles på kommunens Facebook-side.

Borgerlige vielser

Fra 1. januar 2018 overtok kommunene ansvaret for de borgerlige vielsene. Etter at kommunene fikk vigselsrett ble det gjennomført 40 vielser i løpet av året. Kommunen har to rom til disposisjon for vielser; stua på Sandetun og seremonirommet i Sola kirke. I tillegg er det viet par både på

Anskaffelser og innkjøp

I løpet av året er det inngått total 25 kontrakter av en størrelsesorden som tilsa nasjonal- eller EU- utlysning. 17 av disse var kommunes egne kontrakter eller interkommunale kontrakter hvor Sola kommune hadde sekretariatsansvar. Av store prosjekter kan det nevnes Sola rådhus, nytt sykehjem samt Sola Arena der Sola som vertskommune gjennomfører prosjektet på vegen av Sørmarka flerbrukshall IKS. I tillegg til de store byggeprosjektene kan det nevnes anskaffelse av nytt sak- og arkivsystemet, ny matleverandør samt interkommunal avtaler for kontorrekvisita.

I 2018 har det vært totalt 15 kontrakter av en størrelsesorden som tilsa nasjonal eller EØS-utlysning. Tolv av disse kontraktene var kommunens egne kontrakter eller interkommunale kontrakter hvor Sola kommune hadde sekretariatsansvar. Anbudsprosess for ny Sola kirke er blant de store prosjektene.

Internkontroll

De fleste mål- og styringsparametere fra strategien ble helt eller oppfylt. Internkontrollen avdekket en del mangler, og hadde en økning i avvik sett opp imot fjoråret. Det vil bli satt betydelig fokus på bedring av internkontrollresultatene for 2019. Det ble videre avholdt én stedlig kontroll av lønns- og arbeidsforhold. Denne kontrollen ble gjort i samarbeid med Stavanger kommune, og gjaldt en felles rammeavtaleleverandør.

Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)

I løpet av 2018 har SLT i Sola hatt ansvar for flere kriminalitetsforebyggende prosjekter internt og eksternt. Til dette arbeidet har kommunen fått økonomisk støtte til drift fra KFK (Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging). 

I 2018 har politiet i Sola registret en økning i antall lovbrudd på 19,9 prosent, totalt 1 357 saker. 48 av sakene er anmeldte forhold der ungdom er under 18 år. Av disse er 12 personer mellom 12 og 14 år.

Det er registrert 58 voldslovbrudd i 2018 mot 45 i 2017. Narkotikasaker har hatt en oppgang av anmeldte saker fra 197 i 2017 til 282 i 2018.