6 Årsregnskap og revisjonsberetning Sola kommune
Årsregnskapet for Sola kommune er avlagt etter kommuneloven, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Det inneholder økonomiske oversikter, noter, regnskapsskjema og revisors beretning.
Regnskapet inkluderer ikke regnskap for kommunens kommunale foretak, Sola tomteselskap KF og Sola parkeringsselskap KF. Disse er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har egne styrer og avlegger separate regnskaper og årsberetninger i tråd med forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Det vises til note med transaksjoner og mellomværende eget kommunale foretak.
Vedrørende økonomiske analyser og rapporter for tjenesteområdene/virksomhetene, se kapittel 2 Økonomi.
Årets regnskap er spesifisert i regnskapsskjema 1b og 2b på samme detaljnivå som kommunestyrets vedtak av drifts- og investeringsbudsjettet. Det vil si per virksomhet for driftsregnskapet og per samlebevilgning/prosjekt for investeringsregnskapet.
Regnskapet er avlagt i henhold til organisering etter en tonivå-modell med virksomheter som resultatenheter. Politisk nivå og stabsavdelinger på rådmannsnivået er også inndelt i egne resultatenheter.
6.2 Noter Sola kommune
Note 1 Regnskapsprinsipper
Lovverket
Regnskapet er avlagt i henhold til kommuneloven, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkes-kommuner og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder utgitt av foreningen for god kommunal regnskapsskikk.
Generelle prinsipper
Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriftens § 7 gjelder følgende prinsipper: All tilgang og bruk av midler i løpet av året skal fremgå av regnskapet, og føring av tilgang og bruk direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån inntektsføres det kun den delen som faktisk er brukt. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente inntekter og utgifter skal medtas i drifts- og investeringsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter skal regnskapsføres brutto. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke fremstå med fradrag for eventuelle utgiftsposter.
Anleggsmidler og omløpsmidler
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som anleggsmidler (anskaffelseskost på minst kr 100 000 og økonomisk levetid på minst tre år). Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddels kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres som anleggsmiddel i balansen. Tilskudd til investeringer føres brutto, og det gjøres således ikke fradrag for disse ved aktivering og avskrivning av anleggs-midlene. Det foretas lineære avskrivninger, det vil si et fast avskrivningsbeløp hvert år, jamfør regnskapsforskriftens § 8. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.
Gjeld
Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jamfør § 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld.
Selvkost
På en rekke områder er selvkost satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger/gebyrer (jamfør retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). På følgende områder kreves det brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til maksimum selvkost:
- skolefritidsordning
- opphold i institusjon
- hjemmehjelpstjenester
På følgende områder kreves det brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til selvkost:
- plan- og byggesaksbehandling
- part- og delingsforretning
- vann, avløp og slam
- renovasjon
- feietjenester
Note 2 Kommunens organisering
Sola kommune er organisert etter en tonivå-modell med 42 virksomheter per 31. desember 2018, fordelt på tjenesteområdene oppvekst og kultur (32), levekår (7) og samfunnsutvikling (3).
En virksomhet er skilt ut i egen regnskapsenhet i form av selskapet Sola tomteselskap KF. Dette gjelder også Sola parkeringsselskap KF, som ble stiftet i 2018. Forøvrig er kommunen medeier i følgende interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS):
- IVAR IKS (interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk)
- Rogaland brann og redning IKS
- Stavangerregionen havn IKS
- Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS
- Sørmarka flerbrukshall IKS
- Multihallen og storhallen IKS
- Rogaland revisjon IKS
- Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS
Note 3 Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet
Veilederen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet er rammeverket for håndtering av investeringsregnskapet. Vurdering av framdrift for de enkelte investeringsprosjektene med påfølgende budsjettjusteringer ble gjort i forbindelse med budsjettoppfølginger per 30. april og 31. august 2018. Finansiering av prosjektene foretas samlet (porteføljeprinsippet) med unntak der det gis øremerkede tilskudd. Det vises til regnskapsskjema 2b der det gis en oversikt over budsjett og regnskap per 31. desember 2018 og regnskap 2017 for de enkelte prosjektene.
Note 4 Antall årsverk
Antall årsverk i kommunen de siste tre årene:
Tabell 6.4 Antall årsverk i Sola kommune
Dette gjelder hjemler som er besatt permanent eller midlertidig.
Note 5 Ytelser til ledende personer
Tabell 6.5 Ytelser til ledende personer
I tillegg kommer arbeidsgivers andel av tjenestepensjon.
Note 6 Godtgjørelse/ytelser revisor
Kommunens revisor er Rogaland Revisjon IKS. Godtgjørelse til revisjonen var på kr 1 275 413 inkludert mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 540 429 og rådgivning og lignende kr 47 785.
Note 7 Årets resultat/egenkapital-avsetninger
Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på kr 52,7 millioner og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 0. Differansen mellom netto driftsresultat og regnskapsmessig resultat gjelder interne finanstransaksjoner (jamfør hovedoversikt drift):
Tabell 6.6 Interne finanstransaksjoner drift
Det er foretatt strykninger i regnskapet for 2018 jamfør forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9 pkt 2. I henhold til f-sak 3/17 «Bruk av årlig premieavvik» møte 24. januar 2017, skulle årets positive premieavvik, inkludert arbeidsgiveravgift, avsettes til et særskilt disposisjonsfond pensjon. På grunn av behovet for å foreta forskriftsmessige strykninger, er kun deler av premieavviket avsatt på fondet, tilsvarende kr 13,6 millioner.
Investeringsregnskapet er avsluttet med et finansieringsbehov på kr 368,8 millioner og et udekket beløp på kr 0. Investeringsprosjektene er inndelt i to kategorier: Ordinære prosjekter og prosjekter med årsbevilgning. Bevilgningene til den sistnevnte gruppen blir gjort for ett år av gangen, mens bevilgningene og regnskapet til de ordinære prosjektene ses i sammenheng med det enkelte prosjekts levetid. Årlig blir det derfor fremmet en sak om refinansiering/tilleggsbevilgning for samtlige prosjekter med årsbevilgning og alle avsluttede ordinære prosjekter per 31. desember forrige år.
Følgende oversikter viser inngående balanse, årets bevegelse og utgående balanse vedrørende egenkapitalavsetninger:
Tabell 6.7 Mer/mindreforbruk drift og udekket/udisponert investeringer
Tabell 6.8 Fond, endring regnskapsprinsipper, egenkapitalavsetning og resultat
Note 8 Arbeidskapital
Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Den påvirkes av kortsiktige svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling.
Tabell 6.9 Arbeidskapital
Note 9 Kasse og bank
Innestående på kasse og bank per 31. desember 2018 var samlet kr 425,9 millioner. Ubrukte lånemidler var kr 75,8 millioner og bundne skattetrekksmidler var kr 34,3 millioner.
Note 10 Pensjonskostnader
Kommunen har kollektive pensjonsordninger (tjenestepensjonsordninger) for sine ansatte. For lærere gjennom Statens pensjonskasse og for øvrige gjennom Kommunal landspensjonskasse (KLP). For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariff-festede ytelsene som gjelder i kommunal sektor. Fremtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon, og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket, og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidige AFP-pensjoner.
Forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13 sier at det skal regnskapsføres pensjonskostnad, og at pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser skal balanseføres tatt hensyn til estimatavvik per 1. januar. I tillegg skal arbeidsgiveravgift av premieavvik (premieavvik = differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad) og av netto pensjonsforpliktelse henholdsvis kostnadsføres og balanseføres.
Premieavviket inkludert arbeidsgiveravgift får resultatmessig effekt. Sola kommune har et totalt positivt akkumulert premieavvik, inkludert arbeidsgiveravgift per 31. desember 2018, på kr 95,6 mill. Premieavvik oppstått til og med 2010 amortiseres/kostnadsføres over 15 år, premieavvik oppstått fra og med 2011 over 10 år og premieavvik oppstått fra og med 2014 over syv år. Årets premieavvik for 2018 er på kr 27,7 millioner inkl. aga. I henhold til f-sak 3/17 «Bruk av årlig premieavvik» møte 24. januar 2017, skulle årets positive premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift, avsettes til et særskilt disposisjonsfond pensjon. På grunn av strykningsbestemmelse og behovet å foreta forskriftsmessige strykninger, er kun deler av premieavviket avsatt på fondet tilsvarende kr 13,6 mill.
Tabell 6.10 Pensjonskostnader
Note 11 Kundefordringer
Kundefordringer er vurdert til pålydende kr 31,0 millioner mot kr 27,9 millioner ved forrige årsskifte. Det er foretatt avsetning for mulige tap med kr 383 000. Dette utgjør 1,2 prosent av den totale fordringsmassen. Det er også dette året justert for to store fordringer på til sammen kr 11,8 millioner som var betalt på beregningstidspunktet. Avsetningen for mulige tap utgjør 2 prosent av den justerte fordringsmassen, som over tid viser seg å være rikelig i forhold til faktiske tap.
Note 12 Varige driftsmidler
Tabell 6.11 Varige driftsmidler
*) Årets nedskrivning på anleggsgruppe "Idretts- og kulturbygg gjelder riving av bussgarasje på Tananger., jf. KRS nr. 9, pkt. 3.6.Endringen er ført mot kapitalkonto, og medfører at kommunens egenkapital er tilsvarende redusert.
Note 13 Aksjer og andeler
Tabell 6.12 Aksjer og andeler
Note 14 Innlån
*) Betalt avdrag (eksklusive formidlingslån) kr 119,1 millioner som består av følgende komponenter:
- Minimumsavdrag i følge kommuneloven § 50 nr. 7 etter forenklet modell kr 46,2 millioner.
- Tillegg utover minimum kr 29 millioner.
- Nedbetaling av byggelån (leiligheter for salg) kr 32,2 millioner.
- Avdrag fra Sola tomteselskap KF kr 11,7 millioner.
**) Rente med binding under ett år er her definert som flytende, og rente med binding ett år og mer som fast.
****) Kommunen hadde per 31.desember 2018 følgende rentebytteavtaler:
- Fire mot ordinære kommunale lån (eksklusive formidlingslån) på til sammen kr 210 millioner med utløp i perioden 2019-2022.
- Én mot formidlingslån på kr 25,9 millioner med utløp i 2021.
Formålet med sikring av ordinære lån er økt forutsigbarhet gjennom økt andel langsiktig gjeld til fastrente. Formålet med sikring av formidlingslån er å oppnå en rentegevinst. Rentebytteavtalene er forankret i punkt 6 i kommunens finansreglement.
Note 15 Utlån
Renter på lån til kommunale foretak er 3 måneder NIBOR med tillegg på 1 prosentpoeng. Kommunens fordring overfor Lyse Energi AS er et ansvarlig lån. Renten på lånet er 3 milliarder NIBOR med tillegg på 2 prosentpoeng. Sosiale lån er rentefrie lån.
Note 16 Gebyrfinansierte selvkosttjenester
Tabell 6.15 Gebyrfinansierte selvkosttjenester
*) På feiing, slam og byggesak er det pr. 31. desember fremførte underskudd som må dekkes inn de påfølgende år.
Feietjenestene kjøpes fra Rogaland brann og redning IKS.
Note 17 Transaksjoner/mellomværende egne kommunale foretak (KF)
Kommunens årsregnskap inkluderer ikke regnskap for Sola tomteselskap KF. Dette selskapet er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har eget styre og avlegger separate regnskaper og årsberetninger i henhold til Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Følgende oversikt viser transaksjoner og mellomværende:
Tabell 6.16 Transaksjoner/mellomværende egne kommunale foretak (KF)
Note 18 Uforutsette utgifter/inntekter på avsluttede investeringsprosjekter
Når det påløper utgifter og/eller inntekter på investeringsprosjekter som er regnskapsmessig avsluttet, føres disse på et eget prosjekt opprettet for dette formålet:
Tabell 6.17 Uforutsatte utgifter/inntekter på avsluttede investeringsprosjekter
Note 19 Garantisaker avsluttede investeringsprosjekter
Kommunestyret vedtok ved behandling av k-sak 34/16 Årsrapport og årsregnskap 2015 Sola kommune med kommunale foretak punkt 3.a. å avsette kr 4,5 millioner på et garantifond til dekning av garantisaker. Saldo på fondet er per 31.desember 2018 kr 3,9 millioner.
Tabell 6.18 Garantisaker avsluttede investeringsprosjekter
Note 20 Kapitalkonto
Kapitalkontoen viser den egenkapitalfinansierte delen av anleggsverdiene.
Note 21 Garantiansvar
Tabell 6.20 Garantiansvar
*) Gjelder garanti for at anlegget nyttes til idrettsformål m.m.
**) Lånet er tatt opp i 2019.
6.3 Regnskapsskjema drift Sola kommune
Regnskapsskjema 1a – totaloversikt
Oppstilling i henhold til forskriftens § 3.
Skjemaet gir en totaloversikt over kommunens frie disponible inntekter minus netto finansutgifter, korrigert for netto avsetninger og overføring til investeringsregnskapet. Dette gir “til fordeling drift”, det vil si hva kommunen har til rådighet til virksomhetene. Når en så trekker fra “sum fordelt til drift”, gir det regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. (Beløpet “fordelt til drift” finner en igjen nederst i regnskapsskjema 1b.)
Tabell 6.21 Regnskapsskjema 1a
Regnskapsskjema 1b – oversikt per ledernivå/tjenesteområde/virksomhet
Oppstilling i henhold til forskriftens § 3.
Skjemaet gir en oversikt over driftsregnskapet på samme detaljnivå som kommunestyrets vedtak av driftsbudsjettet, det vil si nettoramme per politisk nivå/rådmannsnivå/virksomhet i henhold til kommunens rammebudsjettreglement. Det er også lagt inn delsummer per tjenesteområde.
Tabell 6.22 Regnskapsskjema 1b